Barn og uttalelser

[Laila]

For noen herlige historier.

Jeg digget den med Javi og spionen.

[Chihiro]

Min lillesøster var vel 4 år, og lekte med pappaen vår, som var ganske tynn i håret. Hun hadde sikkert hørt snakk om at noen menn hadde "måne", for plutselig brast det ut av henne: "Pappa har en skalk på hodet som viser hvor månen er!"

[Gjest Berry]

En venninne av meg har fortalt meg denne:

Tantebarnet hennes satt og tegnet en dag, og viste stolt frem tegningen da den var ferdig. Barnet hadde tegnet et skummelt og mørkt vesen. Venninna mi ble litt paff og spurte hva han hadde tegnet. - Jo, det er Fedarin. svarte barnet. Venninna mi skjønte ingenting, og spurte foreldrene til barnet om de hadde hørt om Fedarin, men ingen visste noen ting. Til slutt sukket barnet oppgitt og forklarte: Det er han i den sangen, vettu! "Så kom den onde Fedarin!!" (egentlig "..den onde fe der inn", fra Tornerose.)

Jeg synes den historien er så søt!!

[Tosca]

Vi var på restaurant med sønnen vår da han var ca. 4 år. Vi satt ved bordet og hadde bestillt maten da han spurte: "Når skal vi ut og spise?"

Da han var litt eldre kom han med denne: "Egentlig er stjernene på himmelen kjempestore. Mye større enn de ser ut som. De er nok like store som et busskur."

[Gjest gjest1]

Hei! Her er noen fra meg;

"Du er jammen snill når du gjør som jeg vil!!!!"

Lillegutt får yoghyrt og kjeks til lunch. Jeg får også en kjeks, men når jeg vil til å forsyne meg en gang til, kommer det kontant: "Nei, en er nok! Mamma tykk i magen!" (jeg var høygravid...)

Lillebror er trøtt og sur, hvorpå pappaen sier at nå er han så trøtt at han ikke vet hva han heter! Etter en liten stund kommer det fra storebror: " Jeg heter xxxxxx! Og jeg er ikke trøtt!!!"

[Arkana]

Jeg har ikke barn selv da, men her er et lite gullkorn fra min egen munn. Jeg var 2 år og Mamma ventet barn igjen og spurte om jeg ville ha en liten bror eller en liten søster. Da kom det kjapt fra meg: "Jeg vil ha en banan."

Og en annen ting, som egentlig ikke er et gullkorn siden alt foregikk i hodet mitt, men som er litt morsomt likevel. Jeg skulle på butikken med Pappa, og på veien ser jeg sånne kjerner fra fersken/nektariner og spør Pappa hva det er. "Det er bare mandler" sier han. Dette tenkte jeg litt på. For jeg hadde jo hørt om folk som ble syke og måtte fjerne mandlene, men det var da litt underlig at de bare dro dem ut og kastet dem på veien sånn uten videre. Men jeg spurte ikke mer om det.

[Gjest lmari]

Jeg har ikke barn selv, men kom på en fra da jeg var liten. Jeg hadde en fin pysjamas med masse ender på, og fortalte pappaen min om alle de fine endene mens jeg pekte på hver og en av dem. "Der er en and og der er en and." Så pekte jeg på en som hadde mistet hodet i sømmen og sa "Og denna har daua".

"Åh?", sa pappaen min og jeg svarte "Jo, for den har jo ikke øyer!" (øyne)

Seinere samme uka spurte jeg pappa om å få en elefant. Pappa svarte "Nei, for elefanter bæsjer på gulvet og trenger et eget hus". Svaret fra meg var "Kan'ke du bare bygge et da, pappa?".

.... jeg hadde stor tro på faren min, som dere skjønner!!

[Polly Ester]

Åååh, så mye morsomt unger sier...

Sønnen min på 8 1/2 kommer ofte med sånne gullkorn.

Til 17.mai sa han at Kjell Magne Bondevik skulle gå som nr. 3 i toget. Vi forklarte han da at KMB ikke skulle gå i toget i Drammen og at det er mange, mange tog rundt om i hele Norge og at KMB sikkert skulle gå der han bor.

Så tenkte han litt og svarte; "Åja... Ja men, da er det sikkert en annen som skal gå som nr. 3, da..."

Leste en gullkorn-historie et annet sted på nettet her; En gutt som hadde gått i toget og så hadde en gutt fått skubbet til han eller neo sånt, han hadde ihvertfall falt og slått kneet sitt. Da han ble spurt etterpå hva som hadde skjedd med kneet hans, svarte han; Jeg ble påkjørt av 17.mai-toget...