Jeg ser ikke verdien i å bli gammel

[AnonymBruker]

Eller godt voksen, for den saks skyld.

Jeg er i midten av 30-årene nå, og føler ikke for å bli så mye eldre. Jeg liker å være ung, og syns det er creepy at ungdom i dag ser på meg som gammel. Jeg var nettopp ungdom selv, liksom.

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: ef938...f68

[MollyJones]

Alternativet er jo verre.

 

[AnonymBruker]

Jeg gikk gjennom en slik prosess, men nå føles det rett og slett bra å være skikkelig voksen. 

Anonymkode: cf982...16a

[AnonymBruker]

Hvorfor sier du at det er creepy?

Jeg er i slutten av tjueårene men jeg kan ikke relatere så mye til ''ungdommer'' lenger .

Det eneste jeg misunner de yngre mennesker for er at de har bedre hud og mer energi, ellers er det ikke noe jeg savner ved den tiden egentlig. 

Anonymkode: 995d9...8c1

[exictence]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk gjennom en slik prosess, men nå føles det rett og slett bra å være skikkelig voksen. 

Anonymkode: cf982...16a

[Amantheia]

Eg likar ikkje tanken på å bli gamal. Gruer meg faktisk. No er eg 29 år, og har ingen ungar, så kan jo vere at tankane mine endrar seg med tida, men det har ikkje gjort det til no. Tanken på korleis framtida ser ut, er kvalmande. Eg jobber i hjemmetjenesten, og ser mange forskjellige typar eldre, men eg er ikkje akkurat beroliga av det. Medisiner, Fjordland-middag kvar dag, bleier og hjelp til alt mulig... Nei, det er ikkje akkurat noko eg vil oppleve.

Endret 30. september 2019 av Amantheia

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke å bli eldre og jeg synes ikke noe om hvordan utseendet endrer seg. Nå er jeg «bare 35», skulle ønske jeg fortsatt var i 20-årene. Ser med gru på å fylle 40! 

 Så lenge jeg er frisk og sprek så vil jeg fortsette med aktivitetene jeg elsker til jeg blir gammel. Men å havne på sykehjem, ligge i en seng hele dagen, bli matet, dusjet ol, det er ikke et alternativ.

Anonymkode: 71974...d3a

[AnonymBruker]

2 timer siden, MollyJones skrev:

Alternativet er jo verre.

 

Ikke alltid... Ville ikke levd slik at andre måtte tatt vare på meg, skiftet bleier osv. Nå er det veldig langt frem i tid om i det hele tatt. Men min bestefar er fortsatt sprek og rask og han er nesten 90!! Ikke havnet på sjukehjem enda.

Anonymkode: 995d9...8c1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eller godt voksen, for den saks skyld.

Jeg er i midten av 30-årene nå, og føler ikke for å bli så mye eldre. Jeg liker å være ung, og syns det er creepy at ungdom i dag ser på meg som gammel. Jeg var nettopp ungdom selv, liksom.

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: ef938...f68

 

2 minutter siden, Amantheia skrev:

Eg likar ikkje tanken på å bli gamal. Gruer meg faktisk. No er eg 29 år, og har ingen ungar, så kan jo vere at tankane mine endrar seg med tida, men det har ikkje gjort det til no. Tanken på korleis framtida ser ut, er kvalmande. Eg jobber i hjemmetjenesten, og ser mange forskjellige typar eldre, men eg er ikkje akkurat beroliga av det. Medisiner, Fjordland-middag kvar dag, bleier og hjelp til alt mulig... Nei, det er ikkje akkurat noko eg vil oppleve.

Mine damer; Nå hopper dere glatt bukk over en periode som er like lang som hele det livet dere har levd så langt.

Scenariet med hjemmehjelp, medisindispenser, Fjorland-middager, bleier og å måtte ha hjelp til alt, - det oppstår for de fleste ikke før de er godt over 80 år.

Dere er noen og 30 og 29. Dere skal ha rundt 50 år å leve på før dere når dit

Anonymkode: 9e523...562

[AnonymBruker]

Jeg tenkte slik helt til praksis i hjemmesykepleien. Synes det var så herlig å se morgenritualet til de eldre. Koke kaffe, spise frokost forran vinduet, høre på radio osv. Selv om de er ute av arbeidslivet så har mange et nettverk og planer for dagen, ikke minst har de både gleder og bekymringer vedrørende barn og barnebarn. Det som ihvertfall er meningsløst er å kaste bort 30-årene på å grue deg til du blir gammel, klok, reflektertog vet å sette pris på de små tingene.

Anonymkode: 9e89e...c5d

[Gjest Middelmådig]

What!? Bekymre seg for livet som sykehjemspasient når man er i trettiårene føles litt...negativt. 
Dere vet vel at årene man er 30-40-50-60 og sannsynligvis langt opp i 70 årene er gode år hvor man har helse og hjerne i orden, sant? kanskje enda lenger også. 

jeg er 43 og elsker livet mitt! Har en god jobb, er respektert, har gode venner på samme plass i livet, gode hobbyer, barn som er store og ikke trenger tilsyn hele tiden, en mann jeg trives sammen med, reiser og utforsker deler av verden i komfort, har god økonomi, bekymrer meg veldig lite. Det siste jeg ville ha plaget meg selv med er å grue meg til livets slutt 

[KnekkogPrim]

En blir så gammel som en blir, og uansett er livet et kort fenomen som en i de fleste tilfeller kan være takknemlig for at en kunne være en del av, på godt og vondt. En kan gjøre slutt på prosessen hvis en ønsker, men alternativet er som regel verre.

[AnonymBruker]

Sånne tanker hadde jeg også når jeg var i 30-årene. Nå har jeg passert 50 og tenker ikke sånn lengre. Verre med naboen min som er over 60 år, hun kan f.eks ikke snakke om vinteren som kommer, bare fordi hun ikke vil bli gammel. 

Så lenge helsa holder, en ikke blir surrete så kan en få en flott alderdom. 

Anonymkode: cc30b...ff1

[Gjest BangersBeans&Mash]

Ja. Jeg liker ikke tanken på å bli gammel. Jeg håper at jeg unnslipper før jeg begynner å merke alderdommen med f.eks dårlige ben.. Tanken på døden skremmer meg ikke i det hele tatt. Er sikkert derfor jeg ikke ønsker at livet skal strekke seg til det ytterste

[draug 75]

Bare ta det helt med ro.

For oss født på 70- tallet og senere, så er alderdom ikke noe tema. Vi blir værende yrkesaktive så lenge det finnes arbeidskapasitet nok i oss til at vi kan forsørge oss selv, og når det ikke går så sulter vi ihjel fordi vi ikke har penger å kjøpe mat for. Så en alderdom i sykdom, det er ikke noe scenario.

Med mindre du har formue nok til å leve av og ansette pleiere osv.

[Millimani]

Om 20 år er jeg i midten av 50-årene og om 30 år er jeg pensjonist. Kanskje mamma og pappa er demente eller døde. Hva i all verden gjør jeg da? Jeg vet at disse dagene kommer, men prøver å unngå å tenke på det. Man må leve i nuet  

[AnonymBruker]

4 timer siden, MollyJones skrev:

Alternativet er jo verre.

 

Hvis alternativet hadde vært å være ung evig så hadde jo det vært bedre.

Anonymkode: db662...74c

[AnonymBruker]

 Ta deg en tur på Radiumhospitalet og vær glad du har livet og er frisk. Prøv så å fortelle de som er der at du ikke ser verdien i å bli gammel.

 

Anonymkode: 21e7f...66d

[AnonymBruker]

Kvalitet over kvantitet.

Anonymkode: 5097f...f00

[AnonymBruker]

22 minutter siden, draug 75 skrev:

Bare ta det helt med ro.

For oss født på 70- tallet og senere, så er alderdom ikke noe tema. Vi blir værende yrkesaktive så lenge det finnes arbeidskapasitet nok i oss til at vi kan forsørge oss selv, og når det ikke går så sulter vi ihjel fordi vi ikke har penger å kjøpe mat for. Så en alderdom i sykdom, det er ikke noe scenario.

Med mindre du har formue nok til å leve av og ansette pleiere osv.

Det verste er at dette er helt sant.

Anonymkode: 5097f...f00