Stesønnen gjør livet mitt til et helvete

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg veldig til at stesønn skal være med oss. Han er 7 år gammel og utrolig vanskelig å ha med å gjøre. Får ofte e-poster fra skolen om at han sparker og slår medelever, han skriker på læreren, og er generelt vanskelig å ha med å gjøre. Han er hos oss annenhver helg samt to dager i uka. Må si jeg gruer meg til å ha han her, spesielt nå som jeg er gravid. Han kan plutselig sparke til meg i ryggen, sånn helt uprovosert. Og er mye høyt og lavt, får et raserianfall hvis han blir irettesatt av meg. Kan kalle meg de verste ting. Jeg prøver stortsett å overse han, og la far ta seg av «kampene» men innimellom må jeg være alene med han og jeg synes det er skummelt. Spesielt nå som jeg er gravid så er jeg livredd for å få et spark i magen eller lignende. 

Han skaper veldig dårlig stemning her, maten er alltid vond, det eneste han liker er makaroni, pølser eller taco, skal vi spise noe annet så er det dritt. Og det blir et skikkelig leven ved middagsbordet hver gang. Leggetid er en kamp. Hverken barnefar eller jeg tørr å ha besøk her, når han er her. For han finner på så mye tull at det rett og slett er flaut for oss. 

I dag fortalte hans mor oss at hun vil ha 50/50 deling fremover da hun skal begynne å studere, og trenger mer tid alene. Må si jeg synes det er helt forferdelig. Jeg forstår ikke hvordan dette skal gå, spesielt når vi får en liten baby i hus som også  krever sitt etter hvert. 

Hva skal jeg gjøre? Far er utrolig sliten han også, men han tar seg av sønnen sin så godt han kan. Tror han er litt ettergivende innimellom, men stortsett har han vært flink til å håndtere gutten. Hos mor er det mye frie tøyler og lite grensesetting, synes det ødelegger mye for oss. Vi har tatt dette opp med både familievern kontor og mor personlig, men det har ikke hjulpet. Hun kan jatte med der og da, men følger ikke opp dette. Vet at hun også snakker stygt om meg, så dette kan forklare hvorfor sønnen hater meg. 

 

Noen råd til meg? Jeg er ganske oppgitt over hele situasjonen...

Anonymkode: 0f8a3...1f1

[AnonymBruker]

Jeg synes du har litt mye fokus på deg, deg og deg. Her er det jo tydeligvis et barn som ikke har det bra av en eller annen årsak. Er han utredet for noen sykdommer/ diagnoser ? 

Anonymkode: a4ed9...9c1

[AnonymBruker]

Barn er ikke vanskelige. Barn har det vanskelig. 
 

Høres ut som han trenger hjelp. Hva med bup?

Anonymkode: d9789...b4c

[A.M.]

Her tror jeg dere bør be om hjelp. Først og fremst må dere finne ut hvorfor gutten er så frustrert, sint, lei seg (redd?). Og så kan sikkert fagfolk hjelpe dere med hvordan dere skal håndtere det. Hvordan er gutten sammen med mor?

Nå skal jo denne gutten, som sliter på et eller annet vis, få endret bosituasjonen sin, slik at han skal bo mer med en far som synes at han er krevende og en stemor som er redd ham. Det er ikke et spesielt godt utgangspunkt og det høres ut som at dere bør få støtte fra fagfolk så raskt som mulig. Særlig når dere nå skal få et til barn som kommer til å gjøre alt enda mer komplisert. 

[Gjest Anonymus Notarius]

Du virker utrolig selvsentrert. Her er det jo tydeligvis et barn som har det vanskelig, og din strategi er å overse ham. Stakkars unge... Hvis mannen din er så flink med ham, hvordan har han blitt slik? For unger blir ikke sånn av en litt ettergivende far. Regner med han er under utredning, eller..?

[Ulrikke]

Han minner om et barn jeg har på jobb. Her er Bup, PPT og sosiallærer, helsesøster og alle instanser inne. Jeg er fullstendig klar over at det er tøft å stå i, utagering på daglig basis og alltid et blåmerke feks pga dette. MEN: har dere ingen hjelp? Har ikke skolen henvist og bedt om hjelp? Har dere tatt kontakt med fastlege for henvisninger? 

Du er hormonell og gravid, og naturlig nok er du opptatt av hvordan situasjonen er for deg. Men, jeg er stemor til tre stk, og jeg har hele tiden hatt i bakhodet at ting KUNNE (barna er store nå) skje med mor, sånn at de ville komme til å være hos oss på fulltid. Det er faktisk ting som kan skje.... Derfor tenker jeg at punkt EN er å få hjelp til gutten (helst for lenge siden!)

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

...hun også snakker stygt om meg, så dette kan forklare hvorfor sønnen hater meg. 

Noen råd til meg? Jeg er ganske oppgitt over hele situasjonen...

Anonymkode: 0f8a3...1f1

Ojda. Du bruker sterke ord for å beskrive uttrykk for et stakkars barns følelser. Mener du seriøst at din 7 år gamle stesønn hater deg? Høres ikke bra ut!

Du spør om råd fordi du er oppgitt over situasjonen. Et velment tips er å forsøke å se dette fra et fugleperspektiv. Hvordan ser du barnet utenfra? Og hvis du forsøker å se situasjonen med barnets øyne kan det jo bli enda mere interessant å høre hva du da tenker? 

Anonymkode: 93103...402

[AnonymBruker]

Dette barnet er jo sykt, enten grunnet en medfødt diagnose, eller som resultat av noe han har opplevd. Dette er på ingen måte normal oppførsel for et friskt barn fra trygge og stabile forhold. Og bare for å ha sagt det; "frie tøyler" alene fører ikke til slik oppførsel, her ligger det mer bak. Jeg er lærer, og i dette tilfellet hadde jeg kontaktet PP-tjenesten.

Anonymkode: b0992...231

[Mrs Robinson]

Først og fremst burde gutten få fast bosted. 2 dager i uka og annenhver helg er veldig ustabilt. 

Gutten burde heller ha fast bosted og kun annenhver hos den andre forelderen. Her høres det ut som om far er det beste alternativet for fast bosted 

[AnonymBruker]

Jeg gir deg et tips: aldri gå med på mer samvær dersom det ikke føles riktig for deg og din livssituasjon. Du får snart et spebarn som kommer til å kreve alt av deg og dere. Du må sette grenser for deg selv. Det er ikke egoistisk, men sunt. 

Jeg har selv slitt meg fullstendig ut med to stebarn+ baby. Det gikk ikke i lengden.

Hilsen stemor.

Anonymkode: 7ac7d...3f8

[AnonymBruker]

Vet du hva du gjør da? Du sier til mor, at dere vil ha hovedomsorgen, så kontakter du ppt og får han viderehenvist til bup for utredning. Kanskje sliter han med noe psykisk som gjør at han utagerende, eller kanskje han har en diagnose. (du kan ikke stikke under en en stol at atferdsendring du skisserer kan minne om ADHD). 
 

men før du gjør dette, drukner du gutten i kjærlighet, forteller at dere gleder dere til at han skal bo hos dere, koser og klemmer på ham, inviterer ham til å sitte inntil i sofaen og se på film, gir ham uendelig med positiv oppmerksomhet. Fysisk nærhet er viktig for psykisk velbehag, også små gutter. Møt ham med store smil og varme klemmer. 
 

det kommer til å bli tøft. Gutten kommer til å teste dere i det uendelige, men når dere står urokkelige sammen og viser ham at deres kjærlighet til han er ubetinget, da får dere til slutt belønning. 

Anonymkode: a41a5...4a5

[Gent82]

Jeg synes du bør stikke av. Serr. 😳

[Mrs Robinson]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg gir deg et tips: aldri gå med på mer samvær dersom det ikke føles riktig for deg og din livssituasjon. Du får snart et spebarn som kommer til å kreve alt av deg og dere. Du må sette grenser for deg selv. Det er ikke egoistisk, men sunt. 

Jeg har selv slitt meg fullstendig ut med to stebarn+ baby. Det gikk ikke i lengden.

Hilsen stemor.

Anonymkode: 7ac7d...3f8

Herregud. Ts er voksen og har selv valgt å bli sammen med en mann som har et barn med ustabile boforhold. Gutten skal være førsteprioritet her: han har faktisk ikke valgt sin livssituasjon selv, men er prisgitt de voksne 

[AnonymBruker]

Denne gutten må ha hjelp utenfra. Helst fra BUP. Dette er uutholdelig for både sønnen og dere. 

Anonymkode: 2c1f7...8cc

[Gjest theTitanic]

Stesønnen hater deg fordi du er damen som i hans øyne ødelegger for at far og mor kan bli sammen igjen. De hadde sikkert ikke vært sammen enten du fantes eller ikke, men det har ikke gutten forutsetninger for å kunne forstå. Han er frustrert over å ha to hjem og flere å forholde seg til, i tillegg så er han jo desperat etter grenser. Du skal selvsagt ikke la deg sparke. Det er uaktuelt. Lær å sette grenser. Jobben vil bli hard med to hjem å forholde seg til, og spesielt om mor har andre grenser enn dere. Han er i en situasjon han ikke ønsker og kan ikke gjøre noe med den. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva du gjør da? Du sier til mor, at dere vil ha hovedomsorgen, så kontakter du ppt og får han viderehenvist til bup for utredning. Kanskje sliter han med noe psykisk som gjør at han utagerende, eller kanskje han har en diagnose. (du kan ikke stikke under en en stol at atferdsendring du skisserer kan minne om ADHD). 
 

men før du gjør dette, drukner du gutten i kjærlighet, forteller at dere gleder dere til at han skal bo hos dere, koser og klemmer på ham, inviterer ham til å sitte inntil i sofaen og se på film, gir ham uendelig med positiv oppmerksomhet. Fysisk nærhet er viktig for psykisk velbehag, også små gutter. Møt ham med store smil og varme klemmer. 
 

det kommer til å bli tøft. Gutten kommer til å teste dere i det uendelige, men når dere står urokkelige sammen og viser ham at deres kjærlighet til han er ubetinget, da får dere til slutt belønning. 

Anonymkode: a41a5...4a5

Unnskyld , men tror du at dersom man sier til mor at man vil ha hovedomsorgen så vipps - så får man det ?? Her må jeg få kalle deg meget naiv.

Anonymkode: 7ac7d...3f8

[AnonymBruker]

Hva med å:

Se og høre på gutten?

Erkjenne følelsene hans?

Skape en god relasjon?

Istedenfor å overse han?

Et barn er ALDRI vanskelig, men har det vanskelig.

Anonymkode: 9ce94...59c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Mrs Robinson skrev:

Herregud. Ts er voksen og har selv valgt å bli sammen med en mann som har et barn med ustabile boforhold. Gutten skal være førsteprioritet her: han har faktisk ikke valgt sin livssituasjon selv, men er prisgitt de voksne 

Skal hennes liv bli ødelagt av den grunn? 

Anonymkode: 7ac7d...3f8

[Mrs Robinson]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Skal hennes liv bli ødelagt av den grunn? 

Anonymkode: 7ac7d...3f8

Slik jeg ser det, er det faktisk en 7-årings liv som er i ferd med å bli ødelagt her.. 

Om jeg prioriterer en 7-åring foran en voksen dame? Any day of the week

[Gent82]

1 minutt siden, Mrs Robinson skrev:

Slik jeg ser det, er det faktisk en 7-årings liv som er i ferd med å bli ødelagt her.. 

Om jeg prioriterer en 7-åring foran en voksen dame? Any day of the week

Ts er gravid. Det vil være uansvarlig å bli der. Skal sønnen få ødelegge den nye babyen sitt liv også?