«Det et nok verre for mamma»

[AnonymBruker]

Folk sier stadig det når det er noe nytt de små skal. Begynne i barnehagen, sove borte for første gang, mamma skal begynne å jobbe igjen osv. «Det blir nok verre for mamma!». Hører jo at folk gråter når de leverer i bhg, at de kun tenker på babyen sin når de har begynt på jobb igjen osv. 

Men jeg føler ikke det. Jeg synes det er helt greit å overlate barnet mitt (1,5 år) både hos barnevakt og barnehage. Hadde ikke noen vonde følelser når pappa skulle være hjemme når jeg var på jobb. Var helt greit for meg. Jeg vet jo at hun har det fint med de hun er sammen med. Jeg ble ikke overveldet av følelser og hodestups forelsket etter fødsel heller. Ikke har jeg sittet å nistirret baby dypt inn i øynene halve dagen heller. Føler meg unormal og emosjonelt avstumpet. Føler at det et tabu å si det høyt. 

Er det virkelig så uvanlig å kjenne det sånn, eller er det bare ikke sånn som snakkes så høyt om? 

Anonymkode: 49555...8c2

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke alene. Riktignok kjente jeg på «forelskelse» umiddelbart etter fødsel, og videre også. Men etterhvert ble det godt og en lettelse å overlate de til trygge personer rundt oss. 

Var på weekendtur sammen med et annet par. Mora gråt av savn etter jenta på par-tre år. Sånn har jeg aldri vært. Må være fælt å ha det sånn. Vi er forskjellige!

Anonymkode: 99e78...43f

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Eller, om barnet mitt gråter ved levering, så går jeg gjerne og bekymrer meg gjennom dagen og tenker på hvordan han har det. Men om jeg vet at han har det bra så har jeg null problem med å levere ham fra meg til andre. Da fokuserer jeg fullt og helt på det jeg selv holder på med.

Ble heller ikke overveldet av følelser etter fødsel, følte mest lettelse over at smertene var over. Men føler kjærligheten har vokst frem gradvis etter hvert som jeg har blitt kjent med ham.

Jeg elsker ham selvsagt uendelig høyt, men det er godt med litt tid borte fra hverandre av og til også. Og godt å se ham igjen etterpå.

Anonymkode: dcd6f...016

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg syntes ikke det var fælt å levere barna mine i barnehage, og må være borte fra dem minst et par dager for å begynne å føle på savn. 

Tror den frasen bare er ment som en trøst til dem som er redde for at barna skal savne dem, ikke noe mer.