Ingen mestringsfølelse

[AnonymBruker]

Jeg eier såvidt ingen mestringsfølelse. Kan kjenne på det et par ganger i året maks, hvis jeg er heldig. Dette føler jeg ødelegger veldig for meg ift mange plan i livet. Får jeg bra tilbakemelding på noe, gode karakterer, til og med i fag jeg synes er vanskelige, kjenner jeg ingenting. Siden jeg aldri kjenner mestringsfølelse mister jeg også motivasjonen til å jobbe for noe. Jeg ser det i helt enkle ting som når jeg og samboeren min spiller, han prøver til han klarer ting og virker nesten ekstatisk når han får det til. Jeg derimot, de gangene jeg virkelig prøver, kjenner ingenting. Hvordan får jeg denne mestringsfølelsen? Jeg gikk til psykolog i flere år som mente jeg manglet mestringsfølelse internt, men fikk egentlig ikke noe råd om hvordan man får mestringsfølelse. Noen som har slitt med lignende? Jeg føler jeg ikke har noe som driver meg i det hele tatt, annet enn forventninger fra andre av og til.

Anonymkode: 6c503...887

[Silva Pluvialis]

Hvordan er selvtilliten og selvfølelsen din? Kan det være du mangler troen på deg selv? 

Kan det være at du var ivrig og følte på mestring som barn, men at du ble avfeid/ledd av eller ikke anerkjent- som gjorde at mestring ble til skam? 

I siste tilfelle kan det være at du nummer ut mestringsfølelsen for å unngå at mestring går over i skam. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Hubbie skrev:

Hvordan er selvtilliten og selvfølelsen din? Kan det være du mangler troen på deg selv? 

Kan det være at du var ivrig og følte på mestring som barn, men at du ble avfeid/ledd av eller ikke anerkjent- som gjorde at mestring ble til skam? 

I siste tilfelle kan det være at du nummer ut mestringsfølelsen for å unngå at mestring går over i skam. 

Selvfølelsen er bra, selvtilliten er ikke så bra for tiden. Den har vært bra tidligere, men jeg manglet like mye mestringsfølelse da. 

Jeg tror jeg som regel ble møtt bra når jeg klarte ting som liten, men jeg er utsatt for omsorgssvikt så det er nok noe som skjedde der da jeg var mindre. Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal komme utav det. De fleste kommer bare med råd om at jeg skal gjøre noe jeg får til og er flink til, men jeg får jo til det meste når jeg virkelig prøver. Det bare går ikke inn. Akkurat som om den eksisterer i en veldig liten grad hos meg. Går det an å bygge opp mestringsfølelse på noen måte?

Anonymkode: 6c503...887

[AnonymBruker]

Kanskje du kan belønne deg selv på en måte, slik at når du kan telle over hva du faktisk har fått til over en lengre periode, så klarer du til slutt å overbevise hjernen din om at du får ting til? Et slags "stjernesystem" e.l. Da må du også ta med alle småting (komme tidsnok, stå opp, lage mat, handle, få noen til å le, få noen til å smile, gjennomført noe du har sagt at du skal gjøre, gått tur, lagt deg tidsnok, kjøre skadefritt osv osv.) 

Anonymkode: c5fb6...401

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du kan belønne deg selv på en måte, slik at når du kan telle over hva du faktisk har fått til over en lengre periode, så klarer du til slutt å overbevise hjernen din om at du får ting til? Et slags "stjernesystem" e.l. Da må du også ta med alle småting (komme tidsnok, stå opp, lage mat, handle, få noen til å le, få noen til å smile, gjennomført noe du har sagt at du skal gjøre, gått tur, lagt deg tidsnok, kjøre skadefritt osv osv.) 

Anonymkode: c5fb6...401

Ja, kanskje, hva slags belønning kan det være? Jeg har en tendens til å tenke at jeg ikke er særlig flink som får ting til. Selv når andre roser meg veldig for å ha oppnådd noe føler jeg meg bare falsk. Jeg er jo ikke flink,  jeg hadde bare flaks.

Anonymkode: 6c503...887

[Gjest Huttetuen]

Sånn har jeg også det når jeg har samarbeid med helse. Og vertfall når mange «vil være med», føler jeg nesten må ha opplæring på hver eneste jævla nye jeg møter. Mtp på ting jeg har opplevd, feilbehandling osv.(for å ikke bli feiltolket)

Det er sinnsykt slitsomt, og føler de holder meg tilbake. Sånn at jeg også får leve ett fullverdig liv, og kan selv bestemme når de får bli inkludert. Istedenfor at de bare kommer valsende inn når det passer dem, som en annen fyllik !