Reform av norsk rettsvesen

[jabx]

3 timer siden, Sirkelen skrev:

Dette gjelder i noen tilfeller, men ikke alle. Uansett må vi ta på alvor at kriminaliteten vokser og blir hardere og bedre organisert.

Løsningen på dette er å utvide barnevernet, gi dem flere ressurser og utvidede fullmakter. Barn som utsettes for ting som gjør at de blir ødelagt må reddes. Det du snakker om er å kun ta tak i symptomer på problemet, som er oppvekstvilkår for barn.

[jabx]

2 timer siden, Ichiko skrev:

Jeg har i hvertfall ett forslag: I politiet kan de begynne med å faktisk ta spesielt seksualforbrytelser på alvor, fremfor å bare snakke om det. Gudene vet hvor mange(hovedsaklig mindreårige) som får sine liv rasert hvert eneste år.

For en tid tilbake leste jeg i Aftenposten om politiets avdeling for sedelighetsforbrytelser, der de ansatte kunne fortelle at politifolk flest "ikke vil ta i slike saker med tang engang", og at de ansatte ved avdelingen ble omtalt som "jentene på sedelighet": altså kun kvinnelige ansatte. Ikke fordi menn var nektet å jobbe der, men fordi menn ikke ville jobbe der.

Dette gjenspeiler en holdning jeg har møtt på mang en gang: Seksualforbrytelser av alle slag blir sett på som et kvinneproblem, et helseproblem - som om voldtekt er noe som bare oppstår spontant hos offeret - det samme gjelder forsåvidt vold i nære relasjoner. Har opplevd å stå i skranken hos politiet og måtte legge fram mitt ærend som volds- og overgrepsoffer i alles påhør, for så å få et surt svar fra politibetjent(eller hva han nå var) at "det der får du bare se til å legge bak deg!" Og det var det.

Det har vært en stor utvidelse av politiets kapasitet på seksualforbrytelser. Problemet er at jo flere som jobber med det, desto flere saker avdekkes, og da gjerne med barn. Så da må de som jobber med seksualforbrytelser prioritere: Overgrep mot barn, eller voldtekter?

[BareEnBruker]

Det er en utfordring at straffenivået dikteres av religion, den religionen som deler verden inn i handlinger man kan noe for, og handlinger man ikke kan noe for. Den baserer seg på en tro om at mennesket har noe som ikke kan forklares ut ifra fysiske prinsipper, noe som ikke er determinert, og som utgjør deg. Dette kalles fri vilje, og sjel, og mer enn hva jeg har skrevet her, vet ikke folk om dette, annet enn at de tviholder på prinsippet. Det samme gjelder den religiøse forestillingen om at noe er rett og noe er galt.

Som kognitivt interessert metaetisk solipsist, så er jeg ikke interessert i hva som er rettferdig. Sannsynligvis kan ingen noe som helst for hvordan deres handlinger flyter rundt i verden, men hver og en av oss har behov for å tro på det, for å finne mening i gjengjeldelse, og få glede ved å ta igjen på noen som har voldt oss noe urett. Men vi kan ikke innse dette, fordi samfunnet forteller oss at noe må være rettferdig, det er ikke våre egne behov som underligger våre handlinger, men vår forståelse av rettferdighet. Hvis ikke er vi egoister, og alle mennesker må beskytte seg for å bli oppfattet som egoist, for det truer ens posisjon i flokken.

Dette betyr at vi har skapt veldig mange kunstige skiller mellom hva man kan noe for og ikke kan noe for.

En løsning er å følge hvilke mennesker du har sympati med, og hva du har fordeler av, målt på forskjellige måter, og så velge dine holdninger ut ifra et mer kynisk perspektiv.

Ut ifra et kynisk perspektiv, så er det vanskelig å si hva straffenivået skal være. Per idag, så er det slik at hovedpoenget med politiet er å opprettholde et voldsmonopol, og forhindre de som har noe å tape, fra å begå kriminalitet. Om du har et offentlig regulert yrke med lisens og klausuler som går på adferd, så risikerer du inntektsgrunnlaget resten av livet bare ved å smugle godteri. Det betyr at du har mye mer å risikere hvis du går løs på en som bryter seg inn i leiligheten din, eller angriper naboen din, eller en torpedo som går løs på naboens sønn. Om du har høyere utdannelse og er bedre bemidlet, så er din rettslige beskyttelse altså avhengig av at du flytter og kommer deg nærmere en flokk hvor du likner på de andre medlemmene, dvs vestkanten.

En som har falt ut av storsamfunnets sosiale hierarki, har mye mindre å tape. En som har mindre å tape, og samtidig er mindre fryktpreget, mer aggressiv, mer mann - den personen vil ha lite som forhindrer å bryte regler der det passer en.

Dødstraff har av den grunn liten preventiv effekt, men man blir kvitt folk! Det å bli kvitt folk har en lang rekke både positive og negative aspekter som det er vanskelig å konkludere entydig på. Men det kommer i lang tid ikke til å være rasjonelle fordeler som avgjør folkeopinionen.

[Ichiko]

14 minutter siden, jabx said:

Det har vært en stor utvidelse av politiets kapasitet på seksualforbrytelser. Problemet er at jo flere som jobber med det, desto flere saker avdekkes, og da gjerne med barn. Så da må de som jobber med seksualforbrytelser prioritere: Overgrep mot barn, eller voldtekter?

Angående det første du skriver: Vel...det har kommet på plass flere retningslinjer og regler for f.eks. tidsfrister i saksgangen, det betyr ikke at målet med disse blir nådd, eller at kvaliteten på det arbeidet som gjøres har steget:

Quote

Man er også kjent med at ikke alle distrikter – ca. to år etter ikraftsetting av politireformen – f.eks. har ansatt Fag og opplæringsansvarlig (FOA) for påtale, har gjennomført obligatorisk årlig opplæring (OÅO), og at avsnitt for seksualforbrytelser ikke er bemannet tilstrekkelig med kompetent personell. Det er en generell problemstilling at det er få, over tid, som står i etterforskingsfaget. Etterforsking generelt har hatt lav prioritet, og det er mange som kvier seg for å jobbe med sedelighetsetterforsking. Det rekrutteres i all hovedsak unge, nyutdannede og ikke erfarne etterforskere. Dette har bl.a. kommet til uttrykk i innspill til Påtaleanalysen.14 Der fremkommer også at «[f]ørstebetjentrollen er i stor grad fraværende.» Det er også en problemstilling at etterforskere lønnes reelt sett lavere enn operative mannskaper.

https://www.regjeringen.no/contentassets/987bdb793d564c418124715ada863e1d/saksflyt-rapport_jd2019.pdf

Så det er fortsatt mye som gjenstår.

Hva angår resten av innlegget ditt: Det er forferdelig at det skal være enten/eller når det burde være både/og, men må man prioritere så er det selvfølgelig viktigst å stanse overgrep mot barn. Dette gjenspeiles også i lovverket og politiets instrukser, noe som redegjøres i rapporten jeg linket til over.

Men fortsatt er det altså mye som gjenstår, og det går så sakte! Altfor mange opplever å ikke bli reddet ut av situasjonen de er i. For oss som har opplevd vold og overgrep både som barn og som voksen, er vi ikke i tvil om hva som er verst. Men selv om politiet må prioritere barna, så går det i det minste an å snakke ordentlig til en voksen volds- og overgrepsutsatt.

Det tar noen få sekunder og er helt gratis.

[Gjest Sirkelen]

Uansett burde dette debatteres mye mer i samfunnet, jeg føler at justispolitikk er langt nede på lista over prioriterte temaer.

[Gjest Sirkelen]

På 13.10.2019 den 18.55, jabx skrev:

Løsningen på dette er å utvide barnevernet, gi dem flere ressurser og utvidede fullmakter. Barn som utsettes for ting som gjør at de blir ødelagt må reddes. Det du snakker om er å kun ta tak i symptomer på problemet, som er oppvekstvilkår for barn.

Selvfølgelig må Barnevernet få ressurser og makt til å gjøre alt de kan for å redde barn som lider av dårlige oppvekstvilkår. Dette er virkelig en god investering i samfunnet.

Men det er ikke slik at alle kriminelle og «verstinger» blir fanget opp på et slikt tidlig stadium, og det er også slike som egentlig ikke har hatt en så dårlig oppvekst. De gjør bare dårlige valg som ungdom og unge voksne. Uansett sitter samfunnet igjen med problemet til slutt. Vi trenger mer politi og et raskere og mer slagkraftig rettsvesen. Og ikke minst lettere tilgang til forvaring av volds- og seksuallovbrytere. Slike er en vedvarende fare og bør ikke få flere sjanser.

[Gjest Sirkelen]

Pisking burde vært gjeninnført for mindre forbrytelser.