Israels etniske rensing

[Gjest Anonymous]

07.03. 23.00

Israels behandling av palestinerne har alltid vært en moralsk dilemma for Vesten siden de nesten har brutt enhver lov og moralsk standard. Ca 750.000 palestinere ble drevet vekk fra sine hjem i 1948-49, og siden den gang har tusenvis av andre blitt fordrevet, fått sine hus ødelagt eller de har blitt overtatt av Israelsk jøder. Etter den såkalte fredsprosessen som ble undertegnet i 1993 i Oslo, ble det av FN lagt frem en rapport i 2000 som sier at "I de siste 7 år har Israels konfiskering av Palestinsk land og bygging av bosetninger samt veianlegg for settlerne akselerert dramatisk" og dermed neglisjert resolusjon 242 og intensjonen i Oslo-avtalen.

Siden 1993 har antall jødiske bosettere på Vestbredden og Gaza blitt doblet til 200.000 samt økt med 170.000 i Øst-Jerusalem. Rapporten fordømmer også ødeleggelsene av palestinske hus, avledningen av vann til Israelske byer og bosetninger, og blokaden som har skadet både palestinsk og Israelsk økonomi. Rapporten angriper også Israels bruk av virkemidler mot Palestinerne samt hundrevis av "intifada-drap" der de fleste var ubevæpnede demonstranter.

Bosetningene har blitt opprettet på et område utenfor Israel og er derfor teknisk en okkupasjon og en sak for internasjonal lov som i klartekst forbyr berøving og nybygging av en krigførende okkuperende makt. (Palestinerne er "protected persons" under den fjerde Genev konvensjonen av 1949; som sier at berøvelse og nybygging på okkupert områder er en "krigsforbrytelse"). Dette systematiske bruddet på internasjonal lov har foregått i flere tiår, men ettersom USA ikke har satt seg imot disse bruddene og tvert imot har støttet Israel massivt både økonomisk og militært., og ved å til stadig legge ned veto i FN (USA har lagt ned veto 60 ganger for å gi Israel fritt spillerom i sin etniske rensning) er internasjonal lov her blitt helt virkningsløs.

Kontrasten til Kosovo er dramatisk og svært synlig. I det tilfelle var også internasjonal lov satt til side, men under den forutsetning å beskytte Kosovo-Albanerne mot serbernes massakre. I Israels tilfelle la USA også ned veto mot å sende ut observatører (og 25 år i Øst-Timor), mens det ikke var tilfelle med Kosovo i 1998. Kosovo var også regnet som Jugoslavisk territorium, noe som gjør kontrasten enda større. Et overveldende flertall i FN har flere tiår fordømt Israels handlinger, men har blitt blokkert av USAs veto. "Velkommen til "New World Order's etiske utenrikspolitikk!

Rasistisk stat, brutal undertrykking og etnisk rensning over lang tid.

Den rasistiske diskrimineringen ved å presse ut palestinerne for å gi plass til jødene er grusom, skandaløs og har likhetstrekk med nazistenes metoder (en sammenligning som ofte blir brukt i jødisk presse, men ikke i amerikansk). Det var vanlig taktikk hos nazistene å berøve bygningene til dem de okkuperte for å gi plass til "overmenneskene", og Amnesty Internasjonal skriver at "palestinerne blir angrepet fordi de er palestinere" i et system "der familiene ofte kun får 15 minutter til å frakte ut sine eiendeler før bulldoserne kommer å river huset". (AI, Israel: Home Demolitions, Dec. 8, 1999). en israelske forfatteren Israel Shamir, skriver, I den russisk Israelske publikasjonen RI i desember 2000, at israelerne "blir opplært til å tro at de er guds utvalgte, et folk som er over alle. De har blitt indoktrinert med troen at hedningene ikke er mennesker som dem, og at de derfor kan bli drept og drevet på flukt". Den amerikansk-jødiske observatøren Eduardo Cohen sier at "mens jeg reiste gjennom Israel møtte jeg en dyp, vidstrakt og rasistisk forakt for arabere", baser på oppfatningen om at arabere "ikke delte de samme oppfatningene som 'siviliserte mennesker' besitter". (OR, Oct. 18, 2000).

Før den "endelige løsningen" ble bestemt av Hitler under 2 Verdenskrig var det en aktiv diskusjon blant nazistene om hvordan fremmede folkegrupper i okkuperte land skulle bli behandlet for å best tjene tyskernes interesser. De kom til at det delvis var et spørsmål om plassmangel, og jøder, og andre folk ble utvist fra Wien og andre steder for at tyskerne kunne benytte boligene. Det var mye debatt i 1940 om nødvendigheten av tvunget emigrasjon og bosetning av de som var av samme slag som tyskerne, men at man samtidig måtte spare en del av befolkningen i de land man okkuperte slik at man hadde et lager av arbeidskraft om nødvendig. (Cristopher Browning's).

fortsetter..

[Gjest sexysadie]

Noen her inne har ett skikkelig stort jødekompleks;og har enny ikke forstått at den som hele tiden har blitt plaget,mobbet og forfulgt ofte blir verre enn sine plageånder.Jeg hverken støtter eller unnskylder staten Israel på noen måte.Men d er da tydelig at de føler de må "ta" igjen..?

[Gjest Anonymous]

Lignende debatter har foregått i Israel blant de mørkeblå på den ene siden, som har gått in for å massedeportere arabere fra territoriale" (Israels drepte turistminister og Netanyahu), og moderate på den andre siden som vil holde seg til de tradisjonelle metodene med langsom, men stødig berøving av palestinernes land. De moderate ser også betydningen av holde tilbake en del av palestinerne som kan brukes til arbeidskraft.

Israel Shamir sammenligner også den israelske behandlingen av palestinerne i den andre intifadaen med de anti-jødiske progromene i Tzar-Russland, hvor virkningene var langt mindre, og at etter progromen, fordømte intellektuelle og forfattere handlingen. I Israel demonstrerer topp et 30-talls jøder mot dette, mens Hebrew Writers Union støtter progromene". Shamir forteller videre at Israelsk rasisme ikke er særlig mindre utbredt enn det som var tilfelle i nazi-Tyskland. "Den jødiske stat er den eneste sted i verden som har lovlige dødsskvadroner, som godtar mord og som praktiserer tortur på et middelaldersk nivå. Men vær ikke redd kjære jødiske lesere, vi torturerer kun hedninger".

I israelske publikasjoner blir det gjentatte ganger poengtert at hæren ikke dreper jøder, bare hedninger. Phyllis Bennis forteller at i 1982, ble en israelsk jødisk motstander av krigen i Libanon drept av den israelske hæren. Og oppstyret var så stort at navnet hans -Emil Grunzweig - huskes den dag i dag. Men når en palestiner blir drept av en israeler, blir det knapt nevnt i avisa og kun i antall drepte. "Vi hører aldri deres navn, hvem deres foreldre var og hva de arbeidet med". (Max Elbaum, Interview with Bennis, "For Jews Only: Racism Inside Israel," ColorLines, Dec. 15, 2000).

Det har også blitt poengtert av Amnensti at "israelske sikkerhetsstyrker gjentatte ganger har brukt overdreven makt i situasjoner der verken deres, eller andres liv, var i særlig fare. Noe som har resultert i regelrette drap. Amnesti poengterer samtidig at Israel er eksperter i ikke-voldelig kontroll med opprørske grupper, og tenker da på opprørene i juli-august 1999. Forskjeller var at dette opprøret besto av ultra-ortodokse jøder og ikke palestinere. Det samme skjer hvis settlerne gjør opprør.

Den israelske dissidenten Uri Avnery beskriver hvordan den israelske hæren som i 2000 nektet palestinere å innhøste oliven i en frukthage som grenset til en jødisk bosetning, hvor en 14 år gammel palestinsk gutt alene sammen med sin far nylig ble skutt og drept , sendte beskjed til Uri og hans gruppe slik settlerne ikke torde å skyte. Mange oliventre hadde allerede blitt sagd ned og urgamle terasser ødelagt, men Uri og hans gruppe klarte jobben. Deres nærvær i kraft av å være jøder førte til at en del palestinere kunne utføre sitt arbeid uten å bli beskutt.

Den velkjente israelske journalisten Amira Hass beskrev nylig i detaljer den voksende rasismen og volden ("karakteristisk for ethvert regime som bedriver okkupasjon") ble intensivert etter Oslo-avtalen p.g.a. det store gapet mellom fine ord og handling. ("The Mirror Does Not Lie," Ha'aretz, Nov. 1, 2000). Den nye intifadaen er et opprør som "er en siste forsøk på å stikke et speil opp i ansiktet på israelerne og fortelle 'kikk godt på deg selv og se hvor rasistisk du har blitt". Hun fokuserer på den israelske okkupasjonen av Hebron, og skriver ironisk: "hvor logisk det er at 40.000 personer skulle bli utsatt for portforbud i over en måned i gamlebyen i Hebron for å beskytte 500 velstående jøder... Hvor logisk det er at 34 skoler for tusenvis av palestinere blir stengt for over en måned, mens jødiske barn er fri til å vandre gatelangs blant israelske soldater som er utstasjonert." Det overlange portforbudet i Hebron og måten som den har blitt akseptert i israelske øyne som naturlig samt hele den israelske okkupasjonen og essensen i denne tankegangen hos israelerne har blitt utviklet i skyggen av deres militære overlegenhet. Hass skriver også om settlernes frihet til å reise i motsetning til de restriksjoner som palestinernes utsettes for; de velbygde veiene som settlerne benytter, som er bygd på ekspropriert jord fra palestinske landsbyer; bevegelsesfriheten som er påført palestinerne som hindrer utvikling i deres samfunn, mens jødiske settlere får sine subsidier fra Israel og indirekte fra USA; og diskrimineringen når det gjelder vann som ofte medfører dager og uker uten noe vann til palestinske hjem, mens det hos deres jødiske naboer er et ukjent problem.

Fortsetter...

[Gjest sexysadie]

Tror jeg skal gi meg her iallfall.Så får du bare fortsette du...

[Gjest Anonymous]

Dette er det jo Solkorset som står bak.

Oppfordrer alle til å overse det hun/han skriver og ikke svare.

P