Mannen blir sur når barnet våkner om natten...

[AnonymBruker]

Har en gutt på 1.5 år som har netter der han våkner opptil 6 ganger om natta. 6.gangen var kl 03.00 i natt, og da våknet han og var helt hysterisk, mannen som ligger på siden av senga hans prøvde først å roe ned, men han ble fort oppgitt og la han ned og var sur å streng imot barnet. Da tok så klart jeg over og løftet opp barnet mitt og trøstet for han ble verre etter at mannen var så streng. Barnet skrek på innpust og klarte ikke å roe seg, var sånn før mannen ble sur, men ble kanskje enda verre på å få roet ned etter han var sånn. Det er sjelden mannen er sånn, men en sjelden gang i de situasjonene man absolutt skal være kjærlig så er han det stikk motsatte.. jeg blir så sur og lei meg av at han oppførte seg sånn i lang tid etterpå, fordi det sitter godt i! Han må lære seg å takle sånne situasjoner på en bedre måte! Jeg synes jo bare synd på barnet mitt når han våkner og er så hysterisk så hadde aldri kunne blitt sur for det!! Han takler også dårlig i de situasjonene han skal bytte bleie og hun ikke ligger i ro, ser på han at han må ta seg sammen for å ikke bli for sur, bevegelsene når han stritter han imot når han prøver å snu seg viser tydelig sinne og frustrasjon! Har prøvd å forklare at han må snakke rolig og få han til å tenke på andre ting, gi han noe å holde på med å snakke på en nysgjerrig måte om den tingen så han også vil holde på med den tinger vi gir han for at han skal ligge rolig.. veldig kjipt å tenke på at hvis jeg ikke er til stede en natt og han blir sånn så blir situasjonen for han veldig kjipt kontra hvis jeg er hjemme og tar meg av dette fordi at far blir sur og streng. Er så sur på han nå, og har sagt ifra om dette når det skjedde for en god stund siden, men så skjer det samme igjen!! Selv om man er trøtt og lei oppvåkningen så kan man ikke reagere sånn! Det er ikke greit!! Vet ikke hvordan jeg skal få han til å bli bedre i situasjonene..

Anonymkode: 4f666...6be

[AnonymBruker]

Kjedelig dersom du må roe både barnet og mannen..utrolig hva kvinner klarer å holde ut. Søvnmangel er vanskelig for mange, spesielt dersom hverdagen i tillegg er stressende.

mann

Anonymkode: 104bc...1cb

[AnonymBruker]

Hadde også blitt sur om jeg måtte dele seng med en 1.5 åring natt etter natt som våkner. Dersom jeg forstår det riktig så samsover dere? Kanskje mannen er lei av det? Kan man kanskje få barnet over i annen seng, evnt at du og mannen ligger på gjesterom/stue annenhver natt slik at begge ikke våkner og blir trøtte? Søvnmangel er jo helt forferdelig.

Anonymkode: 2467b...482

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kjedelig dersom du må roe både barnet og mannen..utrolig hva kvinner klarer å holde ut. Søvnmangel er vanskelig for mange, spesielt dersom hverdagen i tillegg er stressende.

mann

Anonymkode: 104bc...1cb

Går greit å må roe ned barnet. Er vel kun den skuffelsen over hvordan mannen håndterer situasjonen jeg blir oppgitt av. Han prøver heller ikke lenge før han blir sur og lei, så tar jeg over. Ja, jeg skjønner at han er trøtt og lei, men det er jo akkurat det samme for meg og man kan ikke reagere sånn imot barnet selv om man er trøtt😕

Anonymkode: 4f666...6be

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hadde også blitt sur om jeg måtte dele seng med en 1.5 åring natt etter natt som våkner. Dersom jeg forstår det riktig så samsover dere? Kanskje mannen er lei av det? Kan man kanskje få barnet over i annen seng, evnt at du og mannen ligger på gjesterom/stue annenhver natt slik at begge ikke våkner og blir trøtte? Søvnmangel er jo helt forferdelig.

Anonymkode: 2467b...482

Ungen sover i egen seng ved siden av vår seng ja. Han våkner ikke så mange ganger så ofte, er som regel 1-2 oppvåkninger. Men en sjelden gang opptil 6. Og er ikke så ofte ungen vår er så hysterisk og ikke vil legge seg igjen. Så han har ikke noe grunn til å være så lei at han blir sur. vi har tenkt tanken på å flytte barnet på eger rom, men han virker veldig redd og var for å sove alene, så derfor har vi ikke gjort det enda.

ts

Anonymkode: 4f666...6be

[AnonymBruker]

Er ikke alle som takler lite søvn, så bra. Jeg kan ofte miste tålmodigheten om jeg er trøtt og på natta.

Anonymkode: b667d...e75

[Palma]

Nattskrekk??

[Antoinette]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg skjønner at han er trøtt og lei,

du gjør tydeligvis ikke det

men det er jo akkurat det samme for meg

jobber du?

og man kan ikke reagere sånn imot barnet selv om man er trøtt😕

jo det kan man, det er normalt når man lider av søvnmangel

Anonymkode: 4f666...6be

Du og barnet flytter inn på et annet rom. Dessuten bør en gutt på halvannet år ut av foreldrenes soverom uansett.

Endret 11. oktober 2019 av Antoinette

[AnonymBruker]

Dere må jo flytte en på 1,5 år over på eget rom. Det kan løse mange ting.

Anonymkode: 30541...e19

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Antoinette skrev:

Du og barnet flytter inn på et annet rom. Dessute  bør en gutt på halvannet år ut av foreldrenes soverom uansett.

Nå er ikke hver natt sånn! Det er sjelden det blir sånn! Hadde der vært ofte så hadde jeg skjønt st han blir kjempe lei. 
 

Ja, jeg jobber

han lider ikke av søvnmangel, som sagt så er nettene som regel bra hver natt. Er en sjelden gang nettene blir sånn. 
 

Vi har gjort det sånn som vi tror er best for barnet, fordi han virker å være redd når han blir lagt på kvelden og av og til om natten. Derfor ligger han ved siden av oss enda. Tørr ikke å tenke på hvor ille det hadde vært om han itilegg lå alene..

ts

Anonymkode: 4f666...6be

[AnonymBruker]

https://www.telegraph.co.uk/news/health/children/8854674/Babies-should-sleep-in-mothers-bed-until-age-three.html

Mannen bør flytte på eget rom. Så er han uthvilt om morgenen og takler livet bedre. Da er han også i stand til å avlaste deg så du kan ta igjen litt tapt søvn med en ettermiddagslur. 

Graviditet bygger om kvinnehjernen til å bl.a takle søvnmangel bedre, menn har ikke den fordelen. Så det er naturlig at han blir irritert i halvdøvne, mens du reagerer mer empatisk. 

Å måtte reise deg å gå inn på et annet rom for å roe ungen flere ganger hver natt er jo oppskrift på idioti, så dropp det til hun blir større og sover bedre. Samsoving er definitivt den beste løsningen her.

Anonymkode: b44e9...891

[Sirah]

Ikke alle takler søvnmangel bra dessverre. Det er ikke greit det mannen din gjør, men det er nok et resultat av lang tid med forstyrret søvn. Hva om mannen sover en annen plass noen dager i uken så han får sovet ut? Så kan du gjøre det de nettene du trenger det.

[AnonymBruker]

Du sier at det ikke skjer så ofte. Men du synes at det aldri bør skje? 

Ingen er perfekte, alle kan være utålmodig og ha kort lunte en gang i blant. Absolutt ingen reagerer perfekt på ens barns handlinger / tilnærminger til en hver tid. Selv om du takler oppvåkning om natten veldig bra, så er det ikke sånn at alle gjør det. Kanskje det er noe annet som du takler dårlig, som din mann ikke har problemer med. Så hva er det som er så ille? Tror du at barnet tar skade av det? 

Anonymkode: 1421f...4ca

[AnonymBruker]

Det kan hende det går helt fint å få han på eget rom. Mitt barn våknet HELE TIDEN på vårt rom, ofte sår og hysterisk gråt. Så fikk hun eget rom, og sov natten gjennom. Hun våknet av våre lyder på rommet og ble redd, og det ble mye bedre når det faktisk var helt rolig rundt henne når hun sov. 

Anonymkode: 05e91...afe

[AnonymBruker]

Dere burde ha flyttet barnet på eget rom for lenge siden. At dere sover på samme rom fører til dårligere søvnkvalitet og hyppigere oppvåkninger for dere alle. 
 

Jeg samsov med mine barn gjennom hele babytiden, så jeg er ingen motstander av samsoving. Men barnet ditt er 1,5 år. Å vente så lenge med eget rom skaper også problemer, og det blir verre og verre jo lengre dere venter. 
 

Sett senga på eget rom. Ha en madrass eller enkeltseng på samme rommet, så du kan legge deg der hvis nettene blir ille. Barnet tilpasser seg, og alle får sove bedre. 

Anonymkode: bf984...282

[AnonymBruker]

Et spørsmål til dere kvinner som forventer at menn skal være like omsorgsfulle og kjærlige mot deres felles barn som dere selv er:

Har dere noen gang tenkt på hvilke forutsetninger mannen har for å kunne være omsorgsfull og kjærlig? Har dere tenkt på hvor forskjell oppvekst menn og kvinner har fått?

Jeg mener, jeg er selv 30 år, altså var jeg barn på 90-tallet da vi var langt forbi å skulle slå barna våre som en del av oppveksten i Norge, men jeg er emosjonelt oppdratt på en helt annen måte enn min yngre søster. Og dette baserer seg utelukkende på kjønn, har ingenting med våre personligheter å gjøre. Jeg er oppdratt mye kaldere enn min søster, for å kunne møte samfunnet slik som en tradisjonell mann har skullet.

Hvordan skal da en kvinne kunne forvente at jeg kan behandle et barn nøyaktig likt som henne? Jeg har tross alt evnen til å avfeie ting på måten som kvinner ikke har, pga min oppdragelse.

Tenk litt på dette når dere blir sure på mannen deres for at han ikke er lik som dere.

Anonymkode: 9ec9f...b09

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere burde ha flyttet barnet på eget rom for lenge siden. At dere sover på samme rom fører til dårligere søvnkvalitet og hyppigere oppvåkninger for dere alle. 
 

Jeg samsov med mine barn gjennom hele babytiden, så jeg er ingen motstander av samsoving. Men barnet ditt er 1,5 år. Å vente så lenge med eget rom skaper også problemer, og det blir verre og verre jo lengre dere venter. 
 

Sett senga på eget rom. Ha en madrass eller enkeltseng på samme rommet, så du kan legge deg der hvis nettene blir ille. Barnet tilpasser seg, og alle får sove bedre. 

Anonymkode: bf984...282

Jeg tre barn selv og det du snakker om har vært prøvd på alle tre fra mellom 9 måneder og 15 måneder. Funket aldri, selv ikke med oppfølging av helsestasjon mtp søvn. 

Det som fungerte var dog å la barna sove på vårt rom i egen seng til de var 2. Kjenner så mange som gjorde som du, og når barna er 5 år kommer de fortsatt inn på foreldrenes rom om natten, ofte pga utrygghet. Når ungene mine fikk eget rom har de kanskje kommet inn på vårt rom 3 ganger hver, og det var alltid i forbindelse med sykdom. 

Anonymkode: 26ae0...189

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tre barn selv og det du snakker om har vært prøvd på alle tre fra mellom 9 måneder og 15 måneder. Funket aldri, selv ikke med oppfølging av helsestasjon mtp søvn. 

Det som fungerte var dog å la barna sove på vårt rom i egen seng til de var 2. Kjenner så mange som gjorde som du, og når barna er 5 år kommer de fortsatt inn på foreldrenes rom om natten, ofte pga utrygghet. Når ungene mine fikk eget rom har de kanskje kommet inn på vårt rom 3 ganger hver, og det var alltid i forbindelse med sykdom. 

Anonymkode: 26ae0...189

Jeg kjenner mange med samme historie som meh, hvor barnet fikk eget rom mellom 6-10 måneder, og de kommer aldri inn på rommet vårt om natten. 

Anonymkode: 05e91...afe

[AnonymBruker]

Vi har blitt enige om å prøve eget rom imorgen. Blir han mer redd å hysterisk så flytter vi han bare tilbake. Jeg skal gå til han hvis han våkner. Kanskje kan det jo faktisk hende at han våkner mindre, fordi det blir helt stille hvis han får sove alene. Takk for tips. Trenger nye innspill og råd og erfaring fra andre noen ganger.

ts

Anonymkode: 4f666...6be

[AnonymBruker]

Har dere sex med en 1.5 åring I samme rom 🤮

Anonymkode: e28e1...698