Jeg har blitt tante, familien har blitt utvidet med noen unger og jeg hater det..

[AnonymBruker]

I løpet av de siste åra har det ploppet ut noen unger i denna familien og jeg virkelig hater det.. 

vi var en litt forkrøpla gjeng til å begynne med, men etter at disse unga kom har hele den lille «balansen» som var der blitt fullstendig borte.. 

foreldre som har blitt enda gærnere fordi de har blitt besteforeldre, og det som var lite samhold i familien før er blitt ikke-eksisterende, vi har null kontakt. 

jeg hadde trodd at de unga skulle ha motsatt effekt, føre oss litt nærmere hverandre, men det er heller det stikk motsatte som har skjedd.

nei, jeg lengter tilbake da det var nogenlunde balanse i denna familien og dissa unga ikke var her. 

Anonymkode: efe1d...224

[AnonymBruker]

La meg gjette: du er yngst og har tidligere fått all oppmerksomhet og nå har du konkurranse?

Bli voksen da. Hvis du vil ha kontakt så kan du initiere det selv. Inviter på middag eller søndagstur.

Anonymkode: a8597...c01

[Gjest O.G.]

Hjelpes TS, du er virkelig full av deg selv.

[AnonymBruker]

Akkurat det samme her.

Det som før var koselige familiemiddager er nå kun unger-unger-unger. For meg som ikke liker unger blir disse middagene nå uutholdelige. Og bestemor (min mor) gir 100% av oppmerksomheten til ungene. Sist hadde jeg f.eks fått ny jobb, men ikke et eneste spørsmål om det. Kun dulling, dalling, hvinelyder og snakke med sånn høy, lys og irriterende stemme.

Anonymkode: 516ba...7b4

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La meg gjette: du er yngst og har tidligere fått all oppmerksomhet og nå har du konkurranse?

Bli voksen da. Hvis du vil ha kontakt så kan du initiere det selv. Inviter på middag eller søndagstur.

Anonymkode: a8597...c01

Totalt feil, jeg er faktisk eldst og inviterte til alt fra juleverksted til sankthansfeiring, men ikke noe tilbake så så lite satte de pris på det. Utakk er livets lønn. 

Anonymkode: efe1d...224

[AnonymBruker]

Sånn er det å bli voksen. Da er det barna som får dullinga. De fleste tilpasser seg. 

Anonymkode: 08f96...20a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Totalt feil, jeg er faktisk eldst og inviterte til alt fra juleverksted til sankthansfeiring, men ikke noe tilbake så så lite satte de pris på det. Utakk er livets lønn. 

Anonymkode: efe1d...224

Og på hvilken måte er dette barna du er tante til sin feil?

Anonymkode: a8597...c01

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det samme her.

Det som før var koselige familiemiddager er nå kun unger-unger-unger. For meg som ikke liker unger blir disse middagene nå uutholdelige. Og bestemor (min mor) gir 100% av oppmerksomheten til ungene. Sist hadde jeg f.eks fått ny jobb, men ikke et eneste spørsmål om det. Kun dulling, dalling, hvinelyder og snakke med sånn høy, lys og irriterende stemme.

Anonymkode: 516ba...7b4

Takk Gud 🙌🙏 akkurat sånn her.. i det de unga kom så stoppa alt annet å eksistere 🤔🤔🤔 da kan jeg ihvertfall si at du ikke er alene.. da har du og jeg det likt. Trøsteklem fra en i samme båt til en annen 🙂

Anonymkode: efe1d...224

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er det å bli voksen. Da er det barna som får dullinga. De fleste tilpasser seg. 

Anonymkode: 08f96...20a

Så man skal ikke ha vanlig familiekontakt når det kommer unger inn i bildet??? Da er alt annet likegyldig🤔🤔🤔🤔 spesielt... 

Anonymkode: efe1d...224

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og på hvilken måte er dette barna du er tante til sin feil?

Anonymkode: a8597...c01

Jeg har ikke sagt at det er barna sin feil.. jeg har sagt at jeg hater at vi har fått barn inn i familien.. det er to vidt forskjellige ting.. 

Anonymkode: efe1d...224

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke sagt at det er barna sin feil.. jeg har sagt at jeg hater at vi har fått barn inn i familien.. det er to vidt forskjellige ting.. 

Anonymkode: efe1d...224

Men de er årsaken til din ulykke, i hvert fall slik du beskriver det. Og det er dem du er sjalu på. 

Vel, de er her. Og kommer til å være en del av familien. Vil anbefale deg å snu fokuset. Ungene er ikke grunnen til dårlig samhold i familien, det er de voksne. Hva om du bare tar en prat med dem at du ønsker mer kontakt?

Anonymkode: a8597...c01

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Vi hadde en ganske tøff overgang fra foreldre og voksne barn uten unger, til noen med noen uten unger, til alle har barn. Det har tatt noen år å finne nye roller og tid til de voksne samtalene, men barna tar naturlig nok fortsatt mest plass og fokus. Er dere noen ganger sammen uten barna? Vi har stor suksess med at barn legges og de voksne blir sittende med et glass vin eller to og snakke. Alternativt møtes noen voksne til en konsert, et foredrag e.a. Men det krever innsats og vilje til å gi de voksne plass. Er de andre interessert i dette, eller er du alene om behovet? Og husk at når ungene vokser til blir det igjen mye tid og plass til voksensamtaler

Anonymkode: da2d8...d5a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men de er årsaken til din ulykke, i hvert fall slik du beskriver det. Og det er dem du er sjalu på. 

Vel, de er her. Og kommer til å være en del av familien. Vil anbefale deg å snu fokuset. Ungene er ikke grunnen til dårlig samhold i familien, det er de voksne. Hva om du bare tar en prat med dem at du ønsker mer kontakt?

Anonymkode: a8597...c01

Tro meg, jeg har forsøkt å prate med de voksne til jeg ble blå i ansiktet.. som sagt vi var en forkrøpla gjeng også før de unga, så vi er en spesiell «bunsh».. det nytta ikke så ga til slutt opp.. 

trodde barn var litt som hunder, (altså en liten spøk), men at de skapte litt samhold og liv og røre, men her har det gått fra vondt til helvete.. 

i prosessen når de ungene kom så har familien drevet enda lenger unna hverandre.

Anonymkode: efe1d...224

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det samme her.

Det som før var koselige familiemiddager er nå kun unger-unger-unger. For meg som ikke liker unger blir disse middagene nå uutholdelige. Og bestemor (min mor) gir 100% av oppmerksomheten til ungene. Sist hadde jeg f.eks fått ny jobb, men ikke et eneste spørsmål om det. Kun dulling, dalling, hvinelyder og snakke med sånn høy, lys og irriterende stemme.

Anonymkode: 516ba...7b4

Du møter deg selv i døra når du selv får barn. Bare vent 😛 du blir sikkert provosert av å lese svaret mitt, men du kommer til å synes det er utrolig kjekt å se babyen din få oppmerksomhet av bestemor.

Anonymkode: 09148...d26

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er barna? Vi hadde en ganske tøff overgang fra foreldre og voksne barn uten unger, til noen med noen uten unger, til alle har barn. Det har tatt noen år å finne nye roller og tid til de voksne samtalene, men barna tar naturlig nok fortsatt mest plass og fokus. Er dere noen ganger sammen uten barna? Vi har stor suksess med at barn legges og de voksne blir sittende med et glass vin eller to og snakke. Alternativt møtes noen voksne til en konsert, et foredrag e.a. Men det krever innsats og vilje til å gi de voksne plass. Er de andre interessert i dette, eller er du alene om behovet? Og husk at når ungene vokser til blir det igjen mye tid og plass til voksensamtaler

Anonymkode: da2d8...d5a

Barna er rundt barnehage/tidlig skolestadiet.. 

senarioet du fremstiller høres bra ut, eneste her er at de voksne ønsker ikke kontakt med oss utenom det helt obligatoriske i en familie.. de vil heller pleie venner, hobbyer, reiser, selvrealisering osv osv.. vi er null interessante for de.. 

det jeg mener med at balansen er brutt er at disse som har fått barn var egosentriske allerede før de fikk barn, men da hadde vi ihvertfall et litt bedre forhold til våre foreldre (altså de som har blitt besteforeldre) da de ikke var interessante for de som har nå har fått barn.. nå får de som har fått barn fritt spillerom og avstanden i familien har aldri vært større enn nå. Jeg hadde trodd at de som fikk barn søkte litt mer mot familie, men det var snarere tvert imot. Gapet har aldri vært større. 

Anonymkode: efe1d...224

[Gjest ti10]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tro meg, jeg har forsøkt å prate med de voksne til jeg ble blå i ansiktet.. som sagt vi var en forkrøpla gjeng også før de unga, så vi er en spesiell «bunsh».. det nytta ikke så ga til slutt opp.. 

trodde barn var litt som hunder, (altså en liten spøk), men at de skapte litt samhold og liv og røre, men her har det gått fra vondt til helvete.. 

i prosessen når de ungene kom så har familien drevet enda lenger unna hverandre.

Anonymkode: efe1d...224

Hva mener du med egentlig med at familien har drevet enda lenger unna hverandre? Er det alle de barneinteresserte mot deg? 

[Majott]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Totalt feil, jeg er faktisk eldst og inviterte til alt fra juleverksted til sankthansfeiring, men ikke noe tilbake så så lite satte de pris på det. Utakk er livets lønn. 

Anonymkode: efe1d...224

Du er altså eldst, og den eneste uten barn og mann? Det kan jo ha betydning for hvordan du føler det.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du møter deg selv i døra når du selv får barn. Bare vent 😛 du blir sikkert provosert av å lese svaret mitt, men du kommer til å synes det er utrolig kjekt å se babyen din få oppmerksomhet av bestemor.

Anonymkode: 09148...d26

Jeg kan ikke få barn, så jeg kan ikke møte meg selv i døra der. Men det er absolutt ikke derfor jeg hater dette, det er ikke av misunnelse, jeg har allerede visst fra jeg var 15 at jeg ikke ville ha barn så når jeg fikk vite det 100% at jeg ikke kunne få så var det ikke noe savn for meg sånn. Bare hater at familien har så lite kontakt. 

Anonymkode: efe1d...224

[AnonymBruker]

2 minutter siden, ti10 skrev:

Hva mener du med egentlig med at familien har drevet enda lenger unna hverandre? Er det alle de barneinteresserte mot deg? 

Nei alle har nok med sitt og ingen interesse for familie. Før så hadde jeg ihvertfall et nogenlunde forhold til foreldrene mine før de ble bitt av besteforeldrepsykosen. 

Anonymkode: efe1d...224

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Majott skrev:

Du er altså eldst, og den eneste uten barn og mann? Det kan jo ha betydning for hvordan du føler det.

Hvem har sagt at jeg ikke har mann?? Skal man ikke greie å ha et normalt familieforhold selvom det kommer unger inn i bildet?? 

Anonymkode: efe1d...224