Svigermor som stadig fremhever at det kun er sønnen og barnebarna som betyr noe for henne

[Louise88]

Svigermor har alltid vært veldig hjelpsom og skjemmer bort egne barn og barnebarn og kommer rett som det er etter ønske fra min mann hvis han er opptatt en kveld, og har med middag som barna liker godt. Maten inneholder et allergen jeg ikke tåler men som er lett å erstatte, men likevel ber hun meg hver uke om å fikse min egen mat. Det ender da typisk med at ungene får servert mat og sitter og spiser rett etter barnehagen mens jeg står og lager mat men de skriker og blir ofte dårlig stemning fordi de vil jeg skal spise med dem. Det skal sies at dette er en av mange «små ting» hun gjør som føles som om hun vil markere at det er sønnen og barnebarna hun vil hjelpe og ikke meg. Hun er ofte sammen med oss da min familie bor langt unna, derfor er dette noe jeg må forholde meg til stadig vekk. Ignorerer det så godt jeg kan men likevel kjennes det sårt å bli forskjellsbehandlet og påminnet at jeg er mindre verdt. I tillegg er det hele kvelden snakk om hvor perfekte hennes barn alltid har vært, hvor perfekt mamma hun alltid har vært osv. Dette forverres ofte i familieselskaper der hele min manns familie samles, og jeg har vurdert å droppe å delta på dette men jeg blir likevel med for barnas skyld. I tillegg hjelper hun oss med mange ting. Er jeg hårsår eller hva ville dere tenkt/sagt? 

[AnonymBruker]

Dette er jeg enig i at er sårende. Kan ikke mannen din ta en prat med henne, og spørre hvorfor hun ikke kan lage mat du også kan spise, når hun først skal lage? At han forklarer at du føler deg tilsidesatt? 

Anonymkode: 0afaa...5fa

[AnonymBruker]

Men.. hun kommer jo for å hjelpe til? Synes det virker litt rart om du ikke kan lage deg noe selv utenom. Hvis ikke så kan vel du lage middagen,  om du likevel er hjemme?? Er ikke sikkert at hun er så sikker på hva hun kan lage som er trygt for deg? 

Og skryte av barna sine må hun da få lov til? Ignorer hvis det er så fælt... 

Anonymkode: 86f52...fea

[WCKD]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men.. hun kommer jo for å hjelpe til? Synes det virker litt rart om du ikke kan lage deg noe selv utenom. Hvis ikke så kan vel du lage middagen,  om du likevel er hjemme?? Er ikke sikkert at hun er så sikker på hva hun kan lage som er trygt for deg? 

Og skryte av barna sine må hun da få lov til? Ignorer hvis det er så fælt... 

Anonymkode: 86f52...fea

 Noen som følte seg truffet ja.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, WCKD skrev:

 Noen som følte seg truffet ja.

Hæ? 

Anonymkode: 86f52...fea

[Louise88]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men.. hun kommer jo for å hjelpe til? Synes det virker litt rart om du ikke kan lage deg noe selv utenom. Hvis ikke så kan vel du lage middagen,  om du likevel er hjemme?? Er ikke sikkert at hun er så sikker på hva hun kan lage som er trygt for deg? 

Og skryte av barna sine må hun da få lov til? Ignorer hvis det er så fælt... 

Anonymkode: 86f52...fea

Akkurat dette blir liksom ikke så mye hjelp når det blir dårlig stemning. Hadde foretrukket å lage det selv, men ungene liker akkurat den retten så godt.

[AnonymBruker]

Dette med maten virker passivt-aggressivt og mer slitsomt enn det er hjelp, så jeg ville nok ikke ønsket at hun var der så mye mens mannen gjør andre ting. Hun kan heller komme på besøk når mannen er hjemme og du gjør noe annet.

Det er naturlig at hun har sterkere følelser for sin sønn og sine barnebarn, men skjønner at oppførselen ikke er så hyggelig. Hold litt avstand, vær høflig og vennlig når du orker det, men det er greit å fjerne seg fra situasjonen eller begrense kontakten hvis det blir for mye. Du trenger ikke bli med på alt av sosialisering med svigerfamilien.

Anonymkode: deb43...11f

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville funnet en mulighet til å si nei takk til middag. Nevnt at det er lite poeng i at dere lager to middager. Hvis hun ignorerer det så ville jeg begynt å si det hver gang hun kom med middag. "Å, nå lager vi middag begge to i dag, ja ja, da får vi to middager! Neste gang behøver du ikke gjøre dette. Det er så bortkastet at vi begge lager mat." osv.

Anonymkode: cdcd4...915

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Louise88 skrev:

Akkurat dette blir liksom ikke så mye hjelp når det blir dårlig stemning. Hadde foretrukket å lage det selv, men ungene liker akkurat den retten så godt.

Men du skriver at det er etter ønske fra din mann?? Prater dere ikke sammen?

Anonymkode: 86f52...fea

[AnonymBruker]

Er det laktose du ikke tåler, siden du sier det er lett å erstatte? I så fall er det veldig slemt. Jeg har laktoseintoleranse selv og vet hvor lett det er å erstatte produkter. Man trenger ikke å bruke soya/havre/kokosmelk i maten, man kan fint bruke laktosefri kumelk. 

Jeg skjønner ikke helt hva det er med en del svigermødre, ingen er gode nok for sønnen. Dette må mannen din ta tak i.

Anonymkode: 784a6...3e4

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på om du har fortalt svigermor at du er såret? 

Anonymkode: 86f52...fea

[Gjest RødeFare]

Det er utrolig uhøflig å lage mat ikke alle rundt bordet kan spise, særlig når det er snakk om allergier og ikke selvvalgte dietter. Enig med dem som sier at din mann burde gi henne beskjed. 

[Louise88]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette med maten virker passivt-aggressivt og mer slitsomt enn det er hjelp, så jeg ville nok ikke ønsket at hun var der så mye mens mannen gjør andre ting. Hun kan heller komme på besøk når mannen er hjemme og du gjør noe annet.

Det er naturlig at hun har sterkere følelser for sin sønn og sine barnebarn, men skjønner at oppførselen ikke er så hyggelig. Hold litt avstand, vær høflig og vennlig når du orker det, men det er greit å fjerne seg fra situasjonen eller begrense kontakten hvis det blir for mye. Du trenger ikke bli med på alt av sosialisering med svigerfamilien.

Anonymkode: deb43...11f

Ja akkurat det føles passiv-aggressivt. Men jeg er ikke helt sikker på om hun gjør det bevisst. Bare at det skjer lignende ting i andre situasjoner. Hun er hyggelig men samtid gjør hun disse tingene som sårer.

Endret 8. oktober 2019 av Louise88

[Louise88]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det laktose du ikke tåler, siden du sier det er lett å erstatte? I så fall er det veldig slemt. Jeg har laktoseintoleranse selv og vet hvor lett det er å erstatte produkter. Man trenger ikke å bruke soya/havre/kokosmelk i maten, man kan fint bruke laktosefri kumelk. 

Jeg skjønner ikke helt hva det er med en del svigermødre, ingen er gode nok for sønnen. Dette må mannen din ta tak i.

Anonymkode: 784a6...3e4

Noe i den kategorien ja. Veldig lett å erstatte.

[Louise88]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du skriver at det er etter ønske fra din mann?? Prater dere ikke sammen?

Anonymkode: 86f52...fea

Han kan ikke si fra om sånt til moren sin, det har han aldri gjort og vil aldri gjøre.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Louise88 skrev:

Svigermor har alltid vært veldig hjelpsom og skjemmer bort egne barn og barnebarn og kommer rett som det er etter ønske fra min mann hvis han er opptatt en kveld, og har med middag som barna liker godt. Maten inneholder et allergen jeg ikke tåler men som er lett å erstatte, men likevel ber hun meg hver uke om å fikse min egen mat. Det ender da typisk med at ungene får servert mat og sitter og spiser rett etter barnehagen mens jeg står og lager mat men de skriker og blir ofte dårlig stemning fordi de vil jeg skal spise med dem. Det skal sies at dette er en av mange «små ting» hun gjør som føles som om hun vil markere at det er sønnen og barnebarna hun vil hjelpe og ikke meg. Hun er ofte sammen med oss da min familie bor langt unna, derfor er dette noe jeg må forholde meg til stadig vekk. Ignorerer det så godt jeg kan men likevel kjennes det sårt å bli forskjellsbehandlet og påminnet at jeg er mindre verdt. I tillegg er det hele kvelden snakk om hvor perfekte hennes barn alltid har vært, hvor perfekt mamma hun alltid har vært osv. Dette forverres ofte i familieselskaper der hele min manns familie samles, og jeg har vurdert å droppe å delta på dette men jeg blir likevel med for barnas skyld. I tillegg hjelper hun oss med mange ting. Er jeg hårsår eller hva ville dere tenkt/sagt? 

Jeg tenker at din sønn må få seg et par baller. Hadde mine foreldre gjort dette ville jeg sagt:

"Hør - jeg gir blanke f' i om dere liker valget mitt av partner. Jeg har aldri spurt, aldri brydd meg. Men hen er mitt valg. Og dere har to valg: 1. jeg dropper kontakten med dere. Foreldre som pisser på mitt livsvalg er ikke mye verdt. 2. Dere oppfører dere som folk."

Det at han ikke gjorde dette i løpet av de første månedene burde for de aller fleste av oss vært mer enn grunn nok ti lå gå rett i brudd - det finnes plenty med mennesker der ute som kan å sette grenser og som setter mer pris på partneren sin enn på fordommene til gamlemor. 

Men nå har du engang lagt gullegget, og da må dere sette grenser nå. Det blir bråk, det blir ubehag, det blir ekle hersketeknikker fra gamlemor som er vant til å ha ungene under hælen, men det går seg til når hun bare lærer at normal folkeskikk også gjelder bestemødre. Men da må mannen din være tøff og konsekvent og tåle å stå i ubehaget. Og det bør man virkelig forvente at enhver voksen tåler, altså.

Anonymkode: 9cc4d...b1b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Louise88 skrev:

Han kan ikke si fra om sånt til moren sin, det har han aldri gjort og vil aldri gjøre.

Da er vel problemet her tenker jeg... kommunikasjon!!!!

Anonymkode: 86f52...fea

[WCKD]

Akkurat nå, Louise88 skrev:

Han kan ikke si fra om sånt til moren sin, det har han aldri gjort og vil aldri gjøre.

Nei, når moren er såpass kontrollerende er det ikke overraskende at han aldri har turt det. Han er jo oppdratt til å være en liten mammadalt.

[BeautyBox]

1 minutt siden, Louise88 skrev:

Han kan ikke si fra om sånt til moren sin, det har han aldri gjort og vil aldri gjøre.

Da ville jeg bare satt ned foten og sagt fra selv. Det er ditt hjem, dine barn og din familie. Skjønner at du gjerne vil ha henne der for barnas skyld, men når hun oppfører seg sånn går det ikke an. 

[Havbris]

3 minutter siden, Louise88 skrev:

Han kan ikke si fra om sånt til moren sin, det har han aldri gjort og vil aldri gjøre.

Er det fordi han ikke vil "såre" henne og befinner seg mellom barken og veden, - uten å forstå at det sårer deg at han ikke gjør det? Hvor er hans lojalitet?