En stemningsrapport fra vårt bryllup den 17. august. LAAANGT

[August]

Ja nå er det på tide at jeg tar meg tid til å fortelle om vår vidundelige dag. Jeg må si at jeg syntes den ble helt perfekt.

Noen små skjær i sjøen var det, men ingen alvorlige. Men derfor må jeg starte å fortelle noen dager før bryllupet.

Vi hadde egentlig bestemt oss for at vi bare skulle leie en vanlig ny bil. En i familien jobber i en bilforretning så vi skulle leie en Audi A6 der. Ca 14 dager før bryllupet ble den bilen kræsjet, men vi bestemte at det fikk holde med en Audi A4 som nå var det beste de kunne tilby.

Dagen før bryllupet fikk vi høre at noen i familien skaffet oss en veteranbil, men vi skulle egentlig ikke vite det.

Dette gjorde meg veldig usikker, jeg trodde ikke de hadde alle de opplysningene som de trengte for å gjøre et godt valg for oss.

Dette medførte selvfølgelig at jeg IKKE fikk sove. Etter å ha ligget å vridd meg i 1 1/2 time måtte jeg stå opp og ringe til en av de som ordnet bil. Fikk en del opplysninger og ble roligere. Fikk nå sove litt bedre, men det var også en del bryllupsnerver. Det var så mye som skulle huskes på osv.

Så var dagen der, jeg hadde satt klokka på 07.50, men våknet før den. Våknet til en strålende dag, som viste seg å bli utrolig varm. Hadde det egentlig ikke travelt, men tiden gikk utrolig fort.

Som jeg har skrevet om i en annen tråd her så var det også litt problemer med perlen som sitter i Kalvekrysset på min manns og våre to gutters sjakett. Perlen var en knappenål på ca 5 cm. Prøvde derfor å ringe brudesalongen hvor dette var leid, men fikk ikke noe svar. jeg hadde også to privatnummre, men fikk ikke svar der heller.

Klokken 10.10 kjørte min far meg til frisøren. Vi stoppet utenfor brudesalongen og fant ut at de hadde stengt. Måtte derfor overlate til andre og fikse perlene på kalvekryssene.

Når jeg kom inn til frisøren fant jeg ut at nå måtte jeg slappe av og puste ut. Kjente at jeg følte meg både sliten og trøtt. Satte meg i stolen og kjente roen strømme på. Takket nei takk til champagne, ville ikke bli susen før vielsen.

Jeg tror nesten frisøren må ha trodd at jeg var helt dopet, for mens han friserte meg, særlig mens han holt på i nakken, så satt jeg og halvsov. Klarte faktisk på dette viset og hente meg litt inn.

Jeg hadde med meg en bagett dit, men orket ikke å spise den.

Når frisøren var ferdig med håret så foreslo han at jeg skulle ta en tur på toalettet før vi fortsatte med sminking. Da oppdaget jeg at jeg hadde mistet en av båndene som skulle holde strømpene oppe på torsolettet. Ringte hjem for å få de til å lete, men det var og ble borte. Gikk også selv ut for å se om jeg hadde mistet det når jeg gikk fra bilen og inn til frisøren, men det hadde jeg selvfølgelig ikke. Heldigvis hadde jeg valgt stayupp-strømper, så jeg klarte meg uten (det største problemet var asymetrien som kom for dage da brudekjolen ble tatt av på hotellet på natten, men brudgommen la ikke spesielt merke til det). Har nå i ettertid fått et nytt, gratis, bra service fra brudesalongen.

Så var det tid for sminking, og det gikk fort og greit. Frisøren foreslo nå at jeg skulle begynne å skifte, jeg syntes kanskje at det var litt tidlig men gjorde som han sa. Det var faktisk lurt, for nå kunne jeg ta det med ro og faktisk nyte det. Fikk en av de kvinnlige frisørene til å hjelpe meg med glidlåsen samt å snøre kjolen i ryggen. Følte meg nå så fin som jeg aldri har gjort før. Var kjempefornøyd med alle valgene jeg hadde tatt, kjole, sko, frisør, frisyre, sminke JA alt sammen. Følte meg helt vidunderlig.

Da jeg skulle betale, så fikk jeg det ikke til. Jeg dro kortet 3 ganger, men måtte gi opp. Trodde jeg var nervøs og ikke stø nok på hånden så jeg fikk frisøren til å hjelpe meg. Han fikk det til, så jeg fikk betalt for meg. I ettertid har det vist seg at jeg har ødelagt kortet mitt. Jeg oppbevarte det i bryllupsvesken og den lukkes med en STOOOOR magnet, og den slettet all informasjon i kortet i løpet av dagen, kvelden og natten.

Var ferdig påkledd ca 15 minutter før jeg skulle bli hentet. Ringte å sa ifra om dette. Min mann skulle akkurat til å kjøre, så han var helt i rute.

Det ble selvsagt litt nervøs venting for meg hos frisøren, tiden går utrolig sakte når en står slik å venter.

Nå var det endelig slutt på våre små problemer/overaskelser også, heldigvis.

Da han kom inn i frisørsalongen for å hente meg så kjente han meg nesten ikke igjen.

Vi gikk ut og satte vi oss inn i veteranbilen og kjørte fra Drammen til Sandvika. Bilen var en grønn Buick fra 1928 tror jeg. Sjåføren skravlet i vei hele veien.

Nå fikk jeg også se brudebuketten, den var også akkurat slik jeg hadde forventet. Helt nydelig.

Vi kom frem i god tid, og det var også kommet en del som skulle være med å se på. Det ble tatt noen bilder, og så var det tid for å gå inn.

Utenfor vielsesrommet stoppet vi opp, slapp min far inn først fordi han skulle filme, samlet oss og gikk inn. Deretter satte vi oss, og alle som skulle se på trakk inn i rommet og stilte seg opp langs veggene. Nå kom det mange fler enn jeg hadde forestilt meg, så dørene måtte stå oppe slik at alle fikk plass.

Så begynte sermonien, vi fikk beskjed om å reise oss. Den kvinnelige dommeren holdt "talen" sin og viet oss. Jeg hadde sikret meg med tre lommetørklær i vesken samt at mannen min hadde fått papirlommetørklær i jakkelomma si, så en skulle tro jeg skulle klare meg. Men jeg hadde satt fra meg veska mellom stolene våre, og når vi reiste oss så glemte jeg det helt. Så under hele sermonien trillet tårene fritt, syntes ikke jeg kunne bøye meg for å ta opp lommetørkle fra veska, men det gikk jo greit det også. Sermonien ble avsluttet ved at vi satte på oss ringene samt at vi ga hverandre et kyss. Så var det tid for å skrive under på vielsespapiret. Dommeren ønsket oss lykke til, og vi gikk ut. Vi var de første som gikk ut og vi stilte oss opp foran bilen. Gjestene kom etter og barna våre + mine søstre hadde tatt med ris som de kastet på oss. Det ble tatt enda noen fler bilder og så kom gjestene og gratulerte oss. Jeg hadde trodd det bare var de nermeste som tok turen til Sandvika for å se på oss, men det var faktisk kun et fåtall av gjestene som ikke var der. Det var overraskende, men utrolig koselig. Mens vi sto der og ble tatt bilder av så så jeg plutselig at svogeren min gikk der og dinglet med vesken min, den hadde jeg latt stå igjen mellom stolene. Det er jammen bra man har folk som passer på en på en slik dag.

Deretter kjørte vi til den parken vi hadde avtalt å møte fotografen. Det var bare så vidt vi fikk lov til å kjøre inn fordi det var kalvøyfestivalen den dagen, Nei da de bare tøyset med oss.

Først tok vi noen bilder av oss og våre tre gutter, slik at de kunne reise.

Deretter begynte vi å ta bilder. Sjåføren vår åpnet champagnen og serverte den til oss og forloverne våre, vi hadde også med brus slik at sjåføren og fotografen fikk hvert sitt glass å skåle med. Dette satte de stor pris på og det hørtes ikke ut som om det var noe de var vant til.

Fotograferingen tok vel en drøy time, og det var som mange andre har skrevet her inne, en pust i bakken - rolig og behagelig. Vi fikk litt tid til hverandre.

Så satte vi oss i bilen og kjørte mot Drammen, andre biler tutet og vinket til oss hele tiden. Nå var vi alle blitt veldig sultne, så vi delte den bagetten jeg skulle spist hos frisøren. Dette var ikke nok, så vi stoppet også på en bensinstasjon og kjøpte en til.

Nå måtte jeg også på toalettet, men ville ikke gå på bensinstasjonen heller. Jeg ville også gjøre det før vi kom frem, fordi toalettene på Spiralen viste jeg var knøttsmå. Derfor stoppet vi på sykehuset Buskerud. Der fikk jeg låne nøkkelen til HC-toalettet.

I det vi kjørte inn i spiraltunellen ringte vi å sa ifra at nå kommer vi.

Da vi kom opp sto alle gjestene og ventet på oss. Vi fikk champagne til å skåle med, og gikk opp den lille bakken, hvor gjestene sto på hver side og ropte et firfaldigt hurra for oss.

Vi har familie både fra Danmark og Sverige, så det ble en salig blanding av tradisjoner.

Så ble det tid til å prate litt med gjestene før vi måtte sette oss til bords. Min mann ønsket velkommen og overlot ordet til sin søster som var kveldens toastmaster. Hun gjorde en strålende jobb. Takker henne tusen millioner ganger for det.

Vi startet da med en velkomstsang, som min svigerinne (toastmasteren) hadde hjulpet til å skrive om slik at den passet oss og hun hadde også klart å flette inn navnene våre.

Menyen for kvelden var Lakseroset med basilikumdressing til forret, Reinsdyr filet med blåbærsaus, rosenkål, blomkål, sopp og fløtegratinerte poteter til hovedrett og til dessert hadde vi Apelsin og jordbærsalat med sitruslikør og is. Alt var aldeles nydelig. De har flere kokker på Spiralen, så jeg kan ikke gå god for alle, men denne gir jeg all ære.

Hvitvinen til forretten heter Trulli Chardonnay og rødvinen heter Millaman Cabernet Sauvignon Malbec. Vi syntes i allefall selv at vi hadde gjort gode valg når vi valgte vin, det smakte aldeles fortreffelig.

Som nevnt tidligere så har vi dansker i familien og toastmasteren opplyste gjestene om den Danske tradisjonen hvor gjestene plinger i vei på glassene sine, ikke for å tale, men for at brudeparet skal gå opp på sine stoler og gi hverandre et kyss. Dette appelerte veldig til vår sønn på 7 år, så han startet plingingen på glassene stadig vekk - og vi måtte opp på stolene og kysse hver gang.

Nå hadde vi sagt at vi ikke ønsket taler og sanger, men det ble likevel 4 taler, 3 sanger og vår elste sønn på 9 år leste diktet Dagen i dag er din. Da var ingen øyne tørre, selv serveringspersonalet ble rørt av det. Det ble også sunget Ja må de leve og med et firfaldigt hurra til slutt enda en gang. Og jeg gråt selvfølgelig under alt av taler og sanger. Jeg kan vel ikke nekte for at jeg er av den lettrørte typen.

Vi hadde lagt inn røykepauser mellom rettene, fordi vi selv er ikkerøykere og ønsket derfor et røykfritt selskap. Dette ble også en dyd av nødvendighet fordi det var så utrolig varmt. Vi satt stille ved bordet og svettet. Dette medførte også at pausene kanskje ble litt i lengste laget. Men jeg hadde ikke klokke på meg og lot meg ikke stresse av det. Jeg hadde overlatt roret til toastmasteren, og stolte fult og fast på at hun klarte brasene. Og det gjorde hun også selv om vi ble litt forsinket.

Vi avsluttet bespisningen med en takk for maten sang.

Jeg må også få si at jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på bordkortheftet jeg hadde laget. Det var faktisk bare to menn som ikke tok de med seg.

Så ble det en liten pause for rydding av bordet og omplasering av bordene osv. Jeg fikk låne et bakrom slik at jeg fikk ammet minstemann også. Jeg hadde egentlig bare tenkt å pumpe meg, men så passet det slik og da ble det slik. Nå skulle også de to største guttene våre hentes, så det ble litt styr med det.

Det var nå vi egentlig skulle tatt flere bilder, også bilder med foreldrene våre, men det glemte vi faktisk. Dette ergrer jeg meg litt over i ettertid, men det er ikke noe å gjøre med.

Vi minglet litt, og fikk tatt en rask titt på gavebordet før det ble tid for kakespising.

Vi skar av et stort kakestykke i fellesskap av bryllupskaken, matet hverandre med kake og avsluttet med et kakekyss. Og vi fikk applaus.

Vi hadde bestemt oss for å danse en rolig dans i stedet for bryllupsvals, og det gjorde vi. Men det ble ikke til den sangen min mann hadde plukket ut, fordi den cden lå i en bil som ikke lenger var på Spiralen. Så det ble en annen sang, som jeg ikke husker navnet på akkurat nå, men det ble bra det også.

Deretter ble det litt dans og litt prating med gjestene. Vi hadde det kjempefint, og min mann syntes tiden gikk alt for fort så de fleste gjestene gikk før vi gikk.

Til slutt kom vi oss i en taxi og kom oss ned på hotellet. På rommet sto det champagne og frukt og blomster og ventet på oss. vi hadde også fått satt opp en kjølebag der med noen smørbrød. Dette var vi blitt anbefalt. Jeg orket ikke noe, men min mann tok et smørbrød.

Så var det bryllupsnatten, den tror jeg vi skal holde for oss selv. Vil bare si at min mann måtte stå å ta ut alle spennene og strikkene jeg hadde i håret en gang ut på natten. Det gikk ikke ann å legge seg med alt det i håret.

Vi hadde sen utsjekk fra hotellet, så vi sov lenge, og koste oss så godt vi kunne. Klokken 11.00 fikk vi sendt opp et brett med frokost, og vi ble hentet ca klokken 14.00.

Da vi kom hjem til tre barn, foreldre og svigerforeldre, søsken og svigerinner, svogere, forlovere og kaker som måtte hentes og spises opp, så var vi tilbake i hverdagen.

Så jeg vil si til alle dere som har dagen tilgode, NYT den i sin helhet den går så alt for fort.

Vi hadde, til tross for våre små problemer, en fortreffelig dag. Den var helt perfekt synes jeg ihvertfall, og jeg kommer til å leve lenge på den. Tar meg selv i å drømme meg bort stadig vekk. Ble faktisk forelsket i mannen min på nytt. Jeg viste jo at jeg elsket han og vi har et 10 år langt samliv bak oss allerede. Så det var en ekstra bonus at den følelsen blusset opp igjen.

Er faktisk litt forundret over meg selv. Det er en del ting jeg ikke liker ved bryllup, som jeg hadde håpet vi skulle styre unna, men som ble slik likevel. Og så gjorde det meg ingen ting, det føltes bare helt riktig og helt vidunderlig.

Dette ble utrolig langt, så dere som har holt ut helt hit er tålmodige sjeler. Men takk for at du tok deg bryet med å lese om vår fantastiske dag.

God natt alle sammen, nå må jeg legge meg.

[Augustbrud02]

Gratulerer så masse!

Hørtes ut som om dere hadde en utrolig flott dag, og slike småproblemer er vel ofte naturlig? Men så lenge alt ender godt er alt i sin skjønneste orden.

Nyt tilværelsen som mann og kone!

[meta]

Høres deilig ut :D

Gratulerer

[August]

Jo da, det ser ut som om vi ALLE får noen små skjær i sjøen.

Men det er jo ikke de vi går å drømmer om og tenker på i ettertid da.

Jeg har i allefall lagt mine bak meg for lengst.

Prøver å hente frem de gode følelsene og se for meg de gode bildene noen ganger i løpet av dagen. For jeg må innrømme at jeg fremdeles tenker på bryllupet vårt daglig, ja faktisk flere ganger daglig.