Redd for å møte på de samme sykepleierne og legene når jeg begynner i jobb

[AnonymBruker]

Var innlagt på sykehuset for noen år siden og var da så utagerende (klorte, slo og prøvde å komme meg vekk) at jeg måtte holdes fast i sengen slik at jeg ikke skulle rive av overvåkningsutstyr og annet. Husker ingenting av det selv, men har blitt fortalt det i ettertid. Har aldri gjort noe mot noen verken før eller etter dette. Det å utagere og være voldelig ligger så langt fra hvordan jeg er og det jeg står for man kan komme. De fikk bare sett meg på mitt verste da jeg ble sendt videre til psykiatrisk så fort det var mulig på grunn av utageringen. Det tok en stund før jeg kom til meg selv og innså, så fikk aldri sagt unnskyld eller fortalt at jeg i ettertid var glad for at jeg ennå lever. 

Nå går tar jeg en utdanning der det er en sjanse for at jeg kan møte på disse sykepleierne og legene igjen gjennom yrket. Jeg aner jo ikke hva noen av de heter eller hvordan de ser ut, hva om jeg skulle møte på en av disse i praksis eller når jeg begynner i jobb? Vet ikke om de hadde kommet til å si noe om det som skjedde dersom de hadde kjent meg igjen? Men uavhenging om de sier noe eller ikke hadde de nok hatt sine tanker om det som skjedde, om meg og i forhold til valg av yrke. Er jo litt vanskelig å si hvor stor forståelse den enkelte hadde av situasjonen og hva de tenker om det. Vet heller ikke helt hva jeg tenker er det beste alternativet, å ikke få vite at de husker meg eller å få vite det.

Dersom en av legene eller sykepleierne møter på meg i praksis eller når jeg begynner i jobb, er det sannsynlig at de vil si noe til meg om at de husker meg fra denne innleggelsen? Har ikke klart å finne noe info om dette (om det finnes retningslinjer el.l). Jeg tror heller ikke de er klar over at jeg ikke husker noe av det selv.

Anonymkode: 36c64...d25

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon. Det beste rådet jeg kan gi deg er å ikke tenke på det. Erfaringskompetanse er noe som i disse dager blir løftet frem som noe positivt i fagmiljøene innen psykisk helse. Ikke bruk tid på å bekymre deg, vi kan alle bli syke.

Anonymkode: 350a1...b0d

[AnonymBruker]

Tviler på at de fleste husker deg igjen, dessuten er det ikke uvanlig at pasienter utagerer på forskjellige vis, og har stress reaksjoner. Det er jo en del av jobben. 

Anonymkode: 43d6c...654

[Maleficenta]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var innlagt på sykehuset for noen år siden og var da så utagerende (klorte, slo og prøvde å komme meg vekk) at jeg måtte holdes fast i sengen slik at jeg ikke skulle rive av overvåkningsutstyr og annet. Husker ingenting av det selv, men har blitt fortalt det i ettertid. Har aldri gjort noe mot noen verken før eller etter dette. Det å utagere og være voldelig ligger så langt fra hvordan jeg er og det jeg står for man kan komme. De fikk bare sett meg på mitt verste da jeg ble sendt videre til psykiatrisk så fort det var mulig på grunn av utageringen. Det tok en stund før jeg kom til meg selv og innså, så fikk aldri sagt unnskyld eller fortalt at jeg i ettertid var glad for at jeg ennå lever. 

Nå går tar jeg en utdanning der det er en sjanse for at jeg kan møte på disse sykepleierne og legene igjen gjennom yrket. Jeg aner jo ikke hva noen av de heter eller hvordan de ser ut, hva om jeg skulle møte på en av disse i praksis eller når jeg begynner i jobb? Vet ikke om de hadde kommet til å si noe om det som skjedde dersom de hadde kjent meg igjen? Men uavhenging om de sier noe eller ikke hadde de nok hatt sine tanker om det som skjedde, om meg og i forhold til valg av yrke. Er jo litt vanskelig å si hvor stor forståelse den enkelte hadde av situasjonen og hva de tenker om det. Vet heller ikke helt hva jeg tenker er det beste alternativet, å ikke få vite at de husker meg eller å få vite det.

Dersom en av legene eller sykepleierne møter på meg i praksis eller når jeg begynner i jobb, er det sannsynlig at de vil si noe til meg om at de husker meg fra denne innleggelsen? Har ikke klart å finne noe info om dette (om det finnes retningslinjer el.l). Jeg tror heller ikke de er klar over at jeg ikke husker noe av det selv.

Anonymkode: 36c64...d25

Men de har ikke lov å hilse på deg først eller ta opp det der når de møter deg som ikke pasient. 

[Jr.Garcon]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var innlagt på sykehuset for noen år siden og var da så utagerende (klorte, slo og prøvde å komme meg vekk) at jeg måtte holdes fast i sengen slik at jeg ikke skulle rive av overvåkningsutstyr og annet. Husker ingenting av det selv, men har blitt fortalt det i ettertid. Har aldri gjort noe mot noen verken før eller etter dette. Det å utagere og være voldelig ligger så langt fra hvordan jeg er og det jeg står for man kan komme. De fikk bare sett meg på mitt verste da jeg ble sendt videre til psykiatrisk så fort det var mulig på grunn av utageringen. Det tok en stund før jeg kom til meg selv og innså, så fikk aldri sagt unnskyld eller fortalt at jeg i ettertid var glad for at jeg ennå lever. 

Nå går tar jeg en utdanning der det er en sjanse for at jeg kan møte på disse sykepleierne og legene igjen gjennom yrket. Jeg aner jo ikke hva noen av de heter eller hvordan de ser ut, hva om jeg skulle møte på en av disse i praksis eller når jeg begynner i jobb? Vet ikke om de hadde kommet til å si noe om det som skjedde dersom de hadde kjent meg igjen? Men uavhenging om de sier noe eller ikke hadde de nok hatt sine tanker om det som skjedde, om meg og i forhold til valg av yrke. Er jo litt vanskelig å si hvor stor forståelse den enkelte hadde av situasjonen og hva de tenker om det. Vet heller ikke helt hva jeg tenker er det beste alternativet, å ikke få vite at de husker meg eller å få vite det.

Dersom en av legene eller sykepleierne møter på meg i praksis eller når jeg begynner i jobb, er det sannsynlig at de vil si noe til meg om at de husker meg fra denne innleggelsen? Har ikke klart å finne noe info om dette (om det finnes retningslinjer el.l). Jeg tror heller ikke de er klar over at jeg ikke husker noe av det selv.

Anonymkode: 36c64...d25

Det skjedde for mange år siden? Tenk alle nye pasienter de legene og sykepleierne har hatt siden det! Er laaaangt fra sikkert de i det hele tatt jobber der mer! Sannsynligheten for at de husker deg er eksepsjonelt liten! Å skulle de huske deg så vil de seff ikke være uprofesjonelle nok til at de tar det opp /snakker om det - da hadde jobben deres hengt i en tynn tråd p.g.a taushetsplikten. 

Du må også slutte å tenke at det har noe betydning/noe å si for yrkesvalget ditt og noen av de tenker på det. Jeg garanterer deg at du er langt fra den eneste  legen, sykepleieren osv som har vært dårlig og vært på sykehus, de (dere) er jo bare vanlige folk som alle andre 😊. Fokuser på studiene dine og kos deg og la fortid være fortid. Masse lykke til 🙌! 

Endret 30. september 2019 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

De har taushetsplikt og skal egentlig ikke røpe din identitet for sine kollegaer. 

Det betyr at de ikke kan vise at de kjenner deg igjen, selv om de kanskje gjør det. OG du var tydeligvis syk og redusert, så jeg tror ikke de bryr seg så mye om at du var utagerende. 

Anonymkode: 074c0...594

[AnonymBruker]

Jeg bodde på nyfødtintensiven på sykehus i fire måneder for noen år siden. Det var kun 3 sykepleiere fra den tiden som kjente meg igjen når jeg kom innom for å hilse på med barnet ett år senere. Tror du skal ta det veldig med ro. Sannsynligheten for at de husker deg og det du gjorde er nok veldig liten. 

Anonymkode: 19cd8...7e1

[AnonymBruker]

Tro meg, de vil ikke huske deg. Og OM de skulle det, er taushetsplikten der. De har ikke lov å nevne det en gang

Anonymkode: 274d0...0cd

[AnonymBruker]

2 timer siden, Maleficenta skrev:

Men de har ikke lov å hilse på deg først eller ta opp det der når de møter deg som ikke pasient. 

Dette gjelder uansett om jeg er i praksis eller jobb? Finner ikke noe spesifikt om akkurat det, men det går kanskje under det som står ellers i loven? Det er jo ikke umulig at jeg ender opp med en av dem som veileder eller kollega, og hvis de husker det tenker jeg at det er en mulighet for at det kanskje vil slå negativt tilbake på meg? 

Anonymkode: 36c64...d25

[AnonymBruker]

2 timer siden, Jr.Garcon skrev:

Det skjedde for mange år siden? Tenk alle nye pasienter de legene og sykepleierne har hatt siden det! Er laaaangt fra sikkert de i det hele tatt jobber der mer! Sannsynligheten for at de husker deg er eksepsjonelt liten! Å skulle de huske deg så vil de seff ikke være uprofesjonelle nok til at de tar det opp /snakker om det - da hadde jobben deres hengt i en tynn tråd p.g.a taushetsplikten. 

Du må også slutte å tenke at det har noe betydning/noe å si for yrkesvalget ditt og noen av de tenker på det. Jeg garanterer deg at du er langt fra den eneste  legen, sykepleieren osv som har vært dårlig og vært på sykehus, de (dere) er jo bare vanlige folk som alle andre 😊. Fokuser på studiene dine og kos deg og la fortid være fortid. Masse lykke til 🙌! 

Ikke så veldig mange år siden, rundt 2 år.

Anonymkode: 36c64...d25

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tviler på at de fleste husker deg igjen, dessuten er det ikke uvanlig at pasienter utagerer på forskjellige vis, og har stress reaksjoner. Det er jo en del av jobben. 

Anonymkode: 43d6c...654

Jeg tviler også på at de vil huske men man vet jo aldri. Noen ting husker man jo bare av en eller annen grunn. Ellers kan det være de kjenner igjen navnet mitt, er ikke så vanlig og forholdsvis enkelt å huske. (Ikke at jeg tror de går rundt å husker navnet på tidligere pasienter, men har opplevd at det har skjedd et par ganger tidligere). 

Anonymkode: 36c64...d25

[AnonymBruker]

Dette er veldig utbredt. Så utbredt at du ikke trenger å tenke på det. Med andre ord: jeg forstår godt at det opptar deg, men dette her er så vanlig at det ikke er nødvendig å bekymre seg over det. Sånn er det når man utdannes og jobber i helsevesenet. Av og til får man dobbeltrollen som pasient og arbeidstaker/student. 

Jeg har vært i den situasjonen selv, og har selv opplevd andre i den. Sånn er det bare, dessverre. Jeg har blitt trygget på akkurat det jeg skriver over når jeg har vært innlagt. 

Anonymkode: 938db...bfd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var innlagt på sykehuset for noen år siden og var da så utagerende (klorte, slo og prøvde å komme meg vekk) at jeg måtte holdes fast i sengen slik at jeg ikke skulle rive av overvåkningsutstyr og annet. Husker ingenting av det selv, men har blitt fortalt det i ettertid. Har aldri gjort noe mot noen verken før eller etter dette. Det å utagere og være voldelig ligger så langt fra hvordan jeg er og det jeg står for man kan komme. De fikk bare sett meg på mitt verste da jeg ble sendt videre til psykiatrisk så fort det var mulig på grunn av utageringen. Det tok en stund før jeg kom til meg selv og innså, så fikk aldri sagt unnskyld eller fortalt at jeg i ettertid var glad for at jeg ennå lever. 

Nå går tar jeg en utdanning der det er en sjanse for at jeg kan møte på disse sykepleierne og legene igjen gjennom yrket. Jeg aner jo ikke hva noen av de heter eller hvordan de ser ut, hva om jeg skulle møte på en av disse i praksis eller når jeg begynner i jobb? Vet ikke om de hadde kommet til å si noe om det som skjedde dersom de hadde kjent meg igjen? Men uavhenging om de sier noe eller ikke hadde de nok hatt sine tanker om det som skjedde, om meg og i forhold til valg av yrke. Er jo litt vanskelig å si hvor stor forståelse den enkelte hadde av situasjonen og hva de tenker om det. Vet heller ikke helt hva jeg tenker er det beste alternativet, å ikke få vite at de husker meg eller å få vite det.

Dersom en av legene eller sykepleierne møter på meg i praksis eller når jeg begynner i jobb, er det sannsynlig at de vil si noe til meg om at de husker meg fra denne innleggelsen? Har ikke klart å finne noe info om dette (om det finnes retningslinjer el.l). Jeg tror heller ikke de er klar over at jeg ikke husker noe av det selv.

Anonymkode: 36c64...d25

Prøv å søke deg til steder du tror de ikke er. 

Anonymkode: 5b60f...063

[AnonymBruker]

Hvis du er redd for å møte dem i praksis kan du kanskje drøfte dette veileder eller den som er ansvarlig, og høre om det er mulig å bli utplassert i andre avdelinger. 

Anonymkode: 4b262...878

[Jr.Garcon]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke så veldig mange år siden, rundt 2 år.

Anonymkode: 36c64...d25

Det er maaaange år i den sammenhengen 👌 Fort har det vært 4-5 pasienter innom pr dag og vips så er det 3000 pasienter siden du var der ,så tenk ikke på det ! 

[AnonymBruker]

Jeg møter svært mange pasienter og husker ikke de fleste, men de som lager helvete husker både jeg og kollegene mine. Din iver etter å slå og klore andre gjør det svært sannsynlig at du faktisk har skadet noen, det blir husket. Tviler på noen kommer til å ta det opp med deg. Du har i grunnen ikke så mye annet valg enn å oppføre deg normalt og håpe på det beste. Samtidig er det jo ingen garanti for at ikke du kommer til å bedrive en slik oppførsel igjen, uansett om det er psykiatri eller rus eller noe annet som er årsaken. 

Anonymkode: aec88...fee

[snoren]

Farg håret og skaff deg en morsom frisyre, smink deg til det ugjenkjennelige så kjenner de deg nok ikke igjen. Å bytte navn, eller i hvert fall etternavn hjelper nok og. Neida, de har hundre tusen pasienter hver dag, selv om du var utagerende og det var en skremmende opplevelse er nok ikke historien din unik.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg møter svært mange pasienter og husker ikke de fleste, men de som lager helvete husker både jeg og kollegene mine. Din iver etter å slå og klore andre gjør det svært sannsynlig at du faktisk har skadet noen, det blir husket. Tviler på noen kommer til å ta det opp med deg. Du har i grunnen ikke så mye annet valg enn å oppføre deg normalt og håpe på det beste. Samtidig er det jo ingen garanti for at ikke du kommer til å bedrive en slik oppførsel igjen, uansett om det er psykiatri eller rus eller noe annet som er årsaken. 

Anonymkode: aec88...fee

Hva for et svar er det å gi? 

Anonymkode: 5acc8...a32

[AnonymBruker]

Der jeg jobber er dette ganske vanlig å være utagerende. Pga feks delir, hallusinasjoner, medikamentpåvirkning, rus/intox etc. Jeg ville aldri ha brukt det mot deg, verken da du var der pasient eller som student/kollega. Og hadde jeg husket deg hadde jeg heller aldri tatt det opp pga taushetsplikt. Hadde kun pratet om det dersom du tok det opp først.

Anonymkode: 87bce...116

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Der jeg jobber er dette ganske vanlig å være utagerende. Pga feks delir, hallusinasjoner, medikamentpåvirkning, rus/intox etc. Jeg ville aldri ha brukt det mot deg, verken da du var der pasient eller som student/kollega. Og hadde jeg husket deg hadde jeg heller aldri tatt det opp pga taushetsplikt. Hadde kun pratet om det dersom du tok det opp først.

Anonymkode: 87bce...116

Og dette er det det vil si å være profesjonell. Sykepleiere og leger er i omsorgsyrker, og det skulle bare mangle at man i de yrkene ikke hadde nok empati til å forstå at pasienten ikke var seg selv/var i en grusom situasjon.

Jeg har så enormt stor respekt for helsepersonell som deg. 

Btw, i helgen var jeg ute en tur på byen og tok en tur innom Burger king på vei hjem. Der var det en rusmisbruker som var tydelig ruset og hadde sovnet på en stol. En av de ansatte kom bort og sa på en veldig lite sympatisk måte at det ikke var lov å sove der. Mao var det bare å pelle seg ut. Jeg hadde tenkt til å si noe til han, men det kom en sykepleier og «satte han på plass». Hun sa at hun ville sjekke om det gikk bra med han. Hun tok pulsen på han og forsøkte å få kontakt. Etter en liten stund fikk hun kontakt og mannen kviknet (heldigvis) til. 

Hun var så varm og omsorgsfull, akkurat slik helsepersonell skal være. Jeg fikk lyst til å fortelle henne hvor fint det var å se det hun gjorde, men hun var fortsatt i en samtale med mannen det gjaldt da jeg skulle dra. Og det så for øvrig ut som en veldig hyggelig samtale. Mannen lyste opp og det var tydelig at han satte pris på å bli behandlet som et menneske - sånn som resten av oss.

Veldig langt sidespor her, men jeg blir så imponert og varm om hjertet når jeg hører om eller ser skikkelig gode ansatte innen omsorgsyrker.

Hurra for dere!

Og lykke til med studiet, Ts. Ikke stress, det her går helt fint.

Anonymkode: 7f994...fb0