Blod ER tykkere enn vann

[AnonymBruker]

Jeg er stemor til tre, den yngste var kun to år da jeg ble sammen med far. Jeg har ingen barn selv, men følte meg sikker på at min kjærlighet til stebarna var like stor og ekte som hvis de var mine egne.

Men så ble jeg tante. I rask rekkefølge fikk min bror først en gutt, og så en jente. Begge er veldig lik oss (vår slekt) av utseende, og jeg synes hele tiden at jeg kjente igjen trekk hos dem fra meg, min bror, eller vår søster. Jeg er veldig snar til å forklare og forsvare dem hvis de oppfører seg dårlig. Med stebarna er jeg mye raskere til å konkludere med at de er late og/eller uoppdragne og bortskjemte.

Jeg skriver dette på grunn av mange stemortråder på KG. Tråder der stemødre får kritikk fordi de uttaler seg sånn eller slik og blabla, men i bunnen ligger nok en kritikk av at vi ikke bryr oss nok. Elsker nok. Og jeg tror kanskje det er DER problemet ligger. Vi stemødre deler ikke blod med fars avkom, så det blinde kjærlighetsfilteret er ikke der. Om vi dermed ser ting klarere (mer fornuftig), eller om vi blir for kalde og gir dem for lite slack, det kan kanskje DU svare på?

Anonymkode: 65aa3...4de

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det handler om biologi. Foreldre til adopterte elsker nok barna som sine egne. Jeg tror dette ofte handler om at vanskelige voksenrelasjoner bidrar til å ødelegge relasjonene til barna. Relasjonen mellom mor og far, mor og stemor, far og stemor etc. Jeg synes alle trådene handler om arbeidsdeling mellom par, og/eller relasjoner med eks som ødelegger på en eller annen måte.

Jeg tror nok at steforeldrerollen er en utrolig vanskelig rolle, og skjønner godt at det er mye vanskelige følelser involvert fra de voksne sin side. Likevel synes jeg det er utrolig trasig å lese alle trådene her der barn beskrives som å være i veien for voksnes lykke. Det går bare ikke. Er du voksen i et barns liv skylder du barnet din kjærlighet og oppmerksomhet. Særlig om du bor sammen med barnet. Du har valgt barnet, og det er ditt ansvar.

Anonymkode: b803e...39d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det handler om biologi. Foreldre til adopterte elsker nok barna som sine egne. Jeg tror dette ofte handler om at vanskelige voksenrelasjoner bidrar til å ødelegge relasjonene til barna. Relasjonen mellom mor og far, mor og stemor, far og stemor etc. Jeg synes alle trådene handler om arbeidsdeling mellom par, og/eller relasjoner med eks som ødelegger på en eller annen måte.

Jeg tror nok at steforeldrerollen er en utrolig vanskelig rolle, og skjønner godt at det er mye vanskelige følelser involvert fra de voksne sin side. Likevel synes jeg det er utrolig trasig å lese alle trådene her der barn beskrives som å være i veien for voksnes lykke. Det går bare ikke. Er du voksen i et barns liv skylder du barnet din kjærlighet og oppmerksomhet. Særlig om du bor sammen med barnet. Du har valgt barnet, og det er ditt ansvar.

Anonymkode: b803e...39d

Ja, du kan godt ha rett i det. At det er ting rundt som hindrer en "fullkommen" relasjon til stebarn. Jeg ser jo selv at jeg gjør og sier mye mer som tante enn jeg gjør som stemor. jeg føler meg rett og slett tryggere i tante-relasjonen.

Takk - du ga meg noe å tenke over der.

Anonymkode: 65aa3...4de

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Foreldre til adopterte elsker nok barna som sine egne.

Anonymkode: b803e...39d

Dette stemmer ikke. 

Anonymkode: 9af2c...6bf

[AnonymBruker]

Egne barn, adoptivbarn og tantebarn har man hele livet uansett. Stebarn "har" man bare så lenge man er sammen med faren til barnet. Det er altså en mer betinget relasjon.

Anonymkode: 10fa5...cd4

[AnonymBruker]

Jeg er like glad i alle barn jeg har i livet mitt. Men, jeg føler selvsagt mer intenst for, og har et større ansvar for de jeg er forelder til og har omsorgsplikt for. Utover det, så var det ingen som trodde meg da jeg ikke hadde barn om at jeg skjønner meg ikke på å føle annerledes for eget barn. Barn er uskyldige og i behov av omsorg, kjærlighet og varme uansett om man har født de selv eller ikke. Nå som jeg har barn selv, kjenner jeg det på samme måte som før; barn som er i livet mitt, er jeg like glad i, uavhengig av hvorvidt jeg deler avematerialet med de eller ikke. Har 2 venner som føler på samme for barn, men det er mange som ikke skjønner meg.

Anonymkode: 2d380...a89

[Oktoberknøttet]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette stemmer ikke. 

Anonymkode: 9af2c...6bf

Tosk!

[Jodaneida]

Jeg har et tantebarn. Liker henne ikke spesielt. Har andre barn jeg ikke er i familie jeg liker bedre. Så blod er ikke nødvendigvis tykkere enn vann. 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette stemmer ikke. 

Anonymkode: 9af2c...6bf

Jo, det gjør det. 

Anonymkode: 69f24...355

[AnonymBruker]

Nå betyr ikke det uttrykket det du tror heller da. Det stammer fra middelalderen, og er et uttrykk for at dine valgte kamp/blodsbrødre betyr mer enn kjødelige søsken. "The blood of the covenant is thicker than the water of the womb"  Muligens tidenes mest misforståtte uttrykk. 

Anonymkode: 650c4...722

[Brunello]

Hvor mye man elsker / er glad i et barn (eller en person), avhenger av relasjonen til vedkommende. Er man nye sammen med noen man liker, blir man selvsagt glad i vedkommende. Uavhengig av om man er i familie eller ikke. Jeg er glad i broren min. Vi hadde det fint sammen i oppveksten, men vi er veldig ulike. Vi er derfor ikke veldig mye sammen. Barna hans er fine personer, men jeg er mer glad i venners barn vi er mye sammen med. 

Stebarn man har omsorg for, som oppfører seg normalt og som ikke er i opposisjon til deg, bør man være veldig glad i. Om ikke er det den voksne der er noe galt med.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå betyr ikke det uttrykket det du tror heller da. Det stammer fra middelalderen, og er et uttrykk for at dine valgte kamp/blodsbrødre betyr mer enn kjødelige søsken. "The blood of the covenant is thicker than the water of the womb"  Muligens tidenes mest misforståtte uttrykk. 

Anonymkode: 650c4...722

Skulle kommentere akkurat det samme. Uttrykket i overskriften handler om at bånd man knytter med nære venner/ikke slekt er sterkere enn blodsbånd. 

Anonymkode: 20abf...9fc

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det handler om biologi. Foreldre til adopterte elsker nok barna som sine egne. Jeg tror dette ofte handler om at vanskelige voksenrelasjoner bidrar til å ødelegge relasjonene til barna. Relasjonen mellom mor og far, mor og stemor, far og stemor etc. Jeg synes alle trådene handler om arbeidsdeling mellom par, og/eller relasjoner med eks som ødelegger på en eller annen måte.

Jeg tror nok at steforeldrerollen er en utrolig vanskelig rolle, og skjønner godt at det er mye vanskelige følelser involvert fra de voksne sin side. Likevel synes jeg det er utrolig trasig å lese alle trådene her der barn beskrives som å være i veien for voksnes lykke. Det går bare ikke. Er du voksen i et barns liv skylder du barnet din kjærlighet og oppmerksomhet. Særlig om du bor sammen med barnet. Du har valgt barnet, og det er ditt ansvar.

Anonymkode: b803e...39d

Enig med deg.. 

Jeg er like glad i stebarna mine nå som før jeg fikk egne barn! Men det er ikke det samme. Betyr ikke at jeg ikke er glad i dem, passer på dem, bryr meg om dem, men er ikke det samme. De har jo egne foreldre, og "trenger" ikke meg. I tillegg er det høyt konfliktnivå, som gjør at jeg tar litt avstand. Det er ikke like lett å være så engasjert som man vil , når mor til barna hater deg.. Barna står i midten og blir forhørt av mor ang både far og meg, så da er jeg ikke helt meg selv rundt dem. De VET at jeg er glad i dem! Og forskjellsbehandler dem ikke, men så gjør jeg jo det også, siden jeg må passe mine egne barn alltid, og far ordner mest med dem. Vanskelig å forklare egentlig.. Vi er jo en familie, men likevel litt splittet? Jeg kan feks ikke bli med på alt, både pga mor , og fordi det de eldste skal passer ikke alltid for de yngste, og omvendt. 

Syns absolutt ikke at stebarna er i veien! Men skulle ønske moren deres klarte å oppføre seg litt bedre, for barna sine sin skyld..

Anonymkode: ce65d...67f

[skruf]

Jeg er ikke stemor selv, men jeg har vokst opp med stefar. En enestående stefar som jeg den dag i dag har et utrolig nært og godt forhold til selv om han og min mor skilte lag for 10 år siden. Har et nærere og mere fortrolig forhold til han enn hva jeg har til min egen far. Vi har bodd langt unna hverandre de siste årene, men besøker hverandre så ofte vi får til. Og han er mere bestefar til mine barn enn hva min egen far er.
Kan med hånden på hjerte si at han aldri gjorde forskjell i oppveksten på meg og mine søsken som han fikk sammen med moren min. Godt mulig han føler sterkere for sine biologiske barn, men det har jeg i såfall aldri merket noe til, hverken som barn eller voksen. Han gjør heller ikke forskjell på barnebarna, alle blir behandlet likt selv om han bare er biologisk bestefar til tre av de. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå betyr ikke det uttrykket det du tror heller da. Det stammer fra middelalderen, og er et uttrykk for at dine valgte kamp/blodsbrødre betyr mer enn kjødelige søsken. "The blood of the covenant is thicker than the water of the womb"  Muligens tidenes mest misforståtte uttrykk. 

Anonymkode: 650c4...722

Betydning av ord og uttrykk endrer seg. Det er mulig at du har rett i at dette var den opprinnelige betydningen, men i dagligtale nå, i 2019, så betyr uttrykket at de man er i slekt med er nærmere en de man ikke er i slekt med. Den betydningen har uttrykket hatt vertfall siden 1737

https://www.phrases.org.uk/meanings/blood-is-thicker-than-water.html

Anonymkode: 2623f...ec6

[Gjest Jon Are]

Dette er naturlig. Har vært til alle tider . Jeg virkelig  kan gjøre alt for mine niesers barn. Har testamnetert alt til de allerede. Jeg forsvarer de med livet om nødvendig. Min samboer har også barn, så sånn sett blir jeg stefar. Nå var de riktignok oppe i tenårene når jeg ble kjent med de, men det tror jeg ikke spiller så stor rolle. Har et greit og ryddig forhold til dem, men jeg elsker de ikke på samme måte som mine nieser og deres barn. De er jo ikke i min slekt. Heldigvis har jeg en voksen og forstandig samboer som er helt enig i dette og forstår fullt ut betydningen av blodets bånd.

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Jo, det gjør det. 

Anonymkode: 69f24...355

Stemmer ikke. Kan vare noen unntakelser, men ellers føler man generelt sterkere kjærlighet til sine slektninger enn andre barn.

Dette er bare en overlevelses mekanismen, den garanterer at genene overføres videre, fordi sterkere foreldres kjærlighet øker sjanser til å overleve. Å benekte det er like dumt som å benekte andre grunnleggende biologiske prinsipper. For eksempel, kommunistene benektet at mennesker trengte privat eiendom. Utopi.

Anonymkode: 9af2c...6bf

[Tatja]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette stemmer ikke. 

Anonymkode: 9af2c...6bf

Jo!!! Jeg har egenfødt og adoptert! Kjærligheten er den samme.

Tror for øvrig det er lettest å knytte tette bånd når ungene er babyer, jeg fikk min 2 mnd gammel. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Tatja said:

Jo!!! Jeg har egenfødt og adoptert! Kjærligheten er den samme.

Tror for øvrig det er lettest å knytte tette bånd når ungene er babyer, jeg fikk min 2 mnd gammel. 

Var det egenfødt eller adoptert som du mater med ritalin nå?

Anonymkode: 9af2c...6bf

[AnonymBruker]

Synes det høres veldig rart ut å plutselig elske nye nevøer/nieser mer enn stebarn man har hatt omsorg for siden de var små!

Jeg er både stemor og tante, kan med hånda på hjertet si at jeg elsker stebarna mine mer enn de jeg er tante til. Er glad i de jeg er tante til også, men ser jo stebarna mine mye oftere og har en foreldrerolle overfor dem.

Anonymkode: cd529...f51