Småbarnslivet tar knekken på alt vi hadde sammen

[AnonymBruker]

Jeg har villet så lenge , prøvd lenge men nå tror jeg ikke det går mer . Jeg er så lei , lei av å være den eneste voksne , lei av å ta hovedansvar alene . Vi har to tette i alder , jeg tar så og si alt av våken netter , mannen våkner aldri . Vi har annen hver natt i helgene men han våkner ikke , så jeg må alltid opp å vekke han.. Det holder heller ikke å vekke en gang , han må vekkes 10-15 min og det er en kamp. 

Jeg kan aldris tole på at han tar noe med barna på natten, da jeg flere ganger har trodd han har tatt det men sitter sovende i en stol ved siden av baby sin seng osv. 

I tillegg så er han alltid sur og frekk , slenger dritt til meg når han blir vekket . Dagen etter sier han unnskyld, jeg er så lei av å bli behandlet sånn. Jeg har sagt alt dette gjør så jeg mistet følelser for han , og han ødelgger mellom oss . 

Jeg prøver prate med han , men det passer aldri for han å prate . Når barna sover vil han ha fred og ro, ikke snakke . Han vil se TV eller se iPad , eller så går han bare å legger seg . Siden han skal høre baby, sover han på sofa nærme rommet deres ( selv om det ikke funker ), og jeg i sengen alene . Jeg trives best sånn også , det er det verste . Jeg har fått så avsmak at jeg sover best alene og avstanden mellom oss har blitt en vane.

Måten han er mot meg på , gjør så jeg ikke tiltrekkes av han lenger . Jeg har prøvd terapi men han avlyser hver gang, jeg prøver prate , jeg prøver ditt og datt men nå har jeg gitt opp.. 

Jeg har sagt jeg ønsker å skilles , men han vil bli og lover endre seg osv . Jeg skjønner bare ikke hvorfor han ikke kan bidra pp netter og slutte være så ego ?! Om han virkelig vil dette , han må være like lei av å krangle som meg !! 

Han er flink ellers med barna og tar tak i husarbeid , men samarbeid ellers funker ikke. Jeg vet gresset ikke er grønnere på den andre siden.. men , jeg er så lei av å være den eneste voksne alene hver gang.. Han slapper av, drikker øl og sover , han vet jeg alltid våkner .. jeg er den som må begrense og sette foten ned med økonomien , da han ikke er flink med penger eller klarer å holde et budsjett . Jeg er lei av å ikke føle noe trygghet rundt han.. Lei av å bekymre meg for om han drikker mye, og sier fra seg ansvar eller med økonomi. Jeg er sliten. 

Jeg er for svak til å gå.. Jeg ee bare her, for barna og for jeg ønsker å bo i huset .. jeg vil barna skal ha foreldrene sine samlet. Men jeg savner så inderlig å bli sett i hverdagen , en som kan se meg i øynene når vi prater sammen, en som kan holde rundt meg , ta på meg , få meg til å føle meg bra og en jeg kan stole på med diverse . En som er min klippe og trygghet , ikke bekymring og skuffelse . 

Jeg gleder meg hver gang jeg skal bort med venninder , det er det jeg lever for . Jeg føler to små er foe mye , og mannen er grunnen, hadde han tart sik del uten krangel og drittslenging , ville alt vært så mye bedre . Han sier så mye stygt som får meg til å føle meg dårlig , og det hjelper ikke med en unnskyldning etterpå ...

Jeg er så lei så lei... Så ensomt og trist liv, og jeg klarer ikke gjøre noe med det.. Er skuffet over meg selv.. at jeg er så tafatt og svak..

Anonymkode: 80d41...d86

[Jr.Garcon]

Han hadde ingen av disse feilene og manglene før dere fikk 2 barn? 

Høres fælt ut 😕

Endret 12. oktober 2019 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

Jo, men da var det ikke så synlig og merkbart. Drakk han på kvelden , kunne han sove hvor lenge han ville dagen etter , det gikk ikke på min bekostning . Alkohol er en selvfølge for meg man bremser når man ønsker barn og får barn , det snakket vi om. Ting ble ikke som han lovet eller vi snakker om av forventinger . At vi fikk to barn , var også en del av samtalen vår , han lovet å bli bedre og ikke som erter nr 1.. Vi hadde en din periode og jeg var dum nok til å tro han hadde lært .. For jeg ville så gjerne vi skulle få dette til , jeg vet han angret på mye fra nr 1... 

Man ser andre sider av hverandre etter man fpr barn dor det kreves mer, og man må høre raus og samarbeide , men når han svikter på de tyngste tingene blir det for mye for meg ..

Anonymkode: 80d41...d86

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med å våkne opp om natten. Jeg våkner ikke av alarmer heller. Noen folk er slik, de kan de ikke gjøre noe med det. Kona mi pleier å sparke meg for å vekke meg opp

Men det han kan fikse er hvordan han behandler deg når han er våken. Ikke bli sur fordi man blir vekket, ikke avlyse terapi, og vise mer nærhet. Prøv å nevn det til han, kanskje æ vil det føre til at han oppfører seg bedre.

Anonymkode: 458d7...10a

[Jr.Garcon]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, men da var det ikke så synlig og merkbart. Drakk han på kvelden , kunne han sove hvor lenge han ville dagen etter , det gikk ikke på min bekostning . Alkohol er en selvfølge for meg man bremser når man ønsker barn og får barn , det snakket vi om. Ting ble ikke som han lovet eller vi snakker om av forventinger . At vi fikk to barn , var også en del av samtalen vår , han lovet å bli bedre og ikke som erter nr 1.. Vi hadde en din periode og jeg var dum nok til å tro han hadde lært .. For jeg ville så gjerne vi skulle få dette til , jeg vet han angret på mye fra nr 1... 

Man ser andre sider av hverandre etter man fpr barn dor det kreves mer, og man må høre raus og samarbeide , men når han svikter på de tyngste tingene blir det for mye for meg ..

Anonymkode: 80d41...d86

Skjønner 😕 er nok fort gjort å brenne seg om man tar valg basert på fagre ord og lovnader, og ikke på faktiske handlinger/oppførsel. Det er lettere å love bot og bedring, enn å faktisk endre seg.

Høres jo ut som du nesten bør stille et ultimatum - at han MÅ bli med på parterapi, og at man så får krysse for at han evner å se sine feil og jobbe for å bli en bedre partner.

[AnonymBruker]

Trodde drikkeproblemet var mindre i førsteinnlegget. Man drikker ikke masse alkohol rundt barn, spesielt ikke daglig, det kan også føre til problemer med barnevernet. Hvis han liker øl så mye, så finnes det alkoholfrie alternativer. 

Her bør du stille et ultimatum.

Anonymkode: 458d7...10a

[AnonymBruker]

Det er ikke direkte rundt barna men når de sover i helgene , så ikke hver dag. Deg har bedret seg , men det betyr jo han sover enda tyngre , og det vet han , men det blie enda mer på meg . Sårende han ikke vil prøve ta grep for å bedre situasjonen , han sier hele tiden han ikke vil vi skal gå fra hverandre osv. Skjønner ikke hvorfor han ikke tar noen grep , han føler selv han ikke er så ille.. men han må slutte med drittslenging , men det skjer ikke . 

Nå lever vi hvert vårt liv, ingen nærhet og ingenting felles enn barna. Kjenner jeg blir deprimert og savner å føle vi er sammen om noe .

Anonymkode: 80d41...d86

[AnonymBruker]

Du får det MYE bedre alene...skill deg, vær sterk...og du vil ikke angre. 

Anonymkode: 83e5e...6c8

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke direkte rundt barna men når de sover i helgene , så ikke hver dag. Deg har bedret seg , men det betyr jo han sover enda tyngre , og det vet han , men det blie enda mer på meg . Sårende han ikke vil prøve ta grep for å bedre situasjonen , han sier hele tiden han ikke vil vi skal gå fra hverandre osv. Skjønner ikke hvorfor han ikke tar noen grep , han føler selv han ikke er så ille.. men han må slutte med drittslenging , men det skjer ikke . 

Nå lever vi hvert vårt liv, ingen nærhet og ingenting felles enn barna. Kjenner jeg blir deprimert og savner å føle vi er sammen om noe .

Anonymkode: 80d41...d86

Grunnen til at han ikke vil dere skal skilles er jo fordi han har det greit nok med ting slik de er, han kommer ikke til å endre seg mye, han føler ting er trygt nå, det er balanse og det er ok.

 

Anonymkode: 83e5e...6c8

[Gjest WhisperingWind]

Gå. Barna har ingenting å vinne på å bo i et hjem der pappa behandler mor som dritt. Hva forbilde er det og hva lærer det barna om hva de skal se etter i en partner i fremtiden?

Har man et sunt forhold med likeverdighet, kjærlighet og respekt så er det én ting. Men her er det så skjevt og han er ikke villig til å endre noe. Da må du ta et valg. Leve ulykkelig, noe som også vil påvirke barna negativt. Eller finne lykken alene pg barna får en mor med overskudd, energi og som er lykkelig.

Han gidder ikke engang parterapi på FK. Jeg hadde gått uten å nøle.

[AnonymBruker]

Usj for en sladdos. Skill deg

Anonymkode: fab5f...600

[AnonymBruker]

Ikke hør på de som sier du skal gå. Mannen din oppfører seg som minst 30 % av menn gjør i den fasen der. To tette er en krise for omtrent alle forhold. 

Du må vente til babyen er minst tre år, før du får en anelse om hvordan ting kommer til å bli. Jeg forstår godt at du har det jævlig tøft. Mange menn er bare rett og slett ubrukelige i småbarnsfasen, og samfunnsforventningen om likestilling er en svær bløff. 

Jeg kjenner INGEN som var fornøyde med mannens innsats i småbarnsperioden. 

Anonymkode: a69b1...d30

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har villet så lenge , prøvd lenge men nå tror jeg ikke det går mer . Jeg er så lei , lei av å være den eneste voksne , lei av å ta hovedansvar alene . Vi har to tette i alder , jeg tar så og si alt av våken netter , mannen våkner aldri . Vi har annen hver natt i helgene men han våkner ikke , så jeg må alltid opp å vekke han.. Det holder heller ikke å vekke en gang , han må vekkes 10-15 min og det er en kamp. 

Jeg kan aldris tole på at han tar noe med barna på natten, da jeg flere ganger har trodd han har tatt det men sitter sovende i en stol ved siden av baby sin seng osv. 

I tillegg så er han alltid sur og frekk , slenger dritt til meg når han blir vekket . Dagen etter sier han unnskyld, jeg er så lei av å bli behandlet sånn. Jeg har sagt alt dette gjør så jeg mistet følelser for han , og han ødelgger mellom oss . 

Jeg prøver prate med han , men det passer aldri for han å prate . Når barna sover vil han ha fred og ro, ikke snakke . Han vil se TV eller se iPad , eller så går han bare å legger seg . Siden han skal høre baby, sover han på sofa nærme rommet deres ( selv om det ikke funker ), og jeg i sengen alene . Jeg trives best sånn også , det er det verste . Jeg har fått så avsmak at jeg sover best alene og avstanden mellom oss har blitt en vane.

Måten han er mot meg på , gjør så jeg ikke tiltrekkes av han lenger . Jeg har prøvd terapi men han avlyser hver gang, jeg prøver prate , jeg prøver ditt og datt men nå har jeg gitt opp.. 

Jeg har sagt jeg ønsker å skilles , men han vil bli og lover endre seg osv . Jeg skjønner bare ikke hvorfor han ikke kan bidra pp netter og slutte være så ego ?! Om han virkelig vil dette , han må være like lei av å krangle som meg !! 

Han er flink ellers med barna og tar tak i husarbeid , men samarbeid ellers funker ikke. Jeg vet gresset ikke er grønnere på den andre siden.. men , jeg er så lei av å være den eneste voksne alene hver gang.. Han slapper av, drikker øl og sover , han vet jeg alltid våkner .. jeg er den som må begrense og sette foten ned med økonomien , da han ikke er flink med penger eller klarer å holde et budsjett . Jeg er lei av å ikke føle noe trygghet rundt han.. Lei av å bekymre meg for om han drikker mye, og sier fra seg ansvar eller med økonomi. Jeg er sliten. 

Jeg er for svak til å gå.. Jeg ee bare her, for barna og for jeg ønsker å bo i huset .. jeg vil barna skal ha foreldrene sine samlet. Men jeg savner så inderlig å bli sett i hverdagen , en som kan se meg i øynene når vi prater sammen, en som kan holde rundt meg , ta på meg , få meg til å føle meg bra og en jeg kan stole på med diverse . En som er min klippe og trygghet , ikke bekymring og skuffelse . 

Jeg gleder meg hver gang jeg skal bort med venninder , det er det jeg lever for . Jeg føler to små er foe mye , og mannen er grunnen, hadde han tart sik del uten krangel og drittslenging , ville alt vært så mye bedre . Han sier så mye stygt som får meg til å føle meg dårlig , og det hjelper ikke med en unnskyldning etterpå ...

Jeg er så lei så lei... Så ensomt og trist liv, og jeg klarer ikke gjøre noe med det.. Er skuffet over meg selv.. at jeg er så tafatt og svak..

Anonymkode: 80d41...d86

Jeg kunne ha skrevet dette innlegget selv 😐 vinhar ikke baby lenger. Yngste er 2,5 år. Men det har ikke blitt bedre dessverre.. Jeg holder ut kun for å slippe å flytte og for at barna kun skal ha ett hjem. 

Anonymkode: fb7b4...ca0

[Gjest BangersBeans&Mash]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke hør på de som sier du skal gå. Mannen din oppfører seg som minst 30 % av menn gjør i den fasen der. To tette er en krise for omtrent alle forhold. 

Du må vente til babyen er minst tre år, før du får en anelse om hvordan ting kommer til å bli. Jeg forstår godt at du har det jævlig tøft. Mange menn er bare rett og slett ubrukelige i småbarnsfasen, og samfunnsforventningen om likestilling er en svær bløff. 

Jeg kjenner INGEN som var fornøyde med mannens innsats i småbarnsperioden. 

Anonymkode: a69b1...d30

Jeg kjenner MANGE som opplever sin mann som superpappa i småbarnstida, og det er inkludert meg selv. Du kan ikke unnskylde menn på den måten her. Det er ikke greit å bare si at menn typisk ikke hjelper til, og la det gå.. Pappan er da like avsvarlig for barnet, men mødre må slutte å la de sløve pappaene få styre på.

[QBee]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke hør på de som sier du skal gå. Mannen din oppfører seg som minst 30 % av menn gjør i den fasen der. To tette er en krise for omtrent alle forhold. 

Du må vente til babyen er minst tre år, før du får en anelse om hvordan ting kommer til å bli. Jeg forstår godt at du har det jævlig tøft. Mange menn er bare rett og slett ubrukelige i småbarnsfasen, og samfunnsforventningen om likestilling er en svær bløff. 

Jeg kjenner INGEN som var fornøyde med mannens innsats i småbarnsperioden. 

Anonymkode: a69b1...d30

Min erfaring stemmer med dette. Hadde det ganske likt som deg i nattevåk-fasen TS.

Nå har vi barn på 7, 11 og 2. Fortsatt våkner jeg som regel dersom det er noe på natt, men tiden da det er så ofte at man blir helt utslitt er heldigvis over. Det er mannen som lager middag, gjør lekser med dem, kjører på fotballtrening og -kamper. Tar sykt-barn dager, står opp i helgene osv. Vi er temmelig likestilte nå. 

Synes selvfølgelig ikke det er riktig at en skal ta hele belastningen på natt, det er forferdelig slitsomt og man bør prøve å finne en løsning (om det er at mannen legger seg inne med barnet noen netter og du sover med ørepropper eller lignende f.eks). Men veldig glad at jeg ikke brøt opp familien vår over det. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, BangersBeans&Mash skrev:

Jeg kjenner MANGE som opplever sin mann som superpappa i småbarnstida, og det er inkludert meg selv. Du kan ikke unnskylde menn på den måten her. Det er ikke greit å bare si at menn typisk ikke hjelper til, og la det gå.. Pappan er da like avsvarlig for barnet, men mødre må slutte å la de sløve pappaene få styre på.

Jeg forsøker ikke å unnskylde dem, men fortelle litt om at virkeligheten faktisk ikke er slik vi trodde den var da vi fikk barn. Glad den er slik for deg, da. Du er heldig!

Mitt poeng var vel bare at de eneste jeg ser rundt meg som ikke slet ekstremt i småbarnstiden, er de forholdene der mor ikke jobbet og dermed tok hovedansvar. 

Det er normalt å slite i småbarnstiden. Og dessverre er mannen til Ts sin oppførsel, også normal. Ufair, kjip, dustete men likevel normal. 

Anonymkode: a69b1...d30

[AnonymBruker]

Synd å si, men det er riktig i 90% av tilfellene 👆 menn som stiller opp og skjønner særlig mye i babytiden og før barn lærer å kommunisere verbalt, er i fåtall. Kvinner har en helt annen natur og innstilling. 

Anonymkode: 67a9c...22a

[Gjest WhisperingWind]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke hør på de som sier du skal gå. Mannen din oppfører seg som minst 30 % av menn gjør i den fasen der. To tette er en krise for omtrent alle forhold. 

Du må vente til babyen er minst tre år, før du får en anelse om hvordan ting kommer til å bli. Jeg forstår godt at du har det jævlig tøft. Mange menn er bare rett og slett ubrukelige i småbarnsfasen, og samfunnsforventningen om likestilling er en svær bløff. 

Jeg kjenner INGEN som var fornøyde med mannens innsats i småbarnsperioden. 

Anonymkode: a69b1...d30

Mannen min stilte opp lik linje fordi han er en voksen mann og han var like ansvarlig for sitt eget avkom som mor. Han innså at han faktisk måtte stille opp mer enn før fordi det var jeg som gjorde den tyngste jobben med å faktisk lage et menneske, påkjenningen ved å føde og å måtte være primæromsorgspersonen frem til ammingen avtok.

Skulle bare mangle at han ikke stilte opp på netter, ofret fritid for å la meg puste mellom slagene og løpe ut å kjøpe Pepsi Max på natten om jeg plutselig trengte det. 

Jeg hadde aldri godtatt at «fordi han er mann» så er det ok å gi faen. 

 

 

Endret 12. oktober 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Noen menn kan ikke passe på babyer og har ikke instinktdt som vi har ts. Mannen her var helt lik. Skulle passe baby og la seg ned og sov. Baby kunne blitt oppriktig skadet men kom fra hendelsen uskadet. Utenom sjokket da. Stoler ikke på menn og pass av barn da de er for egosentriske til å fatte at de må være våkne

Anonymkode: a8af3...121

[AnonymBruker]

Synes det er drøyt å gi råd om at man skal skille seg fra personen man har to små barn med, den ene er bare baby ennå! Det er unntakstilstand i forholdet og dersom det ikke er vold i bildet bør man virkelig forsøke alt for å få det til å fungere i den fasen av småbarnslivet. Akkurat som det skulle bli noe bedre av å gå fra han, se barna sine bare deler av tiden, være totalt alene med barna, barna må dele bosted og være skilsmissebarn. Det bør være svært tungtveiende grunner for at man går så drastisk til verks i denne fasen i min mening. Skulle alle som sliter med slike problemer i småbarnsfasen gå fra hverandre hadde det ikke vært mange barn som fikk bo sammen med begge foreldrene sine. 

Anonymkode: a0988...9f3