Når ble du voksen?

[Gjest Gjest]

Når følte du at du ble "voksen"?

Var det en spesiell situasjon e.l som gjorde at du følte det sånn?

Ser du i ettertid at du tok feil da, og har nå blitt "voksen"?

Selv vet jeg ikke helt om jeg føler meg "voksen".

Noen ganger føler jeg meg veldig voksen og moden med tanke på leilighet og samboer, men andre ganger kan jeg plutselig føle meg nesten "fjortis" igjen..

Er det sant som det sies;

Du er ikke voksen før du tør å innrømme at du også kan være barnslig??

[Gjest Spacegirl]

Jeg er 27 år nå, og føler meg fortsatt ikke voksen . Men hvis jeg ser på hvordan livet mitt er, at jeg bor i egen leilighet og selv er ansvarlig for innkjøp av mat osv, så skjønner jeg jo at jeg faktisk er voksen selv om det ikke føles sånn

[Gjest Embla s]

Jeg føler meg voksen, rett og slett fordi jeg prioriterer, tenker og lever på en annen måte en tidligere. Føler ikke at det har noe med evnen til å leke, fjolle, tulle og være barnslig å gjøre, men mer med vedvarende modenhet i fht andre ting.

Når denne voksentilstanden oppsto, er jeg neimen ikke sikker på, men tror nok ikke at jeg er av de som ble "tidlig voksen".

[Gjest +++++++]

Jeg er 27 år Jeg kaller meg "jente" for er ikke voksen nok til og bli omtalt som "dame"... håper jeg aldri blir det hehe.

Seriøst... Når jeg fikk barn ble jeg en del "eldre", da var jeg 20 år.

Når jeg ser tilbake til den tida ser jeg vel at jeg var litt uviten og uerfaren på livet, ser på meg selv som voksen men vill alltid være barnselig i en voksen verden

[Væren]

Min mor på 75 sier hun aldri blir helt voksen!

En ting er sikkert: Det å bli voksen har ikke nødvendigvis noe med alder å gjøre, for alder er i grunnen bare et tall!

For min del tror jeg at jeg ble voksen først og fremst da jeg flyttet hjemmefra og etablerte meg og måtte lære meg å handle inn mat, klær og alt jeg ellers trengte av min egen lønn!

Jeg vokste også på tre års studier på lærerhøyskolen, og ikke minst når jeg etterpå skulle ut i arbeidslivet og praktisere det jeg hadde lært, og dessuten ta det ansvaret som fulgte med en fast jobb og forpliktelser!

Man blir voksen av å bygge hus, sette seg i gjeld og måtte tenke økonomi. Av å måtte planlegge og sette næring foran tæring.

Etterhvert som ungene kom, ble jeg helt klart enda mer voksen, jeg ble en mamma som måtte tenke på ungenes ve og vel, og ikke bare mitt eget. Det å ha fokus på noe annet enn seg selv, sentrere bort fra egne ønsker og behov, det må voksne gjøre! Som 29 åring var jeg trebarnsmamma, og følte meg voksen!

Noen sier man er voksen den dagen man er i stand til å tilgi sine foreldre. Det har jeg greid! Men det har tatt sin tid.

Og nå er jeg blitt så voksen at jeg greier å være litt selvironisk og le av meg selv, er i stand til å hevde mine egne ønsker og behov uten å tråkke på andre, og kunne innrømme egne feil og svakheter. Det tror jeg er en fin egenskap med det å være voksen!

[Samantha]

Eg føle meg ikkje voksen.

Er voksen på den måten at eg bur aleine, tenar pengar og tar ansvar for meg sjølv og mine handlingar.

Men samtidig har eg ikkje gjort noko fornuftig med livet mitt og føler at "alle" andre er komt lenger (mht studiar, barn, forhold).

Dessuten ringer eg til mamma kvar gong eg er usikker på noko

[Gjest LoisLane]

Jeg har følt meg voksen fra jeg var tenåring. Men nå blir jeg stadig mer barnslig - ungene mine synes det kan bli litt vel mye av det gode.

[Gjest Milah]

Eg føle meg ikkje voksen.

Er voksen på den måten at eg bur aleine, tenar pengar og tar ansvar for meg sjølv og mine handlingar.

Men samtidig har eg ikkje gjort noko fornuftig med livet mitt og føler at "alle" andre er komt lenger (mht studiar, barn, forhold).

Føler det på akkurat samme måte, med unntak av det med forhold..

Da jeg var 14 mente jeg selv at jeg var voksen, og hadde klart meg helt fint uten foreldrene mine. Ser i etterkant at jeg var laangt fra voksen. Blir litt flau når jeg tenker tilbake faktisk, men alle har vi vel fjortisser i større eller mindre grad..

[Gjest lurven]

skjer gradvis... begynte å bli voksen da jeg flyttet hjemmefra og måtte ta ansvar for ting selv

[Gjest Gjesta]

Er ikke voksen, og blir det nok aldri heller.

[Fi]

Jeg var i Sør-Afrika i 6 måneder ifjor, og der så jeg mye som gjorde dypt inntrykk på meg (jeg er 22). Mennesker jeg ble kjent med og problemer jeg ikke ante fantes. Det var virkelig en vekker for meg. Jeg tror dette har rokket på noe grunnleggende i synet på livet og verden hos meg, og jeg føler meg annerledes nå. Vet ikke om det betyr at jeg er voksen, men jeg føler iallfall jeg har fått en dypere forståelse av livet nå.

[Gjest Gjesta]

Jeg håper inderlig at jeg aldri bli helt voksen. Jeg håper jeg ender som mormora mi: En moden, klok og leken fjortis til det siste.

[Gjest Embla s]

Jeg håper inderlig at jeg aldri bli helt voksen. Jeg håper jeg ender som mormora mi: En moden, klok og leken fjortis til det siste.  

Men etter min bok er "en moden, klok og leken fjortis" som i tillegg forsørger seg selv, har flyttet ut fra barndomshjemmet og betaler regninger og lager familiemiddag - voksen! Voksen betyr ikke nødvendigvis kjedelig og døll

ps høres ut som om vi hadde samme mormor

[Bree]

Tja, jeg føler meg ikke voksen. Men jeg er da selvstendig og klarer meg selv. Familiemiddager har jeg ikke begynt med, men vennemiddager har jeg holdt i mange år.

Jeg er fornuftig på jobb men tillater meg å være ufornuftig når jeg har lyst til det i det private. F.eks bruker jeg alt for mye penger på ting jeg ikke trenger, og jeg kan finne på å dra på fylla selv om jeg har jobb dagen etter.

Men selv om jeg bruker for mye penger på ting jeg ikke trenger, betaler jeg jo regninger i tide og sliter ikke sånt sett. Jeg klarer jobben min på et vis selv om jeg er fyllesyk.

Så alt i alt er jeg ufornuftig på fornuftig vis. Kanskje det er det som er å bli voksen?

[Arkana]

Jeg er 26 og føler meg absolutt voksen. Det har jeg vel egentlig gjort store deler av livet mitt, omtrent fra den tiden jeg ble alvorlig syk, man vokser mye på slikt og får et annet perspektiv på livet.

[Gjest Pet]

Følte at jeg ble voksen da jeg sluttet å henge meg opp i bagateller, jeg. Å få litt perspektiv på hva som er viktig og ikke viktig.

[Gjest Anonymous]

De siste 20 årene har jeg egentlig blitt gradvis mindre voksen. Samtidig har jeg vel forhåpentligvis blitt mer voksen de samme 20 årene.

[Piglet]

Jeg ble voksen da jeg flyttet til Spania som 18 åring. Lærte masse om valg og konsekvenser, og fikk avprøvd noen av mine værdier...

Piglet

[Gjest Sissi]

Da jeg oppdaget at det ikke var binders/strikk/hyssing og lignede i huset uten at jeg kjøpte det selv :o

Ellers anser jeg meg for voksen i en del sammenhenger, har da tross alt høyere utdannelse, fast jobb, egen bolig (og bil!) og barn. Så da må jeg vel strengt tatt være voksen.....

Samtidig føler jeg meg til tider som en umoden drittunge og.... Har vel avfunnet meg med at jeg må leve i dette "spenningsfeltet" og kanskje aksepten av det også innebærer at jeg er voksen

Ellers syns jeg det er patetisk når menn og kvinner omtaler seg selv/andre som gutt/jente når de er godt over 30.......

[Gjest Gjest]

Føler meg på mange måter ikke voksen ennå. har opplevd mer enn hva mange andre gjør i løpet av et helt liv, men iom. at jeg fortsatt bor hos mor og far føler jeg meg ikke voksen på den måten. Jeg må ta ansvar for mye her i livet, men tror det blir "hundre ganger verre" når jeg flytter hjemmenifra