Dere som ble foreldre ganske unge første gang, og fikk nestemann mange år etter

[AnonymBruker]

Hvordan var det? 

Kjente du selv at du taklet foreldrerollen annerledes?

Jeg ble mor da jeg var 20 år. Sikkert gammelt nok for noen, men jeg som person var ganske umoden, egoistisk og ikke ferdig med å være ungdom.

Satt alltid barnet mitt først, men manglet den roen.

Nå, 12 år etter kommer nestemann, og hjelpes som jeg gleder meg og nesten brister av kjærlighet og omsorg for det ufødte barnet (Det er den samme kjærligheten jeg kjenner til førstemann)

Men nå har jeg en helt annerledes glede inn i meg..  Og en helt forferdelig dårlig samvittighet.. 

Hvordan var det for dere? Merket dere noe forskjell på dere som foreldre?

Anonymkode: 75580...e7a

[AnonymBruker]

22 med første , 36 med andre. Jeg merker mest at jeg er eldre ift.mer trøtt og sliten,takler våkenetter mye dårligere nå.

Bortsett fra det,er jeg tryggere på meg selv i rollen som mamma. Føler ikke jeg må gjøre alt rett ifølge boka,men gjøre det rett ifølge babyen,søskenet,og meg selv.

Anonymkode: f756f...01c

[AnonymBruker]

Nå fikk jeg to tette når jeg var 21 og 22. Hverdagen var stress. Studier og jobb. Nybygget hus. Etableringsfasen. Samboer med reisejobb og som jobbet mye på den tiden. Rutiner og hverdagen gikk i ett. Stress. Slet også med at "alle" andre rundt meg drev å reiste og gjorde spennende ting. Byttet ut vennegjengen med andre i samme situasjon. Det var gjildt, men mye jobb!

Så kom tredjemann når jeg var 30. En helt annen ro over familien. Jeg hadde en helt annen ro. Jeg var voksen. Hadde permisjon  uten å jobbe eller studere ved siden av. Mannen har nå en 7-3jobb, på kontor. Vi har en helt annen hver dag enn før. Vi er mer sikre som foreldre og på oss selv. Alt er mer avslappet. Bedre økonomi, mer orden i alt. Vi har mer frihet enn før. Vi prioriterer nok annerledes nå enn før. Vi har god hjelp i de eldste. Minste forguder søstrene sine. 

Anonymkode: f750a...6c1

[AnonymBruker]

Jeg hadde akkurat fylt 19 på første, og var 32 på andre. Synes det var en gedigen forskjell, mest fordi jeg stolte mye mer på meg selv med andre, og ikke brydde meg om hva alle andre sa. Med første var jeg redd for å skjemme bort babyen, turte ikke gi så mye kos som jeg egentlig ville, var mer opptatt av å oppdra riktig og fremstå flink. Leste meg ikke opp, og brukte kun utdatert kunnskap fra mor og svigermor (som var veldig opptatt av at babyer måtte lære å sove alene, ligge alene, ikke sovne til puppen osv)

Med andre gav jeg blanke, jeg samsov, ammet lenge og når babyen ville (med første så trodde jeg at jeg måtte vente tre timer..). Jeg droppet barselmøter og alt annet stress, bakte ikke en kake til besøk, koste meg bare med babyen. 

Og ja, jeg kjenner aller mest på dårlig samvittighet. Jeg føler det er helt grusomt at jeg ikke hadde den tryggheten til å gjøre det som føltes naturlig med første. Jeg er så lei meg over det, og det knyter seg inni meg når jeg tenker på forskjellen barna mine har opplevd. Veldig vondt dessverre  

Anonymkode: 31562...02d

[Angelheart2]

Absolutt!
Var 19 da førstemann kom og 32 ved neste. Usikkerheten jeg kjente masse på da jeg var 19 var helt borte da jeg var 32. Det er klart, det hjelper å ha ordnet jobb, hus og økonomi, noe som ikke var på plass første gang, men også det å ha blitt mer voksen og tryggere på meg selv var en helt annen opplevelse. 
Samtidig så føler jeg at jeg er tettere med den første, sikkert fordi jeg var alenemor den gang og det var liksom bare oss to i flere år. Nå er vi full familie med mor, far og to barn hjemme, mens eldste har flyttet ut og startet sin egen familie. 
Det eneste jeg vet eldstemann føler litt på er at de minste får oppleve mer som barn enn h*n gjorde, da vi aldri hadde råd til utenlandsferier eller tur til dyreparken, for eksempel. 

[AnonymBruker]

Jeg var 20 med første, 32 med andre og 34 med tredje. Jeg har aldri vært hønemor med noen av ungene men de to andre gangene hadde jeg mer ro. Fast jobb, utdannelse, langvarig stabilt forhold har vært med på å gjøre meg til en bedre og tilstedeværende mor. Denne gangen var barna ønsket og planlagt. 

Ammet, samsov og bysset alle barna så lenge de trengte det. Har heldigvis aldri brydd meg om hva andre mente. Kan ikke huske at noen kommenterte noe på det med førstemann men med de to siste har folk kommentert 😂

Anonymkode: a771e...29f

[AnonymBruker]

Jeg fikk første da jeg var 25 (joa, ikke så ungt,) og tredje da jeg var 42... enorm forskjell. 

Jeg er mye roligere nå, mer tolmodighet og mye tryggere

Bryr meg ikke om hva andre mener og sier, noe jeg var veldig opptatt av med nr én, var veldig usikker og redd for å gjøre noe galt i oppdragelsen  

Anonymkode: f45db...728

[EmVeeJee]

Ikke fått den nye babyen enda, ikke unnfanget en gang, men vi prøver 😂

Jeg fikk min første da jeg var 19. Ikke planlagt og altfor ungt. Usikker og stolte altfor mye på alle andre enn meg selv.

Hvis jeg blir gravid i år kommer jeg til å være 32 når nestemann kommer. Kjenner jeg har en helt annen ro nå og jeg gleder meg virkelig. Jeg kommer til å gjøre mye annerledes denne gangen og som noen andre her sier, jeg blir trist av å tenke på at min 12-åring i dag ikke fikk samme som den nye babyen kommer til å få. Den nye babyen skal vitterlig ikke igjennom en skrikekur, sove alene, ha kolikk i 3 måneder fordi alle rundt meg sa det var vanlig at babyer gråt, ikke fast føde så forbaska tidlig ++. Hjertet mitt knuser når jeg tenker på det 😥 

 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan var det? 

Kjente du selv at du taklet foreldrerollen annerledes?

Jeg ble mor da jeg var 20 år. Sikkert gammelt nok for noen, men jeg som person var ganske umoden, egoistisk og ikke ferdig med å være ungdom.

Satt alltid barnet mitt først, men manglet den roen.

Nå, 12 år etter kommer nestemann, og hjelpes som jeg gleder meg og nesten brister av kjærlighet og omsorg for det ufødte barnet (Det er den samme kjærligheten jeg kjenner til førstemann)

Men nå har jeg en helt annerledes glede inn i meg..  Og en helt forferdelig dårlig samvittighet.. 

Hvordan var det for dere? Merket dere noe forskjell på dere som foreldre?

Anonymkode: 75580...e7a

Mye av de samme følelsene her. Jeg var 22 første gang og 36 neste gang. Mye tryggere andre gang! 

Sliter også med dårlig samvittighet. Har ikke så god connection med eldste dessverre, fikk fødselsdepresjon den gang samt trøbblete fødsel. (derfor det tok lang tid til neste, var redd for å føde og få ny fødeldep)

Anonymkode: 9830a...68d

[Gjest Mass]

Man bruker mindre tid på å sette seg inn i det fordi at man alt har endel erfaring og bare vet hva man skal gjøre. Man vet hvor fort tiden går og nyter det mye mer. Slapper mer av og er mye tryggere i rollen. 

Bare husk på at eldstemann har vært alenebarn i lang tid og trenger å kjenne de beskyttende vingene rundt seg.

[Kontorotta]

19 ved første og 37 ved siste.

Tryggheten hadde jeg da jeg var 19 også. Ingen bekymringer og var sikker på hva jeg gjorde. Brukte sunt bondevett. Lett og ung i kroppen. Sterk som fy. Litt dårlig råd. I den tiden betalte man gjerne 16% rente på huslån. Var ikke snakk om å kjøpe merkevarer på klær. Men ingen led likevel.

Samme trygghet ved sistemann. Litt mer sliten i kroppen. Leker fremdeles, er sterk, men kjenner det litt mer nå. Litt flinkere til å nyte dagen i dag. Er ikke så opptatt av neste trinn i utvikling. Mye bedre råd. Trenger ikke kjøpe merkevare, men trenger heller ikke tenke meg om før vintersko kjøpes, eller ny sykkel. Samtidig skal det sies at minste barnet fikk sin første nye sykkel i en alder av 9, da vi har kjøpt fine brukte sykler frem til nå.

[AnonymBruker]

26 med første (så ikke veldig ung, men ung nok) og 35 med andre. Merker stor forskjell i det å sette barnet først. Med den eldste kunne jeg ikke trille tur uten sminke f.eks, og han måtte vente mens jeg sminket meg,  selv om han var stuptrøtt. Nå løper jeg ut døra med lillesøster, selv om jeg har pysjbukse, håret i en dott og mannens jakke 😂 Var veldig opptatt av å gjøre alt riktig med først, eget rom ved 4 mnd, sove i egen seng osv. Men lillesøster får ligge i min seng (8 mnd nå). Jeg har mer tålmodighet til å leke på gulvet. Jeg har mindre behov for å dra på café, barselgruppe, møte venner. Alt får vente, jeg har jo baby nå. Med førstemann ville jeg leve mest mulig normalt så fort ungen var ute. Skulle ned i vekt med en gang. Nå har jeg fremdeles ikke begynt å slanke meg. Har ikke noe hastverk med noe som helst.  Koser meg veldig! Jeg vet hvor fort dem vokser.

Anonymkode: 7760d...3cf