Født i 1965 - ble ting som du forventet før 40 år?

[Gjest Izobel]

Da jeg ble tyve trodde jeg at jeg var voksen, feil. Hadde jobba i tre år. Trodde jeg kunne og visste alt. Samboer som 23 åring. Alle vennene fikk barn i tyve års alderen. Tenkte jeg skulle vente litt jeg. Jobber og sliter, lite reising. Samboerbrudd som 32 åring, totalt kollaps på jobb og privat. Ny kjærest tre år etterpå, barn i vente, hurra... men nei, det gikk galt. Slutt med kjæreste og sier opp sikker jobb for og gjøre noe annet. Ny jobb, to år uten ferie, pang sa det, kroppen sa stopp. NÅ, 39 år, jobber og sliter, bevilget meg to syden turer på 4 mnd, HERLIG!! Ingen kjæreste eller barn. Men i grunnen har jeg det bra. Hvor ble alle årene av da..... Da jeg var 23 år tenkte jeg at alt skulle bli sååå supert, være gjeldfri innen 15 år. Men neida, kjøpe jo selvsagt leilighet for 7 år siden...... Alle har vi drømmer og håpe, men som regel går ikke ting helt som vi vil. Men så lenge helsa holder kan jeg ikke klage

[Væren]

Jeg er også født i 1965. Ting har stort sett gått som jeg hadde håpet. Har vært sammen med min elskede i 24 år, gift i 21. Har tre flotte barn som jeg er kjempestolt av. Et stort, fint hus som vi har bygget selv og stortrives i. Jeg tok den utdannelsen jeg hadde lyst på, og har en jobb jeg stort sett trives i, selv om jeg kjenner jeg er litt sliten om dagen. Kroppen min er nemlig ikke alltid enig med meg om at vi skal ha det bra, det er noe muskel/leddgreier som ikke vil gi meg fred. Fibromyalgi eller bare spenninger? Ikke vet jeg. Men det reduserer litt av livskvaliteten min. Likevel; jeg har det bra, har stort sett godt humør og er glad i livet! Venner betyr mye for meg, og jeg elsker å reise - enten det er en weekend til London, Oslo eller Stockholm eller to uker i syden!

Mest av alt: Det å bli 40 var helt OK! Var mye, mye skumlere å bli 30 enn 40! Når man er 40 er man mye tryggere på seg selv og har det på mange måter bedre, gjerne også økonomisk. Det gir en annen frihet!

Jeg jobber sammen med unge, kjekke jenter på 22 og 24, de tror ofte de har fasitsvaret på tilværelsen. Ofte et litt unyansert syn på problemstillinger. De har lite livserfaring, og de fleste har ikke prøvd så mye motgang, selv om det ikke gjelder alle. Når man blir litt voksnere har man lært at ikke alt er bare svart eller hvitt; det finnes nyanser i mellom. Ikke alt jeg mener, tror og står for er det eneste rette for alle mennesker. Noen velger annerledes enn meg.

Og joda, jeg har også møtt veggen! Det ligger noen år tilbake i tid, og var overhodet ikke noen behagelig opplevelse, selv om det var en nyttig erfaring som gjorde meg klokere og lærte meg noe. Vil nødig oppleve det igjen!

Det som er fint med å være født i 1965 er at man har lært å være litt rausere med andre. Og så trenger man kanskje litt trening i å være litt snill og raus med seg selv, og stille litt mindre krav til egne prestasjoner...