Jeg klarer ikke å kjefte på andres barn

[AnonymBruker]

Så barnet mitt opplever å ikke bli tatt i forsvar av meg. Jeg har vært konfliktsky hele livet og det plager meg ofte. Det var en episode i går hvor det var helt tydelig at det var barnet mitt sin venn som oppførte seg dårlig. Barnet mitt ble kastet stein på og skrubbet. Alikavel klarer jeg ikke å kjefte så mye som jeg burde. Jeg sier isteden "nå må DERE slutte å slåss" Jeg syns det er så ubehagelig og speseilet når foreldrene til det andre barnet er tilstede. Min mor var på samme viset, og jeg vil virkelig ikke være sånn selv. Jeg følte at hun aldri tok meg i forsvar. Noen tips til meg? Noen som har blitt bedre til dette og som slet før? Jeg vil virkelig ikke være så konfliktsky! 

Anonymkode: cc7a7...7fc

[AnonymBruker]

Huff dessverre kjenner jeg meg igjen i det du skriver. Så når vi har barnebursdag så spør jeg alltid mamma om hun kan være med å hjelpe til,for jeg klarer ikke kjefte på andre barn selv når det er nødvendig. Dessverre er barnefaren sånn også så er ikke mye hjelp i han heller.

Anonymkode: 29a3c...beb

[AnonymBruker]

Skjønner meg virkelig ikke på sånne mennesker som ikke greier å si ifra.

En trenger ikke å være konfliktsky for å si til barn at det ikke er greit å kaste stein, slåss, krangle eller hva de gjør. Dere lar jo andre barn bare kjøre over dere og deres barn. 

 

Anonymkode: 34a40...3e4

[AnonymBruker]

Hvorfor må du kjefte?  Holder det ikke å snakke til barnet?

Jeg er konfliktsky selv, men har ingen problemer med å si: "Hjemme hos oss er det ikke lov å kaste stein og dytte", sagt i en vennlig tone, og med et smil, før jeg distraherer med noe annet.

Anonymkode: fa6b3...e5e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må du kjefte?  Holder det ikke å snakke til barnet?

Jeg er konfliktsky selv, men har ingen problemer med å si: "Hjemme hos oss er det ikke lov å kaste stein og dytte", sagt i en vennlig tone, og med et smil, før jeg distraherer med noe annet.

Anonymkode: fa6b3...e5e

Hvorfor skal det bli sagt med et smil? Det bør være 100% innafor å ha en bestemt og litt alvorlig tone for å vise at det faktisk ikke er lov å kaste stein på andre. 

Anonymkode: d3ef4...8da

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal det bli sagt med et smil? Det bør være 100% innafor å ha en bestemt og litt alvorlig tone for å vise at det faktisk ikke er lov å kaste stein på andre. 

Anonymkode: d3ef4...8da

Det er klart, det er lettere for meg å være smilende bestemt,  og jeg beskrev bare hvordan jeg brukte å løse det.

Poenget var uansett at det er ikke nødvendig å kjefte, bestemt tilsnakk (med eller uten smil) er som oftest tilstrekkelig. 

Anonymkode: fa6b3...e5e

[AnonymBruker]

Gjør det for ungen din sin skyld. Du sier at din mor var likedan, og derfor vil jeg tro at du nå er lik henne. Hvis du vil at ungen din skal ha mer bein i nesen som voksen enn du har nå, så må du utfordre deg selv og stå opp for henne. Ellers vil hun bli akkurat som deg og din mor.

Bryt sirkelen 🙂

Anonymkode: bbd78...0e2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gjør det for ungen din sin skyld. Du sier at din mor var likedan, og derfor vil jeg tro at du nå er lik henne. Hvis du vil at ungen din skal ha mer bein i nesen som voksen enn du har nå, så må du utfordre deg selv og stå opp for henne. Ellers vil hun bli akkurat som deg og din mor.

Bryt sirkelen 🙂

Anonymkode: bbd78...0e2

Dette er så spot on! Jeg vil endre meg men det er vanskelig når man har vært så konfliktsky hele livet... Men jeg vil ikke bli som min mor på det området der, jeg må prøve som best jeg kan å ha  det i bakhodet.. Jeg tar gjerne i mot flere tips til endring eller flere erfaringer. Takker for svar alle sammen. - ts

Anonymkode: cc7a7...7fc

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Gjør det for ungen din sin skyld. Du sier at din mor var likedan, og derfor vil jeg tro at du nå er lik henne. Hvis du vil at ungen din skal ha mer bein i nesen som voksen enn du har nå, så må du utfordre deg selv og stå opp for henne. Ellers vil hun bli akkurat som deg og din mor.

Bryt sirkelen 🙂

Anonymkode: bbd78...0e2

Dette er mest sannsynlig arvelig, så da er det er nok ikke mye man kan gjøre for å bryte det. 

Anonymkode: 28c39...fa3

[Gjest BangersBeans&Mash]

Dette må du øve deg på. Ikke alle er enige i meninga mi om dette, men jeg mener at vi som voksne har et ansvar ovenfor alle barn. Ikke bare våre egne. Og jeg mener ikke at en skal råkjefte eller skremme et barn, men si klart og tydelig i fra når man ser barn gjør noe ugreit. Fysisk vold/steinkasting etc er aldri greit, og det er helt innafor å si i fra med alvorlig stemme. 

Hvis dette barnet (som kastet stein) var mitt barn, så ville jeg blitt glad dersom du irettesatt og sa i fra. Jeg ville såklart ha gjort det selv on jeg hadde sett mitt barn gjøre noe slikt, men de har godt av å høre andre voksne også si i fra. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er mest sannsynlig arvelig, så da er det er nok ikke mye man kan gjøre for å bryte det. 

Anonymkode: 28c39...fa3

Arv og miljø, og dette er nok mere miljø tenker jeg, barn speiler foreldrene sine og lærer med det hvordan de løser vanskelige ting på samme måte som foreldrene. TS det er bare du som kan endre dette, bestem deg for en strategi du følger når sånne ting skjer. Da er du forberedt og «trygg» på hvordan du skal gjøre det. Jeg var akkurat som deg før, jobba mye med meg selv og klarer å si i fra og være tydelig uten å føle at jeg har gjort noe galt etterpå.

Anonymkode: 68b97...72f

[AnonymBruker]

Du trenger ikke kjefte, men øv deg på hvordan du kan si i fra. F.eks: «Det er ikke lov å kaste stein/dytte/*fyll inn det som passer*, Martin.» Hvis det er små barn som er voldelige så må du bare stoppe dem fysisk hvis de ikke hører etter, still deg i mellom og si at det ikke er greit å gjøre sånn. Vær konkret og bruk navnet til ungen du snakker til. De fleste foreldre vil at andre skal si fra hvis barnet deres gjør noe som ikke er lov. De trenger hjelp til å lære seg hva som er greit, bare. 

 

Anonymkode: da119...eb5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så barnet mitt opplever å ikke bli tatt i forsvar av meg. Jeg har vært konfliktsky hele livet og det plager meg ofte. Det var en episode i går hvor det var helt tydelig at det var barnet mitt sin venn som oppførte seg dårlig. Barnet mitt ble kastet stein på og skrubbet. Alikavel klarer jeg ikke å kjefte så mye som jeg burde. Jeg sier isteden "nå må DERE slutte å slåss" Jeg syns det er så ubehagelig og speseilet når foreldrene til det andre barnet er tilstede. Min mor var på samme viset, og jeg vil virkelig ikke være sånn selv. Jeg følte at hun aldri tok meg i forsvar. Noen tips til meg? Noen som har blitt bedre til dette og som slet før? Jeg vil virkelig ikke være så konfliktsky! 

Anonymkode: cc7a7...7fc

Høres ut som du har PTSD etter å blitt forgrepet i barndommen.

Anonymkode: 9cb82...fd2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du har PTSD etter å blitt forgrepet i barndommen.

Anonymkode: 9cb82...fd2

Å du høres ut som en forbanna tilbakestående idiot!

Er selv skikkelig konfliktsky å klarer ikke kjefte på andre sine barn,det er da ikke pga barndommen idiot! Har hatt en kjempe fin barndom.

Anonymkode: 29a3c...beb

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det anderledes. Om du ikke klarer å kjefte, hva med å si "er du en baby" for bare babyer slår å kaster ting. Store barn vet at de ikke skal gjøre andre vondt. 

Det har veldig god effekt. Og barn tåler faktisk såpass

Anonymkode: 32344...f18

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å du høres ut som en forbanna tilbakestående idiot!

Er selv skikkelig konfliktsky å klarer ikke kjefte på andre sine barn,det er da ikke pga barndommen idiot! Har hatt en kjempe fin barndom.

Anonymkode: 29a3c...beb

Hvorfor blir du sinna? Har du ikke lært gjennom åresvis på KG at svaret på alle personlige problemer er traumer fra barndommen?

Anonymkode: 9cb82...fd2

[Gjest WhisperingWind]

Kjefting har ikke noe for seg. Uansett om det er mitt eller et annets barn så griper jeg inn øyeblikkelig og sier strengt og klart i fra om at det ikke er lov å kaste stein eller whatever mot andre. Det er ikke lov få dytte, slå eller bite. 

Jeg er autoritær og fast, men ikke truende eller kjeftete. Opplever ikke at verken min eller andres unger, eller andre foreldre for den saks skyld, opplever det som ubehagelig eller upassende. Jeg spør alltid den som var «offeret» om det gikk bra og så ber jeg den som gjorde det om å si unnskyld. 

Så neste gang så bryter du inn og sier « Hei, det er ikke lov kaste stein på andre» der på ungen det gjelder så barnet skjønner alvoret og trekk deg tilbake. Trenger ikke å være mer drama enn det.

[Gjest WhisperingWind]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville gjort det anderledes. Om du ikke klarer å kjefte, hva med å si "er du en baby" for bare babyer slår å kaster ting. Store barn vet at de ikke skal gjøre andre vondt. 

Det har veldig god effekt. Og barn tåler faktisk såpass

Anonymkode: 32344...f18

Og om det er snakk om 2 og 3 åringer? 

Barn sliter ofte med impulskontroll og regulere følelser og dermed slår det gjerne ut fysisk. Da hjelper det fint lite å kalle dem babyer. De skal bli inneforstått at det er ikke er greit å slå, skubbe, kaste ting mot andre osv på en ordentlig måte så de forstår alvoret.

Endret 1. oktober 2019 av WhisperingWind

[kisskissbangbang]

Prøv å tenk på at vi som mennesker hele tiden endrer og justerer adferden vår. Du gjør det også hele tiden, men på områder der du ikke legger merke til det fordi disse områdene ikke er like sensitive for deg. Man føler seg slapp så man begynner å trene, man føler seg trøtt så man justerer rutiner så en kan legge seg tidligere eller sove lengre osv. Dette er akkurat det samme, og det handler rett og slett om å bare gjøre det.

Start litt i det små, vær bevisst på hvordan du snakker og hvilke ord du bruker. Dersom barnet ditt blir dyttet av et annet barn vil det kanskje føles mest komfortabelt for deg å si "ikke dytt hverandre", da må du overstyre vanen og vær bevisst på å si "Det er ikke lov til å dytte", og så "Ole, det er ikke greit å dytte!". 

Det er jo ubehagelig først, på samme måte som å endre rutiner eller å begynne å trene, men etter å ha gjort det endel ganger så blir det en vane, og vips (ok, kanskje ikke vips, men ) så er det faktisk sånn du er, og dette som føles naturlig for deg. 

[Gjest O.G.]

Men det går da an å gi ungene en beskjed uten å kjefte.