Er svaret på statsbudsjettet å utføre "barmhjertighetsdrap"

[snoren]

I følge pensjonistforbundet er 12% (hvert 9 menneske) i dette landet 75 år eller mer. Dette er personer som koster samfunnet millioner av kroner hvert eneste år. Tenk om vi kunne innført aktiv dødshjelp og sluttet å behandle lidelser over en viss alder (hvis man tenkte på hvordan utfallet hadde sett ut.) For eksempel hvis en 80 år gammel person hadde alvorlig slag og overlevd, men fått kjempe store blødninger i hjernen som gjorde at hun bare satt der, hvilken form for livskvalitet ville da denne personen hatt? Hadde det ikke vært bedre og gitt henne palliativ behandling fremfor å forlenge livet hennes i flere år på et sykehjem. Så hva sier dere? Mindre til de eldre og mer til resten av samfunnet?

Endret 7. oktober 2019 av snoren

[Helgeline]

Det er en interessant problemstilling, men jeg tror vi skal vokte oss vel for å begrunne mindre aktiv behandling av gamle med økonomi. Det blir for kynisk for meg. 

Nå er det sånn at jeg jobber i helsesektoren, primært med eldre. Først en begrepsavklaring: I overskriften nevner du barmhjertighetsdrap, det er aktiv dødshjelp. Det er ulovlig. Når jeg leser innlegget ditt nevner du en 80-årig slagrammet, med liten livskvalitet som kun bør få palliativ behandling. Det er passiv dødshjelp, og er lov og vanlig å gjøre i helsevesenet. Mer vanlig nå enn for 20 år siden faktisk. I det tilfellet du nevner mener jeg det er etisk riktig også. Så jeg tror samfunnet er i ferd med å skli i den retningen du ønsker. Begrunnelsen er selvsagt at man ikke har noe liv igjen, men bare lidelse, når man bare sitter/ligger der og får mat via en slange. Men det har også den bivirkningen at vi får mindre sterkt pleietrengende å ta vare på. 

Når jeg startet i helsevesenet for mange år siden var det vanlig med eldre slagpasienter uten språk, med store lammelser som ikke greide å svelge mat. Dette er ikke så vanlig lenger. 

Det er mer fokus på etikken rundt å (over)behandle slike pasienter som du nevner, og mer fokus på å avslutte fex iv antibiotika på gamle og demente som er på sin 3 antibiotikakur på like mange måneder. Før skulle alt behandles, nå blir det tatt mer hensyn til hva pasienten ville ønsket om han var ved sine fulle fem. Leger er blitt flinkere til å involvere pårørende, og også til å si imot dem som ønsker at demente oldemor på 90 skal behandles for alt uansett.

Egentlig tror jeg at vi er på vei tilbake til 50 år siden, da var det aksept for at døden er naturlig, i alle fall når det kommer til gamle. Men som sagt, livskvalitet er viktig. Min bestefar var over 80 og fysisk sprek. Han syklet en lang distanse hver dag for å besøke et barnebarn. Plutselig fikk han en infeksjon, legene så på fødselsåret og ga ham ikke behandling. Dette var på 60-tallet. Han kunne nok fått mange gode år.... hadde han vært sterkt dement derimot.... jeg vet ikke. 

 

Endret 7. oktober 2019 av Helgeline

[snoren]

1 minutt siden, Helgeline skrev:

Det er en interessant problemstilling, men jeg tror vi skal vokte oss vel for å begrunne mindre aktiv behandling av gamle med økonomi. Det blir for kynisk for meg. 

Nå er det sånn at jeg jobber i helsesektoren, primært med eldre. Først en begrepsavklaring: I overskriften nevner du barmhjertighetsdrap, det er aktiv dødshjelp. Det er ulovlig. Når jeg leser innlegget ditt nevner du en 80-årig slagrammet, med liten livskvalitet som kun bør få palliativ behandling. Det er passiv dødshjelp, og er lov og vanlig å gjøre i helsevesenet. Mer vanlig nå enn for 20 år siden faktisk. I det tilfellet du nevner mener jeg det er etisk riktig også. Så jeg tror samfunnet er i ferd med å skli i den retningen du ønsker. Begrunnelsen er selvsagt at man ikke har noe liv igjen, men bare lidelse, når man bare sitter/ligger der og får mat via en slange. Men det har også den bivirkningen at vi får mindre sterkt pleietrengende å ta vare på. 

Når jeg startet i helsevesenet for mange år siden var det vanlig med eldre slagpasienter uten språk, med store lammelser som ikke greide å svelge mat. Dette er ikke så vanlig lenger. 

Det er mer fokus på etikken rundt å (over)behandle slike pasienter som du nevner, og mer fokus på å avslutte fex iv antibiotika på gamle og demente som er på sin 3 antibiotikakur på like mange måneder. Før skulle alt behandles, nå blir det tatt mer hensyn til hva pasienten ville ønsket om han var ved sine fulle fem. Leger er blitt flinkere til å involvere pårørende, og også til å si imot dem som ønsker at demente oldemor på 90 skal behandles for alt uansett.

Egentlig tror jeg at vi er litt tilbake til 50 år siden, da var det aksept for at døden er naturlig, i alle fall når det kommer til gamle. Men som sagt, livskvalitet er viktig. Min bestefar var over 80 og fysisk sprek. Han syklet en lang distanse hver dag for å besøke et barnebarn. Plutselig fikk han en infeksjon, legene så på fødselsåret og ga ham ikke behandling. Dette var på 60-tallet. Han kunne nok fått mange gode år.... hadde han vært sterkt dement derimot.... jeg vet ikke. 

 

Ja, det var helt feil begrunnet med økonomi, men jeg synes det er trist å se på disse pasientene (jobber på sykehjem) som lider dag ut og dag inn, har hørt mange si at de ikke vil leve lenger, de bare sitter der og venter på døden. Da kunne pengene kanskje gått til personer med cøliaki (så de ikke utvikler tarmkreft) eller BPA ordninger.

[snoren]

Jeg synes og at aktiv dødshjelp bør bli lov, det burde være en menneskerettighet og bestemme over eget liv.

[Helgeline]

4 minutter siden, snoren skrev:

Ja, det var helt feil begrunnet med økonomi, men jeg synes det er trist å se på disse pasientene (jobber på sykehjem) som lider dag ut og dag inn, har hørt mange si at de ikke vil leve lenger, de bare sitter der og venter på døden. Da kunne pengene kanskje gått til personer med cøliaki (så de ikke utvikler tarmkreft) eller BPA ordninger.

Har du jobbet lenge på sykehjem? Jeg har jobbet i 30 år, og det er blitt mindre overbehandling. Syns det er positivt. Nå jobber jeg mest med demente, de kan ofte ikke gi uttrykk for tanker om dette. 

Jeg har også opplevd pasienter med så store fysiske plager at jeg har tenkt at livet deres må være et helvete, og blitt overrasket over livsviljen de har. De klamrer seg til livet...

Hvis du hører eldre si at de bare venter/ønsker å dø, bør du sørge for å få det journalført. Det kan hindre uønsket behandling den dagen vedkommende blir akutt dårlig og ikke greier å si noe...det er viktig informasjon.

Endret 7. oktober 2019 av Helgeline