Virker som svigermor ikke stoler på at barnet vårt har venner og trives på skolen

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal kommunisere med svigermor lenger, så jeg melder meg nok mer og mer ut fremover. Jeg ønsker spør dere hvordan dere ville håndtert denne type atferd .

Vi har en skolestarter som har begynt på skole hvor ingen av de fra barnehagen har begynt , barnet kom fra en liten barnehage. Det er en stor omveltning nå hvor de er over 30 klassen , og spesielt når barnet ikke har med seg noen av vennene. Det har vært ett par uker med lengsel hjem og hvor SFO ikke har fungert, men nå går alt veldig fint.

Idag hadde vi tid med svigermor, og barnet vårt sier at han gleder seg veldig til skolen imorgen , for da skjer det sånn og sånn (han snakker om noe han gleder seg til å lære ).

Svigermor svarer : "du gruer deg ikke til skolen???" Barnet svarer at nei det gjør han ikke. Vi sier at det går veldig fint nå, men at det var ett par uker med dårlig stemning, men at vi har hatt veldig god kommunikasjon med lærer og SFO som har betrygget oss veldig. De har skryt masse av barnet, og gjort ting lettere for han de vanskelige ukene. Blandt annet byttet plasser slik at han kom ved siden av en han er blitt venn med. Vi sa også at han blir godt ivaretatt av de andre barna,  og hatt med ett par stykker hjem, og fått støtte av de når han har lengtet hjem. Svigermor svarer ikke, og virker ikke beroliget. Og fortsetter å spør "blir han ertet???" Jeg svarer nei. Jeg sier at barn har ikke lov til å være hjemme fra skolen ,dette er noe han har kommet seg gjennom. Hun svarer ikke. 

Jeg går litt foran på turen, og hun fortsette å mase på mannen om hva som er galt osv osv.  Jeg merker jeg blir skuffet , fordi jeg sier at alt er bra , og også at jeg har oppdatert henne på melding om hvordan alt går.

Føler hun er ute etter å stakkarsliggjøre va barnet. Hun har opp igjennom sagt f eks. "har dere sjekket hvorfor barnet liker å sitte å leke alene under store selskap". Som om det er noe galt med han. Han har absolutt mange gode venner og alltid vært godt likt. Er ikke naturlig at ett barn søker til gamle tanter man ser kanskje to ganger årlig. 

Om det har vært små ting vi har vært hos legen med. F eks engang noe med foten. Så roper hun ut "hvordan diagnose fikk han ??!"

Hvordan ville dere taklet det ??

 

 

 

 

Anonymkode: ae57e...ac3

[AnonymBruker]

La mannen sette grenser, det er hans mor

Anonymkode: 61c2e...6fc

[AnonymBruker]

Få din mann til å ta en prat med henne. Slik kan hun ikke forsette.

Anonymkode: 7f3be...217

[SoWhat?]

Hun mener jo ikke å stakkarsligjøre barnet! Det tror jeg at det er du som føler på, av en eller annen grunn. Det er Ikke stakkarslig å ikke være perfekt heller!

Hun virker derimot irriterende bekymret. Hvordan var hun når mannen din vokste opp? Noen er bare mer engstelige personer enn andre, og ja, det kan irritere. Ville ha snakket med henne...

[AnonymBruker]

4 minutter siden, SoWhat? skrev:

Hun mener jo ikke å stakkarsligjøre barnet! Det tror jeg at det er du som føler på, av en eller annen grunn. Det er Ikke stakkarslig å ikke være perfekt heller!

Hun virker derimot irriterende bekymret. Hvordan var hun når mannen din vokste opp? Noen er bare mer engstelige personer enn andre, og ja, det kan irritere. Ville ha snakket med henne...

Ja irriterende bekymret er riktig ja . Mannen snakker lite om det , men vet hun har blitt mye mobbet og trakassert og er veldig stakkarslig selv.

Anonymkode: ae57e...ac3

[Gjest Blondie65]

Jeg tror at du er svært nærtagende og svigermor kommuniserer på en direkte måte som du ikke er vant med.

Hun er bekymret for barnebarnet sitt. Kanskje hun er utadvendt selv og ikke klarer å se for seg at personer som er introverte - som du og ditt barn - kan ha det kjekt. Jo tidligere du forstår dette, jo bedre blir det. Det er fint at du deler fra barnets hverdag med svigermor, men det er kanskje ikke nødvendig å gå slik i detalj?

[SoWhat?]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja irriterende bekymret er riktig ja . Mannen snakker lite om det , men vet hun har blitt mye mobbet og trakassert og er veldig stakkarslig selv.

Anonymkode: ae57e...ac3

Ok. Da er det der det ligger. Ville snakket litt om projiktering. Det gjør ingenting om du viser at du mener ting. Så får hun bekymre seg i det stille. For plagsomt og demotiverende å høre på..

[Kaisada]

Oh my. Så lenge ikke mannen din sitter i store selskap å leker for seg selv, har du ikke annet problem enn en utrolig irriterende svigermor med kraftig kompleks og projiseringsbehov.

[AnonymBruker]

11 timer siden, Kaisada skrev:

Oh my. Så lenge ikke mannen din sitter i store selskap å leker for seg selv, har du ikke annet problem enn en utrolig irriterende svigermor med kraftig kompleks og projiseringsbehov.

Dette var ett nytt begrep for meg, nå forstår jeg svigermor bedre. Dette forklarer også hvorfor hun tenker på seg selv som den sårbare i veldig mange settinger ellers også.

Likevel er det veldig krevende for meg å ha slikt hengende over meg. Det er nesten slik at jeg bør holde meg litt unna henne fordi det skaper så mye irritasjon som igjen kan gå utover mannen og barna. 

Anonymkode: ae57e...ac3

[Kaisada]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette var ett nytt begrep for meg, nå forstår jeg svigermor bedre. Dette forklarer også hvorfor hun tenker på seg selv som den sårbare i veldig mange settinger ellers også.

Likevel er det veldig krevende for meg å ha slikt hengende over meg. Det er nesten slik at jeg bør holde meg litt unna henne fordi det skaper så mye irritasjon som igjen kan gå utover mannen og barna. 

Anonymkode: ae57e...ac3

Ja, noen er født inn i en offerrolle, kombinert med behovet for å gjøre andre mindre sees gjerne et stort behov for å bli tatt hensyn til, bli sett og få spesialbehandling som ikke samsvarer med alderen. Utrolig slitsomt, og man må ha guarden oppe hele tiden for å beskytte seg selv og sine mot de. 

[AnonymBruker]

På meg virker det som om at hun har egne negative erfaringer med det å være barn/tiden på skolen. Hun klarer ikke, i mine øyne, å la være å overføre det til barnet virket det som, å slå seg til ro med at andre kan ha det bra. Noe av det lærerne på skolen til ungen vår har snakket om, er at man må unngå å overføre slike negative erfaringer til barnet, at man snakker positivt om skolen og lærerne, spesielt foran barnet.

 

Helt unødvendig å spørre om barnet blir ertet.

 

Som mor pleier jeg ofte ved leggetid å spørre barnet om det har hatt en god dag, men også om det er noe negativt som har hendt. Men jeg spør ikke direkte "har du blitt mobbet?", eller "har noen slått deg" og så videre. Det blir helt feil, spesielt om man ikke har noe mistanke om det!

Anonymkode: c127e...ab8

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

På meg virker det som om at hun har egne negative erfaringer med det å være barn/tiden på skolen. Hun klarer ikke, i mine øyne, å la være å overføre det til barnet virket det som, å slå seg til ro med at andre kan ha det bra. Noe av det lærerne på skolen til ungen vår har snakket om, er at man må unngå å overføre slike negative erfaringer til barnet, at man snakker positivt om skolen og lærerne, spesielt foran barnet.

 

Helt unødvendig å spørre om barnet blir ertet.

 

Som mor pleier jeg ofte ved leggetid å spørre barnet om det har hatt en god dag, men også om det er noe negativt som har hendt. Men jeg spør ikke direkte "har du blitt mobbet?", eller "har noen slått deg" og så videre. Det blir helt feil, spesielt om man ikke har noe mistanke om det!

Anonymkode: c127e...ab8

Det er veldig lurt.

Svigermor ville sikkert ment at vi ikke tok barnet på alvor om vi ikke spurte om han ble ertet , da hadde hun nok ment at vi overså potensielle farer for barnet.

Anonymkode: ae57e...ac3