Blid godgutt har blitt sur 18-åring!

[AnonymBruker]

Han er en pliktoppfyllende og snill gutt, alltid glad og fornøyd. Så jeg trodde at vi slapp unna tenårenes mutthet. Men etter at han fylte 18 i våres, er han sur, mutt og kverulerende. 

Hvordan takle dette/hjelpe ham? Eller barw ignorere det? Når går det over?

Anonymkode: 8fb5a...5cc

[AnonymBruker]

Jeg var nye sur og mutt rundt 18-årsalderen. For min del husker jeg det handlet om at jeg følte foreldrene mine hadde veldig mange krav til meg, og at all kommunikasjon handlet om alt jeg ikke hadde gjort og alt jeg ikke orket, og lite om hva jeg fikk til og hva jeg var god på.

Får han nok positiv oppmerksomhet? Jeg tror det er vanlig å tenke at 18-åringer er såpass gamle at de ikke lenger trenger klemmer, skryt og oppmuntring. Så man glemmer litt den positive oppmerksomheten og maser heller om lekser og rommet som må ryddes. Men i realiteten er de fleste ungdommer usikre, stressa, overveldet og trenger en god klem mer enn noen gang. 

Anonymkode: be92c...ec5

[AnonymBruker]

Begynn med å omtale ham og tenke på ham som ungdom, ung voksen. En helt vanlig ungdom. Husk at han har kanskje vært en uvanlig medgjørlig tenåring til nå, det skulle bare mangle at han endrer seg noe. 

Jeg har aldri møtt noen som har vært "en blid godgutt" fra de er 11 til de er 21. Noen mutte, "sure" barn åpner seg opp og blir rent hyggelige i 17-års alderen. Andre ikke. Noen blir sinte, noen mer stille. Mer kverulerende er vel definisjonen på en tenåring. 

Du får nok aldri akkurat den blide godgutten din tilbake, men blid, det blir han nok igjen. 

Har du så store problemer med å takle det da? 

Anonymkode: f52ec...f21

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Begynn med å omtale ham og tenke på ham som ungdom, ung voksen. En helt vanlig ungdom. Husk at han har kanskje vært en uvanlig medgjørlig tenåring til nå, det skulle bare mangle at han endrer seg noe. 

Jeg har aldri møtt noen som har vært "en blid godgutt" fra de er 11 til de er 21. Noen mutte, "sure" barn åpner seg opp og blir rent hyggelige i 17-års alderen. Andre ikke. Noen blir sinte, noen mer stille. Mer kverulerende er vel definisjonen på en tenåring. 

Du får nok aldri akkurat den blide godgutten din tilbake, men blid, det blir han nok igjen. 

Har du så store problemer med å takle det da? 

Anonymkode: f52ec...f21

Får nok aldri tilbake den blide godgutten? Jo det kan veldig godt hende. Husker broren min hadde et par år på videregående når han var 18/ 19 år der han var skolelei og dritsur. Når han ble lærling ble han akkurat som før igjen 😊

Anonymkode: 0a71c...8d0

[Gjest ana0603]

Du burde få ham til å trene et eller annet

[Sensi]

Jeg har ingen erfaring. Men jeg tenker at var han blid godgutt som liten så blir han blid godgutt igjen. Også støtter jeg hun som minnet om positiv oppmerksomhet. 

[AnonymBruker]

Kan det være noe annet som har ført til endret personlighet?
Cannabis eller noe annet?

Sier ikke at det er det, men det var slik jeg oppdaget at datteren min hadde begynt med narkotika. 

Gjorde en ransakelse på rommet hennes når hun ikke var hjemme og lengst inn i skuffen i sengen, inne i sekken til en kosebamse fant jeg noe urovekkende greier og alt gikk så opp for meg. 

Anonymkode: 70a48...4d5

[AnonymBruker]

Behandler du han fortsatt som et barn? Han hadde kanskje forventing om å bli behandlet som en voksen når han ble 18, og er skuffet over at det ikke skjedde.

Anonymkode: d700c...f89

[AnonymBruker]

Blæh, verste jeg vet er foreldre som omtaler barna sine som sure, late eller andre ord. Sorry ass, men det er ikke så enkelt. Barna deres er mer kompliserte enn som så. 

Hvis foreldrene mine ikke hadde kalt meg lat og stridig, og heller tatt meg på alvor, så hadde jeg fått ADHD-diagnose som barn, istedet for når jeg var en knekt 30åring.

Anonymkode: 6c034...b65

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut. Han begynner antagelig å bli lei av å bo hjemme. 

Anonymkode: b9ffd...efd

[AnonymBruker]

Holdt ut, det er bare en fase. 

Anonymkode: c60c1...a88