Barna åpnet seg omkring delt bosted. Synspunkt?

[AnonymBruker]

Har to barn på barneskolen, 50/50 samvær. Tidligere har jeg hatt hovedomsorg, har gradvis etter fars ønske gått ned til 50/50. Eldste barnet forteller at han ikke ønsker å dra til far. Dette har vert gjennomgående fra vi gikk fra hverandre for 5 år siden. Far er ikke «ond» på noen måte, men uten å fortelle barnet om det- skjønner jeg hva som menes med det. Far er uengasjert, kontrollerende og har et ustabilt humør. 

I dag forteller eldste barnet at far kjefter hver dag. Barnet forteller at han ikke tror far og ny kjæreste er glad i ham eller søsken nr 2. Han får ikke ha besøk av venner, og kjeft for å bråke, ikke være flink nok med lekser osv.. de sitter for lenge med lekser hos far, dette er og påpekt av lærer. Minste blir tvunget til lekser på en slik måte at han heller går i sengen å trasser. Minste har dysleksi, og store problemer med lesing og bokstaver. Manglende mestringsfølelse forverrer negativt selvbilde hos ham; dette forverres hos far. Far ser ikke dette selv; hører ikke på noen- kjører sitt eget løp.

Hva gjør man i en slik situasjon? Barna har begge dårlig selvtillit, og føler seg dratt mellom to hjem. Jeg har forsøkt å bedre samarbeid med far de siste årene, men han er nedlatende og ignorerer meg totalt. Av den grunn nytter det ikke for meg å ta dette opp direkte med han. 

Anonymkode: 98107...1bc

[AnonymBruker]

Ikke for å være frekk men... hvorfor i all verden valgte du å få barn med denne mannen?

Anonymkode: 462bb...256

[Mynlen]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke for å være frekk men... hvorfor i all verden valgte du å få barn med denne mannen?

Anonymkode: 462bb...256

Det var da et totalt ubrukelig svar. Har du en tidsvender kanskje?

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Barns meninger skal vel bli hørt og tatt hensyn til uansett, men de får vel mer rettigheter fra 12? (Har ikke barn selv, så er kanskje helt på jordet?) Men ta det opp med familievernkontoret, og få evt gjerne med støtteskriv fra lærere. 

Anonymkode: 3f5df...b8c

[Kaisada]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har to barn på barneskolen, 50/50 samvær. Tidligere har jeg hatt hovedomsorg, har gradvis etter fars ønske gått ned til 50/50. Eldste barnet forteller at han ikke ønsker å dra til far. Dette har vert gjennomgående fra vi gikk fra hverandre for 5 år siden. Far er ikke «ond» på noen måte, men uten å fortelle barnet om det- skjønner jeg hva som menes med det. Far er uengasjert, kontrollerende og har et ustabilt humør. 

I dag forteller eldste barnet at far kjefter hver dag. Barnet forteller at han ikke tror far og ny kjæreste er glad i ham eller søsken nr 2. Han får ikke ha besøk av venner, og kjeft for å bråke, ikke være flink nok med lekser osv.. de sitter for lenge med lekser hos far, dette er og påpekt av lærer. Minste blir tvunget til lekser på en slik måte at han heller går i sengen å trasser. Minste har dysleksi, og store problemer med lesing og bokstaver. Manglende mestringsfølelse forverrer negativt selvbilde hos ham; dette forverres hos far. Far ser ikke dette selv; hører ikke på noen- kjører sitt eget løp.

Hva gjør man i en slik situasjon? Barna har begge dårlig selvtillit, og føler seg dratt mellom to hjem. Jeg har forsøkt å bedre samarbeid med far de siste årene, men han er nedlatende og ignorerer meg totalt. Av den grunn nytter det ikke for meg å ta dette opp direkte med han. 

Anonymkode: 98107...1bc

Barna føler seg dratt mellom to hjem og har dårlig selvtillit. Går kommunikasjonen gjennom barna da du ikke kan ta opp ting direkte med ham? Barn er sårbare, de påtar seg skyld for deres feil som gnager dem ihjel. Snakk med barna og klargjør for de at de skal gjøre det som er godt for de, ikke for mor eller far. De skal føle seg elsket, ikke som en klamp om foten! 

[AnonymBruker]

Fra en viss alder skal vel barns ønsker bli hørt og tatt med i beregning. I første omgang kan du jo si til mannen din at du ønske å gå tilbake til tidligere fordeling. Sier han nei så får du gå til sak?

Anonymkode: 28d16...3cd

[AnonymBruker]

Så vondt å høre, men så bra at barnet er åpen med deg.

Ta kontakt med FVK? Helsesykepleier? Slik skal ikke barna ha det hjemme. 

Anonymkode: 83d06...6d1

[AnonymBruker]

På den andre siden: Hvis far ikke hadde vært en slik drittsekk, så hadde de kanskje ikke visst at du er helt perfekt.

Anonymkode: 3f311...c6e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Kaisada skrev:

Barna føler seg dratt mellom to hjem og har dårlig selvtillit. Går kommunikasjonen gjennom barna da du ikke kan ta opp ting direkte med ham? Barn er sårbare, de påtar seg skyld for deres feil som gnager dem ihjel. Snakk med barna og klargjør for de at de skal gjøre det som er godt for de, ikke for mor eller far. De skal føle seg elsket, ikke som en klamp om foten! 

Nei, jeg sender melding( som han sjelden besvarer; men leser). Må ofte «mase» meg til et svar. Eks om følge til tannlege etc. 

Det har jeg gjort, men jeg vet det er vanskelig for dem. Eldste tørr eks. ikke fortelle far noe om hvordan han har det eller opplever ting da han vet far blir sint eller lei seg. De føler deres følelser blir avfeid av far. 

Synes det er en utrolig vanskelig situasjon. Å gå til sak etc er jeg redd vil forverre samarbeidet og barnas opplevelse ytterligere. Dessverre er det ennå noen år til de er 12. 

Ts

Anonymkode: 98107...1bc

[Nooni]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å være frekk men... hvorfor i all verden valgte du å få barn med denne mannen?

Anonymkode: 462bb...256

For en idiotisk kommentar. 

[AnonymBruker]

Du svartmaler far veldig og det får meg til å lure på i hvor stor grad du greier å skjule din apati hva gjelder far. 

Plukker barna opp din antipati kan de godt være lojale nok mot seg til å snakke ned far. 

Du har bestemt deg for hva du vil og vinkler alt i verste mening. 

 

Anonymkode: 2c8fc...6c4

[Nooni]

Jeg tenker at du bør gå i dialog med far. 

Jeg tror også at dette kan være vondt for far å høre og det er store sjanser for at han går i forsvar og kanskje også at han gir uttrykk for at han tviler på dine intensjoner. Ikke uvanlig, helt forståelig. Mitt forslag er at du bestiller time hos familierådgiver og tar det der. 

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst i et sånt som hjem, med en far som var nettopp slik som du beskriver. Alle vi tre søsknene sliter i voksen alder med psykiske plager, og er helt eller delvis ute av atbeidslivet. Ikke risikér at også dine barn blir ødelagt av en far som ikke gidder å ta foreldreansvaret sitt på alvor, men som kun tenker på seg selv og ikke respekterer barna sine. Still opp for barna dine, når de sier at de ikke vil bo hos far så må du ta dem på alvor. Krev at far går på kurs eller i terapi. Barna kan ha samvær med far på dagtid/kveldstid, frem til far har vist varig endring i sin oppførsel. 

Anonymkode: 5dd92...7c2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er oppvokst i et sånt som hjem, med en far som var nettopp slik som du beskriver. Alle vi tre søsknene sliter i voksen alder med psykiske plager, og er helt eller delvis ute av atbeidslivet. Ikke risikér at også dine barn blir ødelagt av en far som ikke gidder å ta foreldreansvaret sitt på alvor, men som kun tenker på seg selv og ikke respekterer barna sine. Still opp for barna dine, når de sier at de ikke vil bo hos far så må du ta dem på alvor. Krev at far går på kurs eller i terapi. Barna kan ha samvær med far på dagtid/kveldstid, frem til far har vist varig endring i sin oppførsel. 

Anonymkode: 5dd92...7c2

Og skaff barna dine psykologisk hjelp. Det er viktig at de har en profesjonell voksen som kan støtte dem og som kan forsøke å forhindre at de emosjonelle sårene deres blir enda dypere. 

Anonymkode: 5dd92...7c2

[AnonymBruker]

Ta å kontakt med FVK og fortell de om hva barnet sier og spør hva de råder deg til å gjøre. 

Anonymkode: 2cbcc...803

[AnonymBruker]

Få time på fvk først, og forsøk å snakk med far der. Barn skal bli hørt fra dem er 7 år om hvor dem ønsker å bo. Enda større vekt på ønske om bosted/samvær fra dem er 12 år.

Anonymkode: 7447e...aa6

[AnonymBruker]

Hvorfor har du økt samværet når du kjenner far så godt? 

Anonymkode: a9aee...741

[AnonymBruker]

Jeg ville endret på samvær, det er viktig at barna trives med sin hverdag. Dette høres ut til å være skadelig for dem over tid. Det får ikke hjelpe at far blir sint eller lei seg, han er voksen og må regulere sine følelser selv.

Når barna betror deg dette, så er det fordi de vil ha hjelp til å få til endring. Ikke svikt dem med å være konfliktsky! 

Anonymkode: 50319...dd1

[Gjest O.G.]

Få ungene hjem og ikke send dem dit mer. 50/50 er bare teit det.

[AnonymBruker]

Jeg er ganske ung og kan dessverre ikke gi deg noen råd angående dette.

Det jeg vil si deg er at det er bra at du ser barna dine og lytter til de. Det jeg også vil nevne er er at jeg syns du har vært veldig uheldig med hvem som har svart deg her i tråden. Mange viser hverken forståelse eller respekt

Ønsker deg og barna dine alt godt, og lykke til ❤️

Anonymkode: 2d678...bd9