1åring vil henge på mamma hele tiden

[AnonymBruker]

Har en 1 år gammel jente, som er blid og fornøyd så lenge hun blir bært av mamma, eller mamma sitter sammen med henne på gulvet. Så fort jeg går på kjøkkenet eller reiser meg, hyler hun. Forstår at hun er i en fase med mye separasjonsangst. Lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å bedre dette? Det begynner å bli slitsomt, for alle parter. 

Mamma har startet på jobb igjen og pappa har pappaperm. Hun vil ikke være med pappa så lenge jeg er hjemme. Derimot er pappa helt fin å være sammen med når jeg er på jobb. 

 

Anonymkode: 3df58...329

[AnonymBruker]

Har du sjekket henne for autisme?

Anonymkode: 8b564...d40

[Gjest Dævendøtte]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du sjekket henne for autisme?

Anonymkode: 8b564...d40

I alle dager? Er det du som skriver dette i hver eneste tråd som handler om unger som ikke sitter rolig hele tiden? 

 

[Hactar]

Dette er nok veldig vanlig. Her hjalp det at pappaen hadde sine faste rutiner med barna også når jeg var til stede, selv om det ble protester. Han måtte rett og slett «trenge seg litt på» og ikke miste motet av avvisning.

En ettåring er ingen diplomat, hun vet hva hun vil, men dere voksne må bare være trygge på at hun ikke trenger å få viljen sin alltid likevel. 

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Dævendøtte skrev:

I alle dager? Er det du som skriver dette i hver eneste tråd som handler om unger som ikke sitter rolig hele tiden? 

 

Visste du at alle mennesker i hele verden faktisk har autisme? Det er bare ikke alle som har blitt "diagnostisert" for det ennå.

Anonymkode: 8b564...d40

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du sjekket henne for autisme?

Anonymkode: 8b564...d40

 

TS her. Ikke sjekket for autisme, da dette ikke har vært i tankene våre.  Har inntil nylig ikke hatt separasjonsangst, så regner med at det sannsynligvis er en fase. 

Anonymkode: 3df58...329

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS her. Ikke sjekket for autisme, da dette ikke har vært i tankene våre.  Har inntil nylig ikke hatt separasjonsangst, så regner med at det sannsynligvis er en fase. 

Anonymkode: 3df58...329

Det kan vel kanskje være lurt å ta en liten sjekk likevel?

Anonymkode: 8b564...d40

[AnonymBruker]

Min ettåring er også sånn, skal i tillegg ligge klistret til meg på natten for tiden 😅 Det er en fase, her er det også helt topp med pappa når mamma ikke er hjemme (unntatt legging på kveld, der sliter vi litt for tiden). 

Anonymkode: 03bc6...c80

[AnonymBruker]

Sånn var begge sønnene mine. Klistret til meg og pappaen fikk ikke lov å gjøre noe. 

Jenta mi var ikke sånn, hun godtok oss begge.

Nå er alle tre vokst opp til trygge og ansvarlige voksne mennesker  Med gode jobber alle tre.

Anonymkode: fc74f...9df

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en 1 år gammel jente, som er blid og fornøyd så lenge hun blir bært av mamma, eller mamma sitter sammen med henne på gulvet. Så fort jeg går på kjøkkenet eller reiser meg, hyler hun. Forstår at hun er i en fase med mye separasjonsangst. Lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å bedre dette? Det begynner å bli slitsomt, for alle parter. 

Mamma har startet på jobb igjen og pappa har pappaperm. Hun vil ikke være med pappa så lenge jeg er hjemme. Derimot er pappa helt fin å være sammen med når jeg er på jobb. 

 

Anonymkode: 3df58...329

Ene søsteren min var slik. Det gikk over etterhvert. Dette går seg til så bare slapp av. Hvis du trenger hvile deg etter jobb kan vel mannen dra på besøk til sin mor eller noe et par timer

Anonymkode: 0133f...63e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ene søsteren min var slik. Det gikk over etterhvert. Dette går seg til så bare slapp av. Hvis du trenger hvile deg etter jobb kan vel mannen dra på besøk til sin mor eller noe et par timer

Anonymkode: 0133f...63e

Jeg tenker at man kanskje heller skal lytte til barnet! Om du bare har hun, så kanskje la hun være tett inntil deg så mye du kan når du er hjemme. Tenk at husarbeid og andre plikter skal nedprioriteres i denne perioden. Kanskje du kan ha hun i en bæresele på ryggen mens du gjør andre ting? Skjønner at det er slitsomt, men tenker det blir mindre slitsomt om du tenker at det er den viktigste jobben akkurat nå. Hun legger seg vel ganske tidlig- så da har du forhåpentligvis noen timer for deg selv på kvelden. 

Anonymkode: 558f2...087

[AnonymBruker]

Har du sjekket om det er noen utviklingstrinn på gangen? Er noen heftige som dukker opp nå og da. 

Anonymkode: 48e35...de3

[Tessa12]

Sønnen min var sånn fra han var ca 6-7 mnd til tja 18 mnd tror jeg, begynner å bli noen år siden. Men det går seg til, litt etter litt😃 Lite trolig at det er noe som helst i veien med henne, noen barn er bare sånn, jeg har hatt en av hver, jenta var gjerne med andre uavhengig av om jeg var der eller ikke, han var mer mammadalt. Nå er de voksne, ingen av de har noen som helst diagnose.

[AnonymBruker]

Seperasjonsangsten er størst mellom 12–18 mnd. Vår har vært helt ille en mnds tid nå, men nå går det heldigvis bedre. Gi nærhet og trygg barnet så godt du kan så går det seg til

 

Autisme du liksom, noen må bare trolle. 

Anonymkode: a9866...c33

[AnonymBruker]

Takk for svar 🙂 

det står i appen at det er utviklingstrinn ja, så det kan nok stemme 😀 

har ikke tro på autisme, hun viser god kontakt med alle rundt seg, til tross for at hun er i en mammadaltperiode. 

Anonymkode: 3df58...329

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn var begge sønnene mine. Klistret til meg og pappaen fikk ikke lov å gjøre noe. 

Jenta mi var ikke sånn, hun godtok oss begge.

Nå er alle tre vokst opp til trygge og ansvarlige voksne mennesker  Med gode jobber alle tre.

Anonymkode: fc74f...9df

Var det på 70-tallet da ungene dine var nusselige, små barn?

Anonymkode: 8b564...d40

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar 🙂 

det står i appen at det er utviklingstrinn ja, så det kan nok stemme 😀 

har ikke tro på autisme, hun viser god kontakt med alle rundt seg, til tross for at hun er i en mammadaltperiode. 

Anonymkode: 3df58...329

Jeg har ei som er korrigert litt over 54 uker nå, og den siste uka har vært grusom. De har ringt fra barnehagen fordi hun har vært utrøstelig, og til og med her hjemme har hun vært fra seg om jeg har gått i et annet rom, selv om hun har vært med pappaen eller bestemor. I går fikk jeg snap av ei jeg kjenner som opplevde akkurat det samme, og hennes barn hadde termindato en dag etter min. 

Synes det er helt utrolig at det treffer så sterkt og likt, men om jeg leser om utviklingstrinnet som er rundt 12 måneders korrigert alder, så stemmer det utrolig bra. 

Anonymkode: 48e35...de3