Fått angst under trening - tips?

[AnonymBruker]

Etter en del opplevelser som plutselig har gjenhentet meg har trening blitt veldig vanskelig.
Jeg har hatt en innmari lang pause, men nå er jeg lei - jeg elsker å trene og vil ha det tilbake.
Det er hovedsaklig løping det går i, og jeg har ikke medlemsskap som gjør at jeg kan trene f.eks styrke på et studio.

Problemet er at jeg får fryktelig sterk angst når jeg løper noen ganger.
Min gamle løperute ligger rett forbi butikken/selskapet til en som voldtok meg, og det går en liten faan i meg som sier "ikke la han vinne, du skal ikke miste løperuta di", samtidig som jeg kan miste pusten mens jeg løper forbi der.
Å bli andpusten har blitt en enorm trigger, da jeg hev etter pusten mens jeg ble voldtatt (tyngden hans knuste meg).

Jeg får hjelp og behandling, men det er ikke nok. Og jeg vil løpe igjen, jeg vil ikke miste noe av det som gir meg frihet.
Noen som har noe tips? Jeg tar absolutt hva som helst.
Må jeg bare løpe mange nok ganger til jeg kommer meg gjennom det kanskje? Er så lei meg og rådvill...

Anonymkode: 2b98b...541

[NewInTown]

Kan du ikke melde deg inn på treningssenter, og trene der? Løpe på mølla og trene litt styrke osv. Det føles jo langt mer trygt, der er det jo bestandig andre mennesker tilstedet, og du kan trene inne uten å gå forbi noen steder som gir deg angst. Og det vil også være "hjelp" der dersom du skulle få et panikkanfall eller trenge noe.

[duplexx]

4 minutter siden, NewInTown skrev:

Kan du ikke melde deg inn på treningssenter, og trene der? Løpe på mølla og trene litt styrke osv. Det føles jo langt mer trygt, der er det jo bestandig andre mennesker tilstedet, og du kan trene inne uten å gå forbi noen steder som gir deg angst. Og det vil også være "hjelp" der dersom du skulle få et panikkanfall eller trenge noe.

Takk for tips.
For det første har jeg egentlig ikke penger til det, og for det andre hender det faktisk det mannfolket også trener der... og styrkerommet er åpent, og plassert RETT FORAN møllene...

Jeg VIL så gjerne løpe ute, jeg klarer ikke godta at jeg ikke skal klare det liksom

og fuck me - der røk anonym. jaja

Endret 12. oktober 2019 av duplexx

[AnonymBruker]

Jeg får sosial angst når jeg løper for eksempel i et løp hvis noen heier på meg eller det er trengsel av publikum. Å være anpusten trigger det. Virker som kroppen forveksler hjertebanken fra treningen med angstrigget hjertebank og så bare eskalerer det. 

Jeg tror du bør begynne sakte, ikke løp forbi det stedet som trigger med en gang. Begynn andre steder. Joda, du skal ikke la voldtektsmannen bestemme din løperute, men ta et skritt av gangen. Så etterhvert kan du løpe dit, men senke tempoet og gå forbi. Ha gjerne med en venn åå småprate med, snakking kan være beroligende så lenge det er en nær. Pust med godt med magen, og forsøk å snakke og berolige deg selv.

Anonymkode: 3cd98...0c7

[NewInTown]

7 minutter siden, duplexx skrev:

Takk for tips.
For det første har jeg egentlig ikke penger til det, og for det andre hender det faktisk det mannfolket også trener der... og styrkerommet er åpent, og plassert RETT FORAN møllene...

Jeg VIL så gjerne løpe ute, jeg klarer ikke godta at jeg ikke skal klare det liksom

 og fuck me - der røk anonym. jaja

Hmm ja ser den. Da blir det litt verre. Med all angst så er det jo eksponering som er "behandlingen". Å sakte, men sikkert utsette seg for det man frykter mest. Så det å skulle løpe alene ute bør vel kanskje være målet, men du må eksponere deg selv gradvis. Ta gjerne med en venn på løpeturen de første gangen. Det er forøvrig et godt tips på generelt grunnlag; å løpe med en venn. Gjør det hele mye mer sosialt, og man blir motivert til å gjøre en god innsats. Så etter hvert når du har blitt fortrolig med å løpe litt med en venn, kan du prøve deg alene, ha telefonen lett tilgjengelig på deg, løpe litt lenger for hver gang? 

[duplexx]

3 minutter siden, NewInTown skrev:

Hmm ja ser den. Da blir det litt verre. Med all angst så er det jo eksponering som er "behandlingen". Å sakte, men sikkert utsette seg for det man frykter mest. Så det å skulle løpe alene ute bør vel kanskje være målet, men du må eksponere deg selv gradvis. Ta gjerne med en venn på løpeturen de første gangen. Det er forøvrig et godt tips på generelt grunnlag; å løpe med en venn. Gjør det hele mye mer sosialt, og man blir motivert til å gjøre en god innsats. Så etter hvert når du har blitt fortrolig med å løpe litt med en venn, kan du prøve deg alene, ha telefonen lett tilgjengelig på deg, løpe litt lenger for hver gang? 

Takk, det var for øvrig et veldig bra tips. Kanskje jeg skal starte med å legge listen veldig veldig lavt, og begynne derfra.
Det skal jeg prøve:-)

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal utfordre deg selv med å løpe akkurat denne ruten, igjen og igjen helt til angsten slipper taket. Ikke kjemp mot den, det er naturlig at du får en reaksjon, la den komme, ro ned litt når den kommer, men fortsett å løpe rolig til det går over. 

Etter hvert vil du få en mestringsfølelse, og kroppen vil skjønne at det ikke er farlig. 

Anonymkode: 46e0c...a23

[AnonymBruker]

Jeg ville løpt en annen rute til å starte med. 
Løp en annen rute helt til det å bli andpusten ikke lenger trigger så mye. 
Når du klarer bli andpusten uten at det trigger angst, så kan du begynne jobbe med stedet som trigger, endten ved å gå forbi, løpe forbi, eller løpe rett i nærheten. 
Prøver du utfordre angsten for mye, det vil si både bli andpusten, og i tillegg på ett sted som også trigger, så risikerer du utvikle angst for angst, som igjen kan gi deg angst for treningen i seg selv. 

Angst bør absolutt utfordres, eksponering hjelper veldig mye, men i små steg. Mestring er nøkkelen, og gaper du over for mye risikerer du utvikling i feil retning.  
 

Anonymkode: b1dfd...128

[duplexx]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville løpt en annen rute til å starte med. 
Løp en annen rute helt til det å bli andpusten ikke lenger trigger så mye. 
Når du klarer bli andpusten uten at det trigger angst, så kan du begynne jobbe med stedet som trigger, endten ved å gå forbi, løpe forbi, eller løpe rett i nærheten. 
Prøver du utfordre angsten for mye, det vil si både bli andpusten, og i tillegg på ett sted som også trigger, så risikerer du utvikle angst for angst, som igjen kan gi deg angst for treningen i seg selv. 

Angst bør absolutt utfordres, eksponering hjelper veldig mye, men i små steg. Mestring er nøkkelen, og gaper du over for mye risikerer du utvikling i feil retning.  
 

Anonymkode: b1dfd...128

Dit er jeg kommet nå 😞 og får meg derfor ikke ut døren med løpeklærne på. Enkle ting som små oppturer er blitt nær umulig, når jeg blir andpusten opp en bratt bakke med høy stigning kommer det en irrasjonell angst. Og fordi jeg ikke har trent på lenge blir jeg jo andpusten av ingenting 🙄

Tar til meg alt du skriver!

[AnonymBruker]

13 hours ago, duplexx said:

Dit er jeg kommet nå 😞 og får meg derfor ikke ut døren med løpeklærne på. Enkle ting som små oppturer er blitt nær umulig, når jeg blir andpusten opp en bratt bakke med høy stigning kommer det en irrasjonell angst. Og fordi jeg ikke har trent på lenge blir jeg jo andpusten av ingenting 🙄

Tar til meg alt du skriver!

Om du allerede har kommet dit at du har angst for angsten, så er det enda viktigere starte i det små. 
Start med lett jogging på ruter som ligger ett stykke unna stedet som trigger ekstra. Eventuelt ta på deg joggetøyet, og gå deg turer. 
Start med jogging på flatmark og slakke bakker, og ta pauser før du blir så andpusten at du kjenner angsten godt. Eller gå i tyngre bakker. 
Du vil få bedre kondis av å trene på flatmark, og uten å trene til du er skikkelig andpusten. 
Etterhvert som du kjenner på mestringen av å jogge på flatmark, og håndterer lett andpustenhet bra, så kan du øke på, jogge lengre, eller legge inn tyngre bakker, men øke forsiktig. 

Og husk at det kan ta tid, og det er helt greit! Veien tilbake er ofte mye lengre idet man har fått angst for angsten. 
Man må pushe seg litt, det er viktig å ikke låse seg fast i komfortsonen, men det er også veldig viktig å ikke prøve for hardt. Press deg til å kjenne litt på ubehaget, men stopp før det blir for ille. Presser man seg selv for hardt i kampen mot angst for angsten, så risikerer man at den blir kraftig forverret. 
 

Anonymkode: b1dfd...128

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har fått traumer etter overgrepet og forbinner da høy puls og trening med angst anfall (som igjen da trigger angsten din). 

Anbefaler deg å søke hjelp å få orden på tankene dine. Har hatt mye angst selv. Før var det så ille at jeg ikke våget å gå å handle alene ( utløste alltid angst anfall). 
Nå handler jeg alene med glede. Det samme gjaldt treningssenter. Angst for å trene med andre, nå har jeg funnet gleden igjen i det og. 
Jeg går på cipralex som har tatt brodden av mye, men mye egen innsats og. Jeg leser mye psykologi og hører på mange gode podcaster. 
 

jeg begynte med baby steg, og har bygget meg opp igjen. Tren på puste teknikk og NLP ( nevro lingvistisk programmering) har hjulpet meg mye. 

Anonymkode: 8b6f7...625

[AnonymBruker]

Ikke å angst for angsten hvertfall...det er vanlig. Oppsøk tingene selv om du får det.

Anonymkode: 8104a...0ee

[AnonymBruker]

For meg virker det 110% rasjonelt å IKKE løpe forbi arbeidsplassen til en som har voldtatt deg, hvis han jobber der fremdeles. Gjør han det eller ikke?

Anonymkode: a9ee9...5ab

[AnonymBruker]

Hva med å gå ruta di noen ganger? Kanskje klarer du å stoppe utenfor bygget litt? Stå i det til du kjenner pusten blir normal igjen. Gå gjerne turen sammen med noen du stoler på i starten.

Anonymkode: cd121...c6b