Skal man ikke kunne si ifra?

[AnonymBruker]

Min sønn hadde i helgen overnattingsbesøk av en kompis. Når jeg snakket til han overså han meg. Jeg snakket direkte til han, passet på at han fikk med seg det jeg sa (spurte om han var sulten, sa at nå må du pusse tennene, ba han kle på seg, spurte hva han ville ha å spise osv) Hver gang så han rett på meg og gikk bort, snudde seg eller snakket til sønnen min. Svarte meg ikke. Jeg liker ikke når barn overser meg, eller velger å ikke svare. Jeg sendte en melding til hans mor hvor jeg sa at "jeg opplever at din sønn overser meg når han blir snakker til. Det liker jeg dårlig" 

Senere på kvelden skulle hun hente noe han hadde glemt hos oss. Hun sa da at hun hadde blitt lei seg av måten jeg formulerte meg på. At jeg måtte skjønne at alle barn er forskjellige og at jeg måtte tenke meg til at han kanskje bare var sjenert. Han blir vis veldig stille og tilbaketrukket når han ikke kjenner omgivelsene så godt. Jeg svarte at det var ikke meningen å være krass eller frekk, men jeg ville gi beskjed til henne sånn at hun viste om det.

Hun sa også at hun synes jeg kunne spurt om hvorfor sønnen overså meg istedefor å si at jeg ikke likte å bli oversett. Men i hode mitt er det normalt å gi beskjed til den voksne der barnet skal overnatte hvis det er noe spesielt man bør vite. At barnet blir sjenert og tilbaketrukket er noe man burde blitt opplyst om på forhånd.

 Ble langt dette, men forstår dere hva jeg vil frem til? 1) skal man ikke kunne si ifra når man opplever at andres barn er frekke 2) er det ikke normalt å gi beskjed hvis barnet sliter med noe eller trenger noen spesielle hensyn? 

Anonymkode: 9e8ba...084

[AnonymBruker]

Jeg syns det er normalt å si ifra om slike ting. Hvertfall om man vet at barnet er sjenert. Man vil jo at barnet skal ha det best mulig på besøk, og da bør man si slike ting  

Anonymkode: 9c590...4a2

[AnonymBruker]

Jeg synes absolutt man må kunne si i fra, og jeg synes også du sa i fra på en grei måte til mammaen.

Anonymkode: 13690...51f

[AnonymBruker]

Min sønn kan være litt sånn han er veldig sjenert

Har egentlig aldri komt på å informere foreldrene til vennene...

Anonymkode: 7c230...764

[SpringYard]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn hadde i helgen overnattingsbesøk av en kompis. Når jeg snakket til han overså han meg. Jeg snakket direkte til han, passet på at han fikk med seg det jeg sa (spurte om han var sulten, sa at nå må du pusse tennene, ba han kle på seg, spurte hva han ville ha å spise osv) Hver gang så han rett på meg og gikk bort, snudde seg eller snakket til sønnen min. Svarte meg ikke. Jeg liker ikke når barn overser meg, eller velger å ikke svare. Jeg sendte en melding til hans mor hvor jeg sa at "jeg opplever at din sønn overser meg når han blir snakker til. Det liker jeg dårlig" 

Senere på kvelden skulle hun hente noe han hadde glemt hos oss. Hun sa da at hun hadde blitt lei seg av måten jeg formulerte meg på. At jeg måtte skjønne at alle barn er forskjellige og at jeg måtte tenke meg til at han kanskje bare var sjenert. Han blir vis veldig stille og tilbaketrukket når han ikke kjenner omgivelsene så godt. Jeg svarte at det var ikke meningen å være krass eller frekk, men jeg ville gi beskjed til henne sånn at hun viste om det.

Hun sa også at hun synes jeg kunne spurt om hvorfor sønnen overså meg istedefor å si at jeg ikke likte å bli oversett. Men i hode mitt er det normalt å gi beskjed til den voksne der barnet skal overnatte hvis det er noe spesielt man bør vite. At barnet blir sjenert og tilbaketrukket er noe man burde blitt opplyst om på forhånd.

 Ble langt dette, men forstår dere hva jeg vil frem til? 1) skal man ikke kunne si ifra når man opplever at andres barn er frekke 2) er det ikke normalt å gi beskjed hvis barnet sliter med noe eller trenger noen spesielle hensyn? 

Anonymkode: 9e8ba...084

For det første så spiller det jo en rolle hvor gammelt barnet er. 
 

Det er helt ok å si ifra, men måten du sa det på var jo ikke særlig hyggelig. Men jo, du burde fått beskjed på forhånd, om gutten er betydelig sjenert. 

Men du må vel ha møtt dette barnet noen ganger før? Jeg sender ikke mitt barn på overnatting hos barn/voksne han ikke kjenner veldig godt. 

[Kaisada]

Alder? Annen kultur el?

[Mona123]

Jeg er enig i at man i forkant kan gi beskjed i forkant dersom det er noen spesielle hensyn man må ta.

Men her synes jeg du tenkte mer på deg selv enn barnet når du sendte melding. Du virket ikke så nysgjerrig på årsak eller finne en løsning til neste gang, bare sender en melding til mor om hva du liker dårlig. Hva godt skulle komme ut av en sånn melding?

Hvor gamle er barna forresten? Men tanke på at du minner om tannpuss og å kle på seg høres det ut som småbarn? 

. 

[AnonymBruker]

Jeg synes for øvrig det er veldig underlig å la barnet overatte hos andre, altså hos folk som ikke er familiemedlemmer på noe slags vis, dersom det har seg slik at barnet det gjelder blir "sjenert" ved slike "nye" settinger. 

 

Dersom det stemmer, burde moren latt barnet bli mye tryggere hos dere først, før overnattingen fant sted.

 

Nå har du for øvrig lært en lekse til fremtidige overnattinger av andre barn. Spør alltid konkret om slike ting før en overnatting finner sted (hvordan barnet kan reagere på slikt, samtidig som du sier i fra til foreldre og barn at du forventer at du kan si i fra om det hvis noe slikt skulle opptå).

Anonymkode: 13690...51f

[AnonymBruker]

Han er 8

Anonymkode: 9e8ba...084

[AnonymBruker]

Jeg tenker at moren burde ha sagt fra om at barnet var stille og sjenert.

Det er lov å si fra ja, men man bør si det på en ok måte. Du var unødvendig krass og spydig etter min mening. 

Anonymkode: 97885...233

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at moren burde ha sagt fra om at barnet var stille og sjenert.

Det er lov å si fra ja, men man bør si det på en ok måte. Du var unødvendig krass og spydig etter min mening. 

Anonymkode: 97885...233

Hvordan var jeg spydig? 

Anonymkode: 9e8ba...084

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn hadde i helgen overnattingsbesøk av en kompis. Når jeg snakket til han overså han meg. Jeg snakket direkte til han, passet på at han fikk med seg det jeg sa (spurte om han var sulten, sa at nå må du pusse tennene, ba han kle på seg, spurte hva han ville ha å spise osv) Hver gang så han rett på meg og gikk bort, snudde seg eller snakket til sønnen min. Svarte meg ikke. Jeg liker ikke når barn overser meg, eller velger å ikke svare. Jeg sendte en melding til hans mor hvor jeg sa at "jeg opplever at din sønn overser meg når han blir snakker til. Det liker jeg dårlig" 

Senere på kvelden skulle hun hente noe han hadde glemt hos oss. Hun sa da at hun hadde blitt lei seg av måten jeg formulerte meg på. At jeg måtte skjønne at alle barn er forskjellige og at jeg måtte tenke meg til at han kanskje bare var sjenert. Han blir vis veldig stille og tilbaketrukket når han ikke kjenner omgivelsene så godt. Jeg svarte at det var ikke meningen å være krass eller frekk, men jeg ville gi beskjed til henne sånn at hun viste om det.

Hun sa også at hun synes jeg kunne spurt om hvorfor sønnen overså meg istedefor å si at jeg ikke likte å bli oversett. Men i hode mitt er det normalt å gi beskjed til den voksne der barnet skal overnatte hvis det er noe spesielt man bør vite. At barnet blir sjenert og tilbaketrukket er noe man burde blitt opplyst om på forhånd.

 Ble langt dette, men forstår dere hva jeg vil frem til? 1) skal man ikke kunne si ifra når man opplever at andres barn er frekke 2) er det ikke normalt å gi beskjed hvis barnet sliter med noe eller trenger noen spesielle hensyn? 

Anonymkode: 9e8ba...084

1) man skal kunne si fra. Men man skal kunne si fra hyggelig. Og det evnet du ikke. I møtet med nye mennesker skal man alltid gi dem tvilen, man skal være raus og man skal ikke tro at folk er «ute etter å ta deg». Slik du gjorde. Det er ikke for emg klart hvorfor du gikk ut fra at barnet var frekt heller enn sjenert eller sosialt klønet. De to siste ville vært mine naturlige antagelser. Ulikheten mellom din antagelse og min er at min sentrerer seg om barnet. Din sentrerer seg om deg. I møtet barn-voksen skal alltid barnet gis mest raushet. Der bommer du, Ts, og der tok du deg dårlig ut.

2. Det er normalt å gi beskjed. Men for at denne moren skal ha anset det som nødvendig å gi deg beskjed må hun ha antatt både at du ikke evner gjenkjenne beskjedenhet og at du ikke ville evne være raus med barnet hennes. Hun trodde altså normalt godt om deg. Og bommet. Men det er bedre å tro godt om noen og bomme enn å tro dårlig om alle bare fordi noen mødre er selvsentrerte og frekke. Som deg.

til neste gang: vurder om barnet er sjenert. Gi det raushet. Og må du si fra, si fra med raushet. Og, du? Husk på at få ting her i livet dreier seg om deg. Litt mindre fokus på ditt vel, mye mer på andres vel.

Anonymkode: ac47f...380

[AnonymBruker]

Jeg synes du overreagerte veldig ved å sende melding til moren hans. Jeg ville ikke brydd meg om at han ikke svarte meg, ville nok bare tenkt han var usikker eller sjenert. 

Anonymkode: 5926f...9af

[Ulven]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

 "jeg opplever at din sønn overser meg når han blir snakker til. Det liker jeg dårlig" 

Anonymkode: 9e8ba...084

Du ser vel selv at denne setningen er veldig konfronterende og spydig? Her er det egentlig bare en ting å gjøre for å redde forholdet mellom deg og moren til barnet, og det er å legge seg flat og beklage at du var unødvendig krass i uttalelsen din.

Ja det er selvfølgelig lov å ta opp barnas væremåte og handlinger med mødrene, men gjør det på en hyggelig ikkekonfronterende måte. 

[AnonymBruker]

Slike ting er ikke noe man sender en melding om, mens barnet er borte på besøk. Dette er noe man eventuelt kan nevne når barnet hentes igjen. Da får man med mimikk, tonefall og kroppsspråk. Jeg synes meldingen du sendte var frekk, og den var fiendtlig. Å automatisk tro at det er dårlig oppførsel er ikke en god egenskap fra din side. For mennesker man ikke kjenner godt, (egentlig for alle) bør man alltid la tvilen komme dem til gode før man vet mer om saken. 

Det hadde vært mye mer naturlig om du sendte en melding og skrev "Jeg opplever at xxx (bedre enn å bruke "din sønn") overser meg når jeg snakker til han. Er han veldig sjenert, og er det noe jeg kan gjøre for at han skal føle seg tryggere?" 

Anonymkode: 48911...0f5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan var jeg spydig? 

Anonymkode: 9e8ba...084

Måten du formulerte deg på i den meldingen. «Det liker jeg dårlig»... 

Hva med å heller la tvilen komme barnet til gode, og heller ta dette opp med moren ansikt til ansikt ved en passende anledning? Stille seg undrende til oppførselen og spørre hva det kan komme av.

Å sende en melding for å klage på barnets oppførsel virker unødvendig krast, og formuleringen var spydig. Syns jeg. 

Anonymkode: 97885...233

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig lov til å si fra, men måten du sa fra på var ikke særlig hyggelig, og overhodet ikke konstruktiv. Det hade vært mye bedre om du hadde sendt en melding der du sa at du opplevde at barnet ikke hørte på deg, spurt om han vanligvis var så sjenert, og om mor hadde noen tips til hvordan du kunne trygge ham.

Anonymkode: 873c8...514

[AnonymBruker]

Jeg er lærer og har vært borti noen sjenerte barn. Jeg husker første gangen jeg pratet med et sjenert barn. Først var jeg usikker på hvorfor det ikke svarte meg. Det så bare rart på meg, eller så i bakken, eller snudde seg vekk. Det svarte ikke på noen spørsmål. Jeg bare «latet som ingenting» og fortsatte å snakke med barnet. Snakket om alt mulig rart og stilte litt spørsmål i blant. Etter hvert kom det noen forsiktige nikk eller rist på hodet. Så begynte barnet å svare ja eller nei, og etter en stund turte barnet å bruke setninger. 

Noen barn trenger bare å bli trygge på andre før de tør å snakke selv.

Er barnet på besøk hos deg igjen, så snakk med det selv om du føler du ikke får respons. Vis at du er interessert i barnet og at du godtar ham som han er. Ikke trekk deg unna eller bli irritert. Det er det beste du kan gjøre. 

Anonymkode: 07525...760

[AnonymBruker]

Men, gjorde han det han fikk beskjed om? Fks pusse tennene? Eller bare snudde han seg og gjorde noe annet?

Anonymkode: 07525...760

[AnonymBruker]

Men hallo, man skriver jo ikke en sånn melding... Det var absolutt utrolig frekk og fiendtlig, og jeg tror nok at dette barnet ikke kommer på besøk på nytt, for å si det sånn.

Ja, man kan og skal si ifra, men man kan gjøre det på en normal, ok måte. Man begynner nesten å tenke at enten du selv er veldig socially awkward eller har Asperger's eller liknende for å sende sånne rare SMS. I tillegg er det merkelig at du tok det så seriøst at barnet overså deg. Det er jo ikke så farlig. Jeg selv hadde kanskje ikke muligens på det i det hele tatt, men hadde jeg ønsket å ta det opp, så hadde jeg gjort det etterpå face-to-face a la: "Ja, guttene koste seg veldig. Vi spiste tacos, så en film og lekte osv. Men jeg merket at i noen situasjoner da jeg spurte *** noe så svarte han ikke, han på måte overså meg. Er han kanskje litt sjenert?" e.l.

Anonymkode: 5e6bb...2a3