Nytt barn etter fødselsdepresjon?!?

[AnonymBruker]

Lurer på om det er noen som har hatt fødselsdepresjon med barn nr 1 og evt fått barn nr 2? Og hvordan har det evt gått? Ble det ny depresjon? ble det lettere/tynge? Aldersforskjell mellom barna?

Sitter er å vurderer nr 2, men usikker om jeg tør....

Anonymkode: ea84a...0cf

[AnonymBruker]

Hadde ikke gjort det. 

Anonymkode: 2ad37...e0c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om det er noen som har hatt fødselsdepresjon med barn nr 1 og evt fått barn nr 2? Og hvordan har det evt gått? Ble det ny depresjon? ble det lettere/tynge? Aldersforskjell mellom barna?

Sitter er å vurderer nr 2, men usikker om jeg tør....

Anonymkode: ea84a...0cf

Hvis du takler så dårlig å bli mor så tror jeg du bør holde deg til den ene ungen du har, og ikke få flere. Det vil isåfall være egoistisk overfor den ungen du har nå hvis du igjen utvikler fødselsdepresjon og ikke er i stand til å ta deg av verken baby eller den du har fra før av!

Anonymkode: 2badd...f46

[Maaaddepaaadde]

Finnes en gruppe på Facebook om du søker fødsel depresjon. Bedre og spørre de som har vært i samme situasjon en et helt kvinneforum. 

[AnonymBruker]

Her kom depresjonen tilbake og jeg sliter, men skal klare meg gjennom denne gangen også. Jeg elsker barna mine og vet at dette kun er hodet mitt. Jeg er der for dem men bebreider megselv for alt som går galt, så det er ikke fastsatt at det går utover barna alltid- men selv får jeg gjennomgå i tankene. Det er mørkt og fælt men det her en ende. Jeg skal søke hjelp denne gangen, kanskje de tyngste periodene blir lettere.

vet ikke om dette var et godt svar men. 

Anonymkode: 0a483...1c6

[AnonymBruker]

Jeg hadde (uoppdaget) depresjon med første. Jeg ventet 12 år før jeg fikk et barn til! Og det eneste jeg angrer på er at jeg ikke fikk et barn til tidligere. For meg føltes det som at jeg først kom meg skikkelig ut av depresjonen etter det andre barnet. Det var helt merkelig, jeg begynner å lure på om det er noe hormontull eller noe sånt, som har gjort at jeg plutselig snudde etter andre barnet var født. 

Jeg slet en del med å knytte meg til babyen i magen da, og gledet meg egentlig ikke. Var livredd for at jeg skulle få depresjon igjen. Men med en gang babyen var ute kjente jeg at det ikke var der i det hele tatt. Nå venter jeg tredje, og er redd det skal komme tilbake igjen. Men jeg krysser fingrene! 

Anonymkode: 49c40...26b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du takler så dårlig å bli mor så tror jeg du bør holde deg til den ene ungen du har, og ikke få flere. Det vil isåfall være egoistisk overfor den ungen du har nå hvis du igjen utvikler fødselsdepresjon og ikke er i stand til å ta deg av verken baby eller den du har fra før av!

Anonymkode: 2badd...f46

Å få fødselsdepresjon er ikke at man "takler så dårlig å bli mor"... 

Anonymkode: 25133...214

[AnonymBruker]

Jeg fikk med nr 1 men ikke med 2 og 3. Men nå var det 17 år mellom 1 og 2. Man har en forhøyet risiko for å få det igjen. Fordelen er at du vet om det nå og kan få hjelp tidligere. 

Anonymkode: 2e42a...81a

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde ikke gjort det. 

Anonymkode: 2ad37...e0c

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du takler så dårlig å bli mor så tror jeg du bør holde deg til den ene ungen du har, og ikke få flere. Det vil isåfall være egoistisk overfor den ungen du har nå hvis du igjen utvikler fødselsdepresjon og ikke er i stand til å ta deg av verken baby eller den du har fra før av!

Anonymkode: 2badd...f46

Dette er en sykdom, det har INGENTING med å takle det med å bli mor. Det er ikke gitt at Ts får ny depresjon.

 

Ts, det er mulig å forebygge depresjon i så stor grad at den ikke dukker opp igjen, eller blir mildere enn sist. Snakk med jordmor om tilbud i kommunen, vær åpen på hvordan det opplevdes sist og ha fødselssamtale før sykehuset. 

Det er mange som slipper runde to med depresjon, det viktigste er å være i forkant og søke hjelp tidlig. 

 

Jeg fikk med nr 1, det varte i 2 år og jeg visste ikke at det var depresjon før i ettertid. Det tok 5 år før nr 2 kom. Ingen depresjon, jeg var åpen fra start og hadde støttesamtaler en kort tid, men kunne klart meg uten. Det var tett oppfølging på helsestasjon og jeg passet på å spise og hvile så mye det gikk. Frisk luft og mange trilleturer. Tok bedre vare på meg selv for å forebygge.

Anonymkode: af564...29b

[AnonymBruker]

Jeg hadde hard fødselsdepresjon med nr 1. Det ble så ille at jeg endte på legevakta og inn på psykiatrien (sammen med baby). Jeg var livredd for at baby skulle dø, og turte ikke lukke øynene mens baby sov. Mye av depresjonen kom nok av søvnmangel, og jeg ble nesten psykotisk uten søvn på dag 8. Mannen ble hjemme ganske lenge bare for en trygghet. Jeg var aldri noe sint eller sånn, bare livredd for å ikke kunne redde babyen min hvis noe skulle skje. Tenk om den sluttet å puste liksom, også hadde jeg ikke greid HLR før det var for seint.. Det tok på å være livredd og søvnløs. HS og mannen «tvang» meg til å sove etterhvert. Jeg ammet, de tok baby og beordret meg til soverommet. Det ble bedre og bedre etterhvert, og når baby var 3 mnd så var alt mye lettere. Tror all frykten og depresjonen var borte rundt 5 mnd etter fødsel. 

Jeg ble igjen gravid uplanlagt (med spiral faktisk), bare mindre enn 1,5 år etterpå. Der er kun 2 år i mellom våre to. Var livredd ny depresjon, og snakket mye med jordmor om dette. Mannen forberedte til og med arbeidsgiver i tilfellet ting skulle bli likt. Jeg tror all «forberedelsen» og planlegginga rundt en evt ny depresjon gav meg mye trygghet. Viktig å snakke om. Uansett, jeg fikk ikke en ny fødselsdepresjon. Ikke i det hele tatt. Når baby ble født var det som min 70ende baby. Jeg var uredd og tøff  Stns det var hærlig med ny baby, og er så glad det ble to tette likevel. 

Tussig til tider, men det er mye mer glede, og jeg koser meg denne gangen, hjemme alene med baby. 

Anonymkode: 1fba0...5a4

[AnonymBruker]

Og forresten - ikke hør på disse som trekker konklusjonen ‘fødselsdepresjon = dårlig mor’. Det finnes mange tåpelige damer, og det handler jo om uvitenhet. Alle som har kunnskap om fødselsdepresjoner vet at dette kan ramme hvem som helst. Mange ‘supermødre’ der ute som startet sin mammatilværelse med og bare ønske å dø (for å sette det på spissen). Fødselsdepresjon er mye mer vanlig enn vi tror. Det er for lite åpenhet om det, og det får for liten plass i media. Noen mødre inntar rollen som mammapoliti, og noen må forsøke tråkke ned andre for å føle seg bedre. Hvem ville du hatt som mamma? Hun som hadde fødselsdepresjon, spurte om hjelp og kom seg gjennom det, eller hun som ikke syns det å få baby var overveldende, og som defor tråkker ned på de som følte det annerledes? 

Vit at muligheten for ny depresjon er der, men med kommunikasjon og tilrettelegging tror jeg garantert at sjansen er stor for å unngå ny depresjon. Og fødselsdepresjonen går jo over  

 

Anonymkode: 1fba0...5a4

[AnonymBruker]

Har en venninne som hadde kraftig fødselsdepresjon med førstemann. Da hun gikk gravid andre gang fikk hun fantastisk oppfølging. Psykolog på helsestasjon og ekstra timer hos jordmor. Var også flott tilbud og oppfølging etter fødsel, men det var heldigvis ikke nødvendig. Det gikk kjempefint andre gangen og hun er så glad hun turte å få et barn til.

Så dette kan gå helt fint ts. Ønsker deg lykke til. 

Anonymkode: 04c92...8de

[AnonymBruker]

Jeg hadde fødselsdepresjon med første. Fikk ikke hjelp (mye pga. ubrukelig fastlege), og det tok meg flere år å komme ovenpå. Etterpå orket jeg ikke tanken på flere barn, var livredd for å bli så deprimert igjen. Så, etter noen år, kom lysten på ett barn til. Ble gravid og var i begynnelsen glad for dette, men tanken på den kommende tiden begynte å slite på psyken. Var åpen om dette, samt den tidligere fødselsdepresjonen, og fikk kjempegod oppfølging av jordmor og etterhvert psykolog. Gikk til samtaler gjennom hele svangerskapet og det hjalp veldig. Da barnet kom forsvant all angst og tvil, og jeg hadde en fantastisk flott barseltid som ikke kan sammenlignes med første! 

Det er altså ikke slik at du nødvendigvis får fødselsdepresjon med andre barn, selv om du fikk det med første. Er nok mange omstendigheter som spiller inn, inkludert hormoner. Vil anbefale å være åpen om tidligere erfaringer til jordmor/lege. Lykke til! 

Er forresten 8 år mellom mine to.

 

 

Anonymkode: 6bd46...e6c

[AnonymBruker]

Jeg fikk fødselsdepresjon med første, oppsøkte dessverre ingen behandling. Ble frisk etter ca et år. Fikk nr2 tre år senere. Ble skikkelig syk, innlagt og psykotisk og hele pakka. Ble aldri ordentlig frisk igjen. Elsker barna, men burde ikke fått nr 2.

Anonymkode: a4dad...ac7

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette er en sykdom, det har INGENTING med å takle det med å bli mor. Det er ikke gitt at Ts får ny depresjon.

 

Ts, det er mulig å forebygge depresjon i så stor grad at den ikke dukker opp igjen, eller blir mildere enn sist. Snakk med jordmor om tilbud i kommunen, vær åpen på hvordan det opplevdes sist og ha fødselssamtale før sykehuset. 

Det er mange som slipper runde to med depresjon, det viktigste er å være i forkant og søke hjelp tidlig. 

 

Jeg fikk med nr 1, det varte i 2 år og jeg visste ikke at det var depresjon før i ettertid. Det tok 5 år før nr 2 kom. Ingen depresjon, jeg var åpen fra start og hadde støttesamtaler en kort tid, men kunne klart meg uten. Det var tett oppfølging på helsestasjon og jeg passet på å spise og hvile så mye det gikk. Frisk luft og mange trilleturer. Tok bedre vare på meg selv for å forebygge.

Anonymkode: af564...29b

Ok, la oss kalle det en sykdom. Det er ikke dermed sagt at det er bra å få ett barn til hvis sannsynligheten for å fødselsdepresjon er høy, og i verste fall kan den være verre enn den første! Dette vil da utelukkende gå utover de uskyldige barna da moren uansett vil være mer enn opptatt med kun sin depresjon, mener du virkelig at dette ikke er egoistisk gjort?

Anonymkode: 2badd...f46

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, la oss kalle det en sykdom. Det er ikke dermed sagt at det er bra å få ett barn til hvis sannsynligheten for å fødselsdepresjon er høy, og i verste fall kan den være verre enn den første! Dette vil da utelukkende gå utover de uskyldige barna da moren uansett vil være mer enn opptatt med kun sin depresjon, mener du virkelig at dette ikke er egoistisk gjort?

Anonymkode: 2badd...f46

Ungen har som oftest en far og lider absolutt ingen nød om mor er syk noen måneder. 

Anonymkode: 04c92...8de

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk fødselsdepresjon med første, oppsøkte dessverre ingen behandling. Ble frisk etter ca et år. Fikk nr2 tre år senere. Ble skikkelig syk, innlagt og psykotisk og hele pakka. Ble aldri ordentlig frisk igjen. Elsker barna, men burde ikke fått nr 2.

Anonymkode: a4dad...ac7

Var du åpen om problemet da du gikk gravid andre gangen? Fikk du god oppfølging før og etter fødsel?  

Anonymkode: 04c92...8de

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var du åpen om problemet da du gikk gravid andre gangen? Fikk du god oppfølging før og etter fødsel?  

Anonymkode: 04c92...8de

Nei var ikke åpen om problemet dessverre, angrer på det. Ingen oppfølging. Men gikk til fastlegen da minste var 2 måneder og ble sendt rett på dps.

Anonymkode: a4dad...ac7

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei var ikke åpen om problemet dessverre, angrer på det. Ingen oppfølging. Men gikk til fastlegen da minste var 2 måneder og ble sendt rett på dps.

Anonymkode: a4dad...ac7

🤗❤

Anonymkode: 04c92...8de

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, la oss kalle det en sykdom. Det er ikke dermed sagt at det er bra å få ett barn til hvis sannsynligheten for å fødselsdepresjon er høy, og i verste fall kan den være verre enn den første! Dette vil da utelukkende gå utover de uskyldige barna da moren uansett vil være mer enn opptatt med kun sin depresjon, mener du virkelig at dette ikke er egoistisk gjort?

Anonymkode: 2badd...f46

Ja jeg mener virkelig det ikke er egoistisk. Alle, absolutt alle, kan bli syk mens en er i barselpermisjon. At det er en depresjon betyr ikke at man automatisk kun ligger strak ut og gråter (som jeg tror hadde hjulpet, å gråte ut bør ikke undervurderes altså...). 

Mødre kan brekke bein, få kreft, få influensa og andre invalidiserende sykdommer. En får jo håpe sykdommen er mulig å bli frisk av. Depresjon er ofte en sykdom som en blir frisk av igjen. Spesielt dersom mor tar tidlig kontakt og forebygger der hun kan. 

Det egoistiske er i det hele å få barn. Men de færreste ser på det som en problematisk egoisme. 

Anonymkode: af564...29b