Dere som er ferdig med barnehageårene, er hverdagslivet med eldre barn hyggeligere?

[AnonymBruker]

Dere som er ferdige med småbarnsperioden og barnehageårene, var det godt å legge de årene bak seg? Skjønner at det er mye oppfølging og stress i forhold til skolehverdag også, men likevel. Det blir en helt annen hverdag skulle jeg tro? Vår yngstemann har snart 1,5 år igjen i barnehagen.

Anonymkode: 98651...f5c

[AnonymBruker]

Nei, jeg savner tiden med barnehagebarn. Så koselig når de er små, selv om det er mye jobb. Små barn, små bekymringer.

Anonymkode: 86280...f49

[AnonymBruker]

Nei. Barnet mitt er 8 år og «for kul» for mamma. Nyt tiden mens de ennå er små

Anonymkode: 83fd8...5fa

[Scoops]

Hverdagen er annerledes ja,men jeg syns det var en veldig fin tid ,så jeg savner ofte den tiden 🙂Liker veldig godt slik det er nå og altså,men vil ikke sist det er noe hyggeligere, hver tid har vell sin sjarm 🙂

 

[AnonymBruker]

ja, må si jeg elsker det nå når de er litt eldre. De har et større  "liv utenfor familien" nå. Kan plutselig ha en hel ettermiddag for oss selv fordi barna er hos venner. Vi kan snakke mer med de, og rasjonalisere mer. Savner ikke trassalder, lage middag med unge i bæresele, måtte planlegge å gå ut i boden å hente noe i fryseren (fordi barnet ikke kunne være ett sekund alene uten å begynne å gråte...

Anonymkode: dc912...db6

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er mindre jobb på noen områder, men mer jobb på andre. Man skal hjelpe dem med lekser, de skal på fritidsaktiviteter (gjerne med en haug med dugnader), det er foreldremøter og foreldresamtaler. Det blir ofte mer styr med venner, i barnehagen hadde jeg inntrykk av at alle var venner uten særlige problemer, på skolen blir det etter hvert mer knuffing og elevene deles inn i populære og upopulære. Har barnet problemer på skolen - enten faglig eller sosialt (eller enda verre, begge deler) - blir det mye bekymring og slit for å få dem til å få hjelp.

Å ha en 5-åring i barnehage er definitivt mindre stress enn å ha en 6-åring i skolen.

Små barn, små bekymringer, store barn, store bekymringer...

[Kontorotta]

Jeg har hatt to "kull" barn. Minste er straks 10. Jeg savner ikke barnehageårene, selv om mye var lettere da. Da leverte man i barnehagen, hentet og var ferdig med forpliktende oppgaver. Type lekser, kjøring til og fra aktiviteter osv.

Samtidig elsker jeg samtalene med en på 10. Det gjør meg ingenting å hjelpe med lekser. Synes det er artig å kjøre til aktiviteter. Og ofte bytter vi på samkjøring. Barnet er selvstendig og er ute og leker med venner, sover over hos venner, har venner på besøk her. De smører seg mat selv når de er sultne.

Plutselig har jeg og mannen mer fritid. Og jeg elsker denne fritiden.

Jeg gruer meg litt til tenårene, i og med at jeg har vært gjennom den perioden før, samtidig blir det kjekt når den tid kommer også.

Det viktigste er å nyte perioden man er i der og da. Så sitter ikke barnet like mye på fanget som før, men det gjør ikke noe, for jeg har da gode minner fra den tiden det gjorde det.

[AnonymBruker]

Det har blitt mye lettere for meg med den eldste.

Hun var helt umulig i barnehagealder men ble utrolig flink som skolebarn.

Anonymkode: e8177...f37

[Arkana]

Det er betydelig mer jobb med skolebarn enn barnehagebarn. Det er lekser som skal følges opp, venner som skal være med hjem fra skolen og på overnatting (skjedde aldri i barnehagen), når er det uteskole, når er det gym, når er det mat & helse osv, og ikke minst fritidsaktiviteter (det hadde våre i liten grad i barnehagen). På det annen side blir de mer selvstendige og modnere. Mannen og jeg har mer fritid fordi barna er mer hos venner og har et større liv utenfor hjemmet. Det er mer interessante samtaler og mer gøy å finne på ting med barn som forstår mer. Og så synes jeg det er mindre slitsomt, selv om det er er mer jobb, om det er forståelig. Det krever mindre energi å følge opp lekser og kjøre til/fra aktiviteter framfor å stadig være på beina for å gi et lite barnehagebarn vann eller en brødskive eller tørke på do, eller ordne opp i rot/søl og alt mulig annet som små barn ikke klarer selv. Så for min del er det hyggeligere når de blir eldre, selv om det er mer som skal følges opp.  

[AnonymBruker]

Savner tiden da mine tre gikk i barnehagen. Alt var lettere da. 

Anonymkode: ff11f...0c8

[AnonymBruker]

Savner ikke bhg tiden. Har tre barn på 14, 12 og 11 år. Ting er 1000 ganger lettere. Vil aldri ha de slitsomme årene tilbake 😂

Anonymkode: 56b7c...4ef

[Ulrikke]

Her fyller yngste straks 14, og jeg bare elsker det! Jeg digget henne da hun var liten, og det er mer logistikk nå - men gudbedre så deilig det er å ha en "voksen" fornuftig unge! Det ENESTE måtte være at jeg av og til savner den tiden da hun la seg klokka 19.... Men det må også være det eneste  

[AnonymBruker]

Nei, verre tidsklemme med småskolebarn. Kanskje det blir bedre på slutten av barneskolen når de kommer seg til/fra aktiviteter selv og gjør lekser selvstendig selv og ikke går på sfo. Nå med 3.klassing så kommer vi sent i gang med lekser pga vi foreldre jobber fulltid og barnet er på sfo frem til kl 15.45. Så er det middag og lekser, og noen dager fritidsaktiviteter eller vennegrupper/skolebursdager osv. Lekser er slitsomt etter sfo og middag, og han trenger 1:1 med en av oss foreldre når han gjør lekser så går ikke at han gjør lekser alene mens jeg lager middag. Tidsklemme. Og så legger han seg tidlig. Men kanskje bedre om noen år. 

Anonymkode: 9401e...caa

[AnonymBruker]

Jeg synes det er mye hyggeligere med større barn, ja. Men det er vel hvordan man er som person - noen er babypersoner og elsker småbarn, mens andre, som meg, synes det er SÅ mye kjekkere når man kan ha ordentlige samtaler med barna, spille spill og lese bøker og se filmer som er gøy for foreldrene også (herreGUD som jeg hater å spille dyrelotto...), osv. 

Jeg hatet babytiden, og synes det var vanskelig å ikke kjede meg i småbarnstiden. Da var det bare å løpe etter en liten unge overalt og si neineinei, og vanskelig å finne på ting jeg også syntes var kjekt (småen storkoste seg jo med å hoppe i sengen, mens jeg kjedet meg ihjel mens jeg passet på.). 

For meg føltes det som jobb å være sammen med barna mine da de var veldig små. Så selv om det var lite av type lekser, vennebesøk, fritidsaktiviteter, osv, så synes jeg det var mer slitsomt siden det var så lite å gjøre.. Jeg synes det er kjekt å hjelpe med lekser, og synes det er mer givende å se på at barnet mitt spiller håndball enn å se på at han virrer tilsynelatende meningsløst omkring i hagen og må stoppes fra å spise snegler og småstein.. 

Anonymkode: 1ec22...586

[AnonymBruker]

Skolen arrangerer i hvertfall ikke foreldrefrokoster eller forestillinger kl.16 som man må ta seg fri fra jobb for å delta på.

Anonymkode: cf141...89a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skolen arrangerer i hvertfall ikke foreldrefrokoster eller forestillinger kl.16 som man må ta seg fri fra jobb for å delta på.

Anonymkode: cf141...89a

Jo, det hender da fra tid til annen det også. I alle fall på vår skole.

Jeg synes at hver alder har sin sjarm. Og sine utfordringer😅 Elsket småbarnstiden og syntes vi hadde utrolig mange fine stunder sammen. Samtidig var jeg jo konstant utslitt, å ha flere småbarn er rimelig intenst og du har "aldri" fri.

Nå sover jeg lenger om morgenen, men må ut og hente på fest midt på natta, hehe. Livet med tenåringer er også veldig fint og mye hyggeligere enn jeg hadde trodd. Men det følger jo med bekymringer og mental jobb nå også, ungdommen nåler med sitt og skal følges opp på sitt nivå.

Så jeg synes at hver alder har sine egne gode sider og spesielle utfordringer. Heldigvis mest av det gode!

Anonymkode: 0d743...4b1

[solmåneogstjerner]

Ja og nei. Det er forskjellige perioder, med forskjellige plikter og gleder. Jeg synes det er deilig at de blir større, men det er haugevis av negative og positive ting med det. Tenker kanskje at det har noe å si hva du trives med. 

F eks: med småbarn har man gjerne mye stress på etterniddag/ tidlig kveld men så sovner de. Med større barn så er det ikke så mye de trenger hjelp til men man har sjelden 'fri' på kvelden. 

Hundre andre eksempler jeg kan gi. 

Men det verste og mest stressende, synes jeg, det er å ha både små og større barn. Da må man gjerne hente på trening etter at minste egentlig skulle vært i seng. For eksempel.

[AnonymBruker]

Har en på 9. Utrolig glad for å være ferdig med bleier, trass, våte dresser, legging, tidlige morgener osv. Ja, vi har lekser og fritidsaktiviteter, men det passer oss bedre. 9 åringen kan man holde ordentlige samtaler med, vi kan se filmer på engelsk, med innhold som er gøy for voksne også. 

Anonymkode: 1032d...350

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man gjør det til det man vil. 

Stresser man på kvelden, er det et valg man tar. Jeg skjønner ikke hvorfor folk snakker om dette stresser hele tiden. Stress på morgenen, stress på vei til jobb, stress npr man kommer hjem. Jeg fatter ikke hvordan folk får til å stresse så mye. 

Anonymkode: c4456...382

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er mye hyggeligere med større barn, ja. Men det er vel hvordan man er som person - noen er babypersoner og elsker småbarn, mens andre, som meg, synes det er SÅ mye kjekkere når man kan ha ordentlige samtaler med barna, spille spill og lese bøker og se filmer som er gøy for foreldrene også (herreGUD som jeg hater å spille dyrelotto...), osv. 

Jeg hatet babytiden, og synes det var vanskelig å ikke kjede meg i småbarnstiden. Da var det bare å løpe etter en liten unge overalt og si neineinei, og vanskelig å finne på ting jeg også syntes var kjekt (småen storkoste seg jo med å hoppe i sengen, mens jeg kjedet meg ihjel mens jeg passet på.). 

For meg føltes det som jobb å være sammen med barna mine da de var veldig små. Så selv om det var lite av type lekser, vennebesøk, fritidsaktiviteter, osv, så synes jeg det var mer slitsomt siden det var så lite å gjøre.. Jeg synes det er kjekt å hjelpe med lekser, og synes det er mer givende å se på at barnet mitt spiller håndball enn å se på at han virrer tilsynelatende meningsløst omkring i hagen og må stoppes fra å spise snegler og småstein.. 

Anonymkode: 1ec22...586

Skriver under på dette. Jeg er definitivt ingen babyperson, liker at barna er større og mer selvstendige. Det som var vanskeligst for meg var at jeg nesten ikke fikk gått på do, dusjet, spist eller sovet. Skoletiden er for meg rene ferien i forhold til det å ha en baby.

Anonymkode: 3e59e...a25