Forhold mellom datter og bonuspappa gått helt i stå.

[AnonymBruker]

Har fått et dilemma som kverner i hodet dag og natt, og ønsker å høre om noen har lignende erfaring eller noen gode råd :s.

Jeg og samboeren har vært sammen i snart ti år. Han kom inn i livene våre da barna var 3 og 6. Faren deres bosatte seg i utlandet noen år, så på mange måter gled samboeren rett inn i rollen som bonuspappa. De neste tre årene var kjempeflotte – helt til faren deres kom tilbake igjen. Han lagde kvalme fra dag 1, og har jobbet intenst for at barna skal mislike samboeren min.

Skal forsøke å gjøre historien kort:

Nå er datteren som var 6 den gangen snart 16, og har blitt helt anti samboeren min. Alle de fine årene er glemt for lengst. Han på sin side har også gitt opp litt, etter at forholdet deres har vært preget av surhet og ordknapphet fra hennes side de siste årene. Nå har det toppet seg ved at hun hevder at hun heller vil være fast hos far fordi hun ikke vil være i hus med samboeren min. Hun sier hun elsker meg osv, men vil ikke være i samme hus som ham...

What to do?! Blir så fortvilet... Har latt henne være hos far noen uker nå i et håp om at det skulle gli over – men hun har det nok litt for komfortabelt der. Her hjemme har vi faste rutiner, regler og innetider, men hos far får hun gjøre som hun vil.

Er det slik at jeg skal måtte gi opp et snart ti år langt forhold fordi hun har bestemt seg for ikke å like bonuspappaen som har stilt opp for henne i alle år? Han og jeg har et helt fint forhold bortsett fra dette; dette er vel det eneste ordentlige problemet vi har møtt på i løpet av forholdet vårt.

Men: jeg kan jo ikke godta/leve med at ikke datteren min vil være her heller? 😢 Er bekymret fordi jeg vet hun ikke får noen oppfølging hos far. Jeg har kontakt med henne flere ganger i uken, møter på skolen, hjelper henne med busskort osv osv.

Beklager, det ble visst litt langt likevel – men dette river meg litt i stykker. Er det noen som har noen råd? Barna skal jo gå foran ALT, men her føler jeg det ligger masse vranghet fra hennes side også...

 

Anonymkode: 2b024...f50

[Gjest Dævendøtte]

Ville sett på det som en periode, er nok mye i det som du skriver, at hun har frie tøyler hos far. Ikke sikkert det ligger noe mer under enn dette. 

Har hun gitt noen god forklaring på hvorfor hun ikke liker bonusfar lengre? Eller tror du det er biofar som snakker negativt om bonusfar? 

[Gjest ana0603]

Vel, han er ikke pappaen hennes, og siden pappaen fortsatt er i bildet så det er forståelig at hun foretrekker pappaen sin. Biologi 101 👍

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Dævendøtte said:

Har hun gitt noen god forklaring på hvorfor hun ikke liker bonusfar lengre? Eller tror du det er biofar som snakker negativt om bonusfar? 

Ingen direkte god én – men hun misliker feks sterkt at han ber henne rydde rommet, hjelpe til hjemme osv. Jeg har ikke vært så flink til å kreve slikt av henne, så hun ser nok på ham som syndebukken fordi han sier ifra. (Den tar jeg på min kappe ;)).

Så er det nok blitt en litt ond spiral: han blir lei av å måtte be henne om dette, litt krassere i tonen.. og hun reagerer desto mer surt og irritert tilbake. Så nå hevder hun at hun ikke vil være her fordi det blir så dårlig stemning i huset pga ham. 

TS

Anonymkode: 2b024...f50

[Trish]

Her tror jeg ikke det er noe poeng å krangle med henne, la henne bo hos far (kansje dette bare er en periode), og forsøk å holde kontakt med henne, på den måten kan du fortsatt følge henne opp og hjelpe henne. 

[AnonymBruker]

Behandler far henne bra/greit/ok der hun bor nå? Eller kan det tenkes at hun etterhvert vil se at det ikke er noe blivende sted?

Har datteren uttalt hva som er problemet med samboeren din? Hvorfor liker hun ham ikke? Kan det være tenåringsopprør, eller er det noe mer? Jeg tror du må beskrive forholdet mellom datteren din og samboeren din litt mer, for det er vanskelig å skulle lese noe ut av dette. 

Jeg tror ikke datteren din har gått på snakk fra far om samboeren din, all den tid hun har bodd i samme hus som samboeren din de siste 10 årene. Jeg kan ikke se for meg at det er der problemet ligger. 

Er datter noe hjemom hos dere i det hele tatt?

Anonymkode: 23123...2df

[AnonymBruker]

Hallo i luken. Som foreldre er det deres plikt og oppdra barnet, om det så er 6 eller 16 år gammelt. Det at hun reagerer på at hun får tilsnakk om hun ikke gjør normale huslige gjøremål er helt normalt, og slik mange tenåringer går igjennom. Det dere skal gjøre da er slettes ikke å backe unna og la henne leve som en liten bortskjemt prinsesse, men vise henne at livet krever arbeid og innsats. Lekser såvel som matpakkelaging og rydding av rommet. 

Vil du ha et bortskjemt barn som kommer rekende på dør langt uti voksenlivet for all del; hold henne unna en tilsynelatende god stefar som setter grenser som vil forberede henne på å være selvstendig og kunne ta vare på seg selv.

Og disse grensene skulle du som Mor helt ærlig allerede ha implementert, fremfor at hun får seg en bakoversveis senere fordi hun ikke aner hvordan man vasker tøy, skjøter egen økonomi og lager posesuppe fra Toro.

Anonymkode: 34eb0...7cc

[Gjest Dævendøtte]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen direkte god én – men hun misliker feks sterkt at han ber henne rydde rommet, hjelpe til hjemme osv. Jeg har ikke vært så flink til å kreve slikt av henne, så hun ser nok på ham som syndebukken fordi han sier ifra. (Den tar jeg på min kappe ;)).

Så er det nok blitt en litt ond spiral: han blir lei av å måtte be henne om dette, litt krassere i tonen.. og hun reagerer desto mer surt og irritert tilbake. Så nå hevder hun at hun ikke vil være her fordi det blir så dårlig stemning i huset pga ham. 

TS

Anonymkode: 2b024...f50

Tror jeg hadde latt henne bo hos faren en stund jeg, hun har nok bare fått for seg noe. Når hun blir eldre, vil hun nok huske tilbake på tiden med bonusfar som noe hyggelig igjen. Tror jeg vil henge dette på knaggen for "typisk ungdom noen ganger". 

[AnonymBruker]

ti år er lenge uten å ha tatt standpunkt for et giftemål. 

Å leve i et samboerskap er å leke med tiden. 

Når dere blir voksen og tar valget, så blir det lettere for alle i kjederekka deres å  forholde seg til dere som par. 

Også barna. 

Anonymkode: 64426...525

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Behandler far henne bra/greit/ok der hun bor nå? Eller kan det tenkes at hun etterhvert vil se at det ikke er noe blivende sted?

Anonymkode: 23123...2df

Jeg tror hun «får være i fred».

For noen år siden giftet han seg på nytt, og har fått 2 barn på rad og rekke med henne. Datteren min har flere ganger klagd over at det kun er disse «nye» barna som får oppmerksomhet.

(Hun har også gjort motsatt noen ganger – blitt hos oss 5-6 uker fordi hun ikke ville dit; det svir bare ekstra når det plutselig går denne veien. Og hun virker SÅ bestemt.)

Det eneste hun har fortalt meg er at han maser på henne om at hun må si offentlig at hun vil bo der fast, slik at han skal kunne kreve meg for bidrag. «For det koster dem jo ekstra at hun er der». 🤪

TS

Anonymkode: 2b024...f50

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Hallo i luken. Som foreldre er det deres plikt og oppdra barnet, om det så er 6 eller 16 år gammelt. Det at hun reagerer på at hun får tilsnakk om hun ikke gjør normale huslige gjøremål er helt normalt, og slik mange tenåringer går igjennom. Det dere skal gjøre da er slettes ikke å backe unna og la henne leve som en liten bortskjemt prinsesse, men vise henne at livet krever arbeid og innsats. Lekser såvel som matpakkelaging og rydding av rommet. 

Vil du ha et bortskjemt barn som kommer rekende på dør langt uti voksenlivet for all del; hold henne unna en tilsynelatende god stefar som setter grenser som vil forberede henne på å være selvstendig og kunne ta vare på seg selv.

Og disse grensene skulle du som Mor helt ærlig allerede ha implementert, fremfor at hun får seg en bakoversveis senere fordi hun ikke aner hvordan man vasker tøy, skjøter egen økonomi og lager posesuppe fra Toro.

Anonymkode: 34eb0...7cc

Vet du... jeg vet at du har helt rett 😊. Så takk for at du gnir det inn – jeg er altfor konfliktsky. (Og trengte helt sikkert å høre den ;)).

TS

Anonymkode: 2b024...f50

[Loff77]

La henne bo hos far, når han blir lei av primadonnanykkene hennes og begynner å stille krav kan hun fort komme hjem igjen. 

Du burde også ha stilt krav slik samboeren din har gjort, det er egentlig DIN jobb. Du får jo han til å fremstå som den ‘’slemme’’

Eller så kan det jo hende hun rett og slett blir voksen etter hvert og ser att hun har vært urimlig

[Gent82]

Ikke gjør alt for henne. La henne (og du) se hvor mye faren stiller opp.

[AnonymBruker]

Hun er jo strengt tatt gammel nok til å velge hvor hun vil bo.

La hun prøve seg på å bo hos faren. 

16 åringen her er sånn at så fort hun møter krav og motstand så skal hun på død og liv være hos moren.  Men om det ikke er beleilig å være hos moren så kan hun la vær å dra dit på over en mnd. 

Hun bor hos far og jeg fast.

Terskelen er svært lav i den alderen 

Anonymkode: a8c2c...98c

[bettsa]

La henne bo hos han. Ikke hjelp til med busskort eller andre ting så kan hun selv se hvor mye han kan bidra med. 

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ti år er lenge uten å ha tatt standpunkt for et giftemål. 

Å leve i et samboerskap er å leke med tiden. 

Når dere blir voksen og tar valget, så blir det lettere for alle i kjederekka deres å  forholde seg til dere som par. 

Også barna. 

Anonymkode: 64426...525

Herregud. Mine foreldre giftet seg ikke før de var 60, men alle så jo på dem som et par uansett. Hadde vært sammen siden de var 16...

Anonymkode: 85b69...fc3

[AnonymBruker]

En 16-åring som plutselig hater stefaren sin? Mulig jeg er ødelagt, men sånt får meg til å tenke overgrep.. 

Anonymkode: b103b...336

[AnonymBruker]

Du skriver en del i HI om at det er biofar som har ødelagt relasjonen, men senere fremkommer det at du på hjemmebane lar stefar ta konflikter og oppdragelse mens du skygger banen. Har ikke du også et ansvar her? Alle har konflikter med tenåringene sine, men her virker det som begge de biologiske foreldrene lar stefar være den som tar den upopulære foreldrerollen. Det er da ganske bakvendt?

Anonymkode: f3b70...c31

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du skriver en del i HI om at det er biofar som har ødelagt relasjonen, men senere fremkommer det at du på hjemmebane lar stefar ta konflikter og oppdragelse mens du skygger banen. Har ikke du også et ansvar her? Alle har konflikter med tenåringene sine, men her virker det som begge de biologiske foreldrene lar stefar være den som tar den upopulære foreldrerollen. Det er da ganske bakvendt?

Anonymkode: f3b70...c31

Neida, jeg gir ikke biofar skylden – jeg sier bare at han startet en svertekampanje mot samboeren min. (De var «bestevenner» på videregående – eksen min tålte dårlig at jeg endte opp med ham, selv om det var 20 år senere ;))

Jeg tror mye skyldes at samboeren har vært strengere mot henne enn meg – og jeg ser at jeg har feilet der. Jeg gjør det.

TS

 

Anonymkode: 2b024...f50

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

En 16-åring som plutselig hater stefaren sin? Mulig jeg er ødelagt, men sånt får meg til å tenke overgrep.. 

Anonymkode: b103b...336

Jeg er kanskje konfliktsky, men jeg er ikke naiv. Jeg har spurt henne om han har rørt henne på noen som helst måte, og det benekter hun på det sterkeste. Hun lo av meg da jeg spurte, og sa det var et utrolig teit spørsmål. Den reaksjonen var ekte, såpass godt kjenner jeg henne 😊.

TS

Anonymkode: 2b024...f50