Samtale- føles som å være med i en konstant konkuranse

[AnonymBruker]

Når vi snakker sammen føles det som om vi er med i en konkurranse og det er veldig slitsomt. vi kan ikke besøke foreldrene mine uten at hun tropper opp og krever å ha regien dvs hun tar all plassen og en normal samtale oss alle imellom lar seg ikke lenger gjennomføres. En samtale med henne kjennes som å være konstant på oppløpssiden og hvis vi ikke skal skyves ut på sidelinjen må vi henge med slik hun gjør bare at det orker vi ikke så det ender med at vi blir stille og trekker oss unna og dermed får hun hele regien. Foreldrene mine bare sier ja og ha og tør ikke komme med innvendinger bare sier at nå må vi være venner og ikke krangle det er mye koseligere. Onde stikkende bemerkninger vet vi aldri når kommer og da må vi ikke svare tilbake for da er vi de vanskelige. Hun har endret adferd de siste årene og da spesielt mot meg og mine to døtre og vi har ikke gjort henne noe men vi er veldig oppgitte og orker henne ikke da hun stjeler all vår energi .Det er alltid en kommentar i et nedlatende tonefall snarere en høylytt monolog fremfor en dialog der hun konstaterer. Vi unngår henne nå så godt vi kan for vi kjenner at det er best for selvfølelsen vår å slippe å forholde oss til henne. Andre som har erfart lignende?

Anonymkode: ae5eb...092

[AnonymBruker]

Hvem er dette?  Tanta til naboen?

Ja, noen mennesker er dårlige til sosialt samvær, snakker for mye, overtar, er ufine osv. Ofte noe nevrotisk bak, psykiske lidelser e.l.

Og så?

Anonymkode: 53c03...0e2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem er dette?  Tanta til naboen?

Ja, noen mennesker er dårlige til sosialt samvær, snakker for mye, overtar, er ufine osv. Ofte noe nevrotisk bak, psykiske lidelser e.l.

Og så?

Anonymkode: 53c03...0e2

Sorry-det er min søster

Anonymkode: ae5eb...092