Frustrert over ungdom som ikke utnytter talentet sitt

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som har siden han var liten vært veldig flink til å spille et instrument. Han har riktig nok lagt ned mye øving gjennom årene, men med glede. 

Læreren hans har skrytt mye av han gjennom årene og jeg ble fortalt at han var på et nivå med videregående elever da han gikk de siste to årene på barneskolen. 

Men over sommeren når barnet/ungdommen begynte på ungdomsskole har han plutselig sluttet å øve. Gidder ikke. Vil bare sitte på telefonen. De gangene jeg har satt hardt mot hardt og tatt bort telefon og brett fordi han ikke øver så spiller han bare halvhjertet og blir sur når han ikke får det til like lett som før osv. Og mister all lyst på å spille eller øve mer. Nå øver han omtrent kun på timene en gang i uka. Før øvde han hver dag og kunne knapt gå forbi instrumentet uten å ta det opp og spille. Så det ble gjerne mellom 10-30 ganger per dag han spilte. 

Må helt ærlig si at jeg er fortvilet over at han nå kaster bort alt han har jobbet opp. Ser det forfaller litt for hver uke han ikke gidder å øve. Han er såpass god at han  kunne ha jobbet med dette når han ble voksen om han bare hadde gjort en liten innsats.

Hva er rett her? Bør jeg fortsette å legge inn tvangsøving et par ganger i uka eller skal han bare få fortsette å drite i alt som ikke heter telefon? 😛

 

hilsen oppgitt mamma

Anonymkode: 93272...ca5

[AnonymBruker]

Kaster bort talentet? Hva har det å si om han blir flink eller kjempeflink til å spille instrument da? Vil jo neppe utgjøre noen forskjell i livet uansett. 

Anonymkode: 457cd...cba

[AnonymBruker]

Ja, for tvang er løsningen på manglende motivasjon 🙄 om barnet ikke ser gevinst er det lite realistisk at han fortsetter i lengda. 

Anonymkode: 32101...c70

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det kommer til å hjelpe noe om du tvinger ham til å øve. Det må være lystbetont, ellers blir det bare en krig. Hvis du tvinger ham til å spille nå, så kommer han antakelig til å få hele musikken så langt opp i vrangstrupen at han aldri tar det opp igjen. Det er jo helt vanlig at ungdommer slutter på fritidsinteresser når de er i den alderen, fordi alt annet er mer spennende. I tillegg står puberteten på for fullt, og det er ikke sikkert han har så mye energi til å spille som han hadde før. 

Har du i det hele tatt spurt om han har lyst til å leve av musikken som voksen? Det er jo langt fra sikkert. Hvis han vil det, så kan du fortelle ham at da må han øve mer enn i dag. Men du kan ikke tvinge ham eller mase på ham. Å leve av musikk er uansett et trangt nåløye, så det er jo ingen garanti for at det går selv om han øver masse. Han bør spille musikk fordi det gir han glede, ikke fordi han kanskje skal oppnå noe stort en gang. Det er bare en fin bonus!  

Husk at all øvingen han har lagt ned i årevis ikke er bortkastet om han slutter nå, for han hadde det jo gøy mens han holdt på! Det er helt greit å få andre interesser og hobbyer med årene. 

Anonymkode: 45700...d30

[Cinnamondiva]

Om han ikke har lyst lengre så ikke tving han please. Kanskje han syntes det var kjedelig og vil ha nye interesser. 

[AnonymBruker]

Er ikke sikkert han ønsker jobbe med musikk. Ville heller redusert hvor ofte han spiller. Kanskje det er på tide at han spiller bare for gøy og ikke for å bli bedre? Kanskje trenger han en pause

Anonymkode: f8bc3...950

[Gjest Blondie65]

Det er ikke veldig unormalt at motivasjonen forsvinner i perioder. Jeg forstår godt at du har lyst til at han fortsetter spillingen, men kanskje du bør tenke gjennom motivasjon og belønning fremfor tvang og straff?

Spør du han hvorfor han ikke vil øve mer? Hva om du gikk inn for å belønne 30 minutters øving hver dag (man må jo begynne et sted) med noe der han både får en øyeblikkelig belønning og en oppsamlet bonus når han kan krysse av for øving i en hel uke?

Det trenger ikke være store ting, men akkurat nok til at det er verdt å "lide seg gjennom" øvingen hver dag.

Jeg hadde det på samme måte - hos meg var det skifte av musikklærer som var problemet. Den nye hadde jeg rett og slett ikke kjemi med.

[AnonymBruker]

Det var en gang en mor som var så stolt av sønnen sin, hun solte seg i glansen over hvor flink han var til å spille et instrument. Hun så for seg sin sønn spille i store konserthus som var fylt av mennesker, tusenvis av mennesker. Sønnen ga ut musikk, han foreleste, han var på tv, var en inspirator for så mange andre. Den nye stjerna som også nasjonen Norge kunne skilte at de hadde. 

Men sånn gikk det ikke, mot ødela hele hans motivasjon for utvikle seg med tvang og nedpsyking når gutten ble tenåring. 

Mor, du mor. Ikke, bare ikke. 

 

 

 

Anonymkode: fe094...705

[AnonymBruker]

Det er helt normalt at ungdom slutter med fritidsaktiviteter de hadde som barn. De når puberteten og andre ting blir mer interessant. Det er ikke dermed sagt at det er bortkastet. Han hadde det gøy når han holdt på med det før og du skal ikke se bort i fra at han tar det opp igjen om noen år. Det er mange voksne som hadde en pause som tenåringer, men etterhvert tok opp spillingen og spiller i orkester/korps ol på hobbybasis. 

Tvang medfører ingenting positivt ihvertfall. 

Anonymkode: dc38f...2f7

[AnonymBruker]

Har du snakket med ham om hvorfor han ikke lenger synes det er gøy å spille? Er det andre fritidsaktiviteter (bortsett fra å stitte på mobilen) han ønsker å gjøre? 

Anonymkode: dc751...ca4

[AnonymBruker]

Sett hardt mot hardt! Du kan gi han f.eks 30 minutter mobiltid per 3 timer med instrumentøving

Anonymkode: d1fb7...09a

[AnonymBruker]

Selv om man har et talent, må man ikke like talentet eller ha behov for å utvikle det. 

Anonymkode: 4a2a4...82b

[AnonymBruker]

At han bare vil sitte på telefonen og at det overkjører alle andre gjøremål er et problem i seg selv, mener nå jeg... kanskje det ikke blir en så tilspisset situasjon hvis han ikke får bytte bort øving med mobil, men må finne på noe annet (og skjermfritt)?

Ellers tror jeg du må finne ut om dette er en midlertidig motivasjonsdupp (det skjer, og da er det greit å mase/motivere/tvinge litt), eller om han rett og slett ikke vil mer. Eller om han vil, men uten alvoret som hører med. Kanskje han kan begynne i et sosialt og hyggelig orkester, for eksempel, uten så mye fokus på talent og fremtid. 

Snakk med ham, utenom selve konfliktsituasjonen, og finn ut hva som rører seg i tenåringshodet hans

Anonymkode: a41ee...251

[AnonymBruker]

Det her er jo veldig normalt i den alderen. Jeg var selv et stort talent innen min idrett, men ga opp på ungdomsskolen. Trenerne mine var så frustrerte, for de ville ha meg på landslaget. Ene barnet mitt var og stort talent i sin idrett, men ga opp da hun startet på ungdomsskolen. Og jeg kan jo ikke tvinge barnet. 

Anonymkode: 99283...257

[Gjest RødeFare]

Man er ikke nødt til å gjøre ting bare fordi man er flink til det. Hvis han ikke vil spille, så trenger han ikke det. Skjønner at du synes det er trist, men det er hans valg. Og det er nok mye større sjanse for at lysten vender tilbake hvis du ikke presser han.

Begrensninger på telefonen kan du derimot innføre. Det er jo er selvstendig problem. 

[Gjest WhisperingWind]

55 minutter siden, RødeFare skrev:

Man er ikke nødt til å gjøre ting bare fordi man er flink til det. Hvis han ikke vil spille, så trenger han ikke det. Skjønner at du synes det er trist, men det er hans valg. Og det er nok mye større sjanse for at lysten vender tilbake hvis du ikke presser han.

Begrensninger på telefonen kan du derimot innføre. Det er jo er selvstendig problem. 

👆🏻