Hva anbefaler du å gjøre og hvorfor?

[Gjest Familytree]

Jeg foreslår denne saken: En gutt er 25 år, noen forteller foreldrene at den biologiske familien står overfor en krise. Mannen er i ferd med å dø, forteller de til barnet.
Han må bestemme seg for om han skal besøke ham eller ikke, du er hans mor. Du vet at han måtte se den biologiske familien, være ansikt til ansikt med dem. Hva anbefaler du å gjøre og hvorfor? 

[AnonymBruker]

Mener du at den biologiske faren til 25 åringen ("barnet") holder på å dø, og har gitt beskjed til 25 åringens adoptivforeldre at den døende faren vil treffe 25 åringen?

Hvorfor har ikke 25 åringen vokst opp hos sin biologiske far? Har det vært omsorgssvikt inne i bildet? Når flyttet "barnet" fra sin biologiske far?

Er det andre ting som gjør valget vanskelig? Bortsett fra at det selvsagt er noe stort å treffe sine biologiske foreldre som man gjerne ikke har truffet før.

Anonymkode: 4658c...6f2

[Gjest Familytree]

 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det andre ting som gjør valget vanskelig? Bortsett fra at det selvsagt er noe stort å treffe sine biologiske foreldre som man gjerne ikke har truffet før

Jeg vil ha denne dommen som noe subjektiv og overfladisk. Hvis du vet saken, det vil si at hvis jeg avklarer alle disse tingene, vil du tenke på en annen måte enn om jeg bare forteller deg dette. Men du har med deg noe bra her, det er en sammensatt sak. Tror du personen skal se den biologiske familien i denne vanskelige situasjonen? Tror du det er en riktig måte å møte en frykt på?

[AnonymBruker]

Den voksne 25-åringen må ta dette valget helt selv. Bare han vet om det er noe han ønsker. Jeg ville støttet ham i hva enn han valgte. Jeg ville snakket med ham om forskjellige følelser/konsekb\venser/scenariorer som kunne dukke opp der og da og i ettertid uansett valg.  

Anonymkode: 9ef10...c8f

[Gjest Familytree]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den voksne 25-åringen må ta dette valget helt selv. Bare han vet om det er noe han ønsker. Jeg ville støttet ham i hva enn han valgte. Jeg ville snakket med ham om forskjellige følelser/konsekb\venser/scenariorer som kunne dukke opp der og da og i ettertid uansett valg.  

Anonymkode: 9ef10...c8f

Selvfølgelig er dette hans valg, og som mor eller far vil du føle at sønnen din gjør det rette. Jeg sier råd, ikke bestillinger. Meldingen din viser litt motstand mot spørsmålet mitt, men du var oppriktig
Som far vil jeg fortelle ham hva han kommer til å se, hvordan han muligens vil reagere, at han er normal og at jeg vil være sammen med ham, men hovedsakelig at denne avgjørelsen vil markere ham i livet hans, han vil angre på det eller ikke. Det viktige er at han kan velge, noe som er hentet fra hendene til mange fosterbarn eller adoptivbarn. Vet du at det er tenåringer i fosterfamilier som ikke er adoptert, ikke sånt? 

 

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å skjønne hva du skriver. Har du noen utfordringer som er relevant for å forstå deg bedre?

Anonymkode: 4658c...6f2

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke man skal komme med anbefalinger i det hele tatt. Dette er en avgjørelse som er basert på 100% følelser og null fornuft, og utenforstående, selv nær familie, har ingen som helst forutsetninger for å råde denne (tross alt voksne) personen i en slik sak. 

Anonymkode: b4bfe...250