frivillig tiltak etter en bekymringsmelding?

[AnonymBruker]

hvilken hjelpe tiltak hadde dere?

har hatt barnevernet på meg nå i ca 10 måneder (barnet er 10 måneder gammel)

føler ikke at disse  «frivillige tiltak» er noe frivillige og at jeg må ha de på meg hele tiden, jeg har sagt selv hvordan jeg ønsker veien videre, MEN! blir aldri hørt på.. Og bare de som bestemmer alt.. 

Advokaten min då, han har jo sagt at de vil mest sannsynlig vis tape i retten me saken de har om meg.. og at de ikke har noe på meg.. 

 

jaja kall meg dum, negativ men det er ikke alle som synes barnevernet hjelper noe særlig en at de setter inn inngripende tiltak og forventer du skal ha tid til dem hele tiden.. det har jeg ikke (fikk fra saksbehandleren da jeg ikke ønsket så mye besøk 3 ganger i uka , « Det måå være 3 ganger og ca 2-3 timer! du har for mye fri!» dette føltes sykt trakkasering.. livet mitt består jo ikke av dem.. og barnet er frisk og utvikler seg kjempe bra!

 

hva er deres erfaring med bv? og hjelpe tiltak?

(og om du har tenkt og si noe som ikke har me denne tråden og gjør.. la vær)

Anonymkode: b44dc...b69

[snoren]

Har ingen personlig erfaring med barnevernet, men har hørt at de kan være rimelig nedlatende og ekkel i holdningen sin, særlig hvis du er ung og/eller alene, eller har andre "småproblemer" som dårlig økonomi osv. Mitt tips er å bare gå med på mest mulig, smil og vær positiv, men vær bestemt ovenfor dem at det er du som er moren og det er du kjenner barnet best. Virker du usikker kan jo de ta deg på det og. Vær mottakelig for veiledning, men si ifra hvis alle tiltakene gjør deg sliten, si at du har lyst til å leve et så normalt liv som mulig og ha rolige og hyggelige dager med barnet ditt. Bare gjør det som skal til for å få dem fortest mulig ut av livet ditt. De er noen små frekke jævler, så jeg skjønner du har det vanskelig om dagen. Du får all min sympati, du er sterk som står i det!

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

føler ikke at disse  «frivillige tiltak» er noe frivillige og at jeg må ha de på meg hele tiden, jeg har sagt selv hvordan jeg ønsker veien videre, MEN! blir aldri hørt på.. Og bare de som bestemmer alt.. 

De sier bare at tiltakene er frivilige, fordi det høres bedre ut enn tvang.

Om du vil beholde barnet har du bare to valg. Enten samarbeider du med barnevernet så godt som mulig og overbeviser dem at du er en god mor, eventuelt så flytter du ut av Norge.

Anonymkode: 89ae2...a20

[AnonymBruker]

Hvilke tiltak har du da Ts? Hører stadig vekk om at barnevernet presser på med frivillige tiltak, men jeg har aldri hørt eksempler på hvilke tiltak dette er bortsett fra hjemmebesøk.

Anonymkode: e9f05...d8e

[AnonymBruker]

Jeg har samarbeidet med dem noen år nå. Min erfaring er at det kan være stor forskjell på saksbehandlere. De to siste har vært veldig ålreite mennesker som ser at til tross for begrensninger, utfordringer og tøffe perioder så har vesla det jevnt over bra. De har evnet å bygge en tillit som har gjort at jeg har våget å  sette ord på det som er vanskelig og spørre etter konkret hjelp - og også være ærlig om tiltak/forslag som ikke vil fungere og hvorfor.

Pr nå har jeg besøkshjem hver tredje helg, tidligere har jeg fått PMTO-kurs. 

Et tips kan være å be om Cos-p- og/eller PMTO-kurs. Dette er gode kurs som de aller fleste foreldre kan ha nytte av. Cos-p går på trygghet og emosjonell omsorg, mens PMTO går på god grensesetting. Innen disse områdene blir man aldri utlært, så de er ikke bortkastet tid selv om man i utgangspunktet gjør en god jobb. 

Ved å selv foreslå kurs/tiltak du kan ha nytte av, viser du også stor vilje til samarbeid samt at du bekrefter at du underbygger at du vil bli den beste moren du kan være.

Anonymkode: 8b4aa...2ca

[Gjest WhisperingWind]

Hva var grunnen til at de ble involert fra barnet ble født?