Barn som er arvelig disponible for alkoholisme

[AnonymBruker]

Hei, jeg har  to små barn med en  som har vist seg å være funksjonell alkoholiker.  Alkoholisme  er det  mye av i hans familie  har det  også kommet frem. Så da har jeg to barn  som er arvelig  disponible  for alkoholisme.

Hvordan  i alle dager skal jeg unngå at også disse ender  opp som alkoholikere/rusmisbrukere?

Er det noen som har lest noe om dette? Kan jeg på noen som helst  måte styre de i en retning i livet som minker risikoen  betraktelig  for at de blir alkoholikere, som  sin far?

Anonymkode: 0a83a...925

[AnonymBruker]

Er vel bare å prate med barna om det, da de blir så store. At det er lurt å ha et bevisst forhold til alkohol. Her er begge mine foreldre alkoholikere, og på far sin side, så er både foreldre, besteforeldre og søsken alkoholikere og. Så jeg har jo et bevisst forhold til alkohol. Da jeg var ung, var jeg jo ute og festet, og drakk meg full. Men gjorde det vel maks en gang i måneden. Og jeg drikker aldri alkohol for å drukne sorgene mine. Nå drikker jeg meg aldri full, drikker sjelden. Og da er det gjerne bare 1 glass vin til maten for å kose meg.

Anonymkode: 851e4...f17

[Gjest Anonymus Notarius]

Alkoholisme er nok mer sosialt arvelig enn genetisk. Dersom barn vokser opp med voksne som er avhengig av rus, har de større sjanse for å bli det selv, fordi de ubevisst lærer at det er sånn voksne gjør. Mindre kontakt med alkoholiker-forelder og flere voksne omsorgspersoner med et normalt forhold til alkohol, vil nok minske risikoen for at barna dine blir alkoholikere.

[AnonymBruker]

Faren til min sønn er alkoholiker, og sønnen min (nå langt oppe i 20-åra) har store utfordringer med alkohol og rus. Han er oppvokst utelukkende med meg, som ikke gjør noe slikt. Tenker derfor at genetikken er sterk. Jeg lurer ofte på om mye av hans problemer kunne vært unngått/håndtert på en bedre måte hvis jeg var mer oppmerksom på det. 

Anonymkode: e3e75...092

[AnonymBruker]

Alkoholisme og alle andre avhengigheter er en flukt fra følelser. Å speile følelsene til barna, å tilby sunn emosjonell tilstedeværelse, å være sammen med dem igjennom alle typer følelser, legger til rette for et godt grunnlag. Fokus på sunn mental og emosjonell oppvekst, ikke bare det fysiske.

Anonymkode: 986a4...4e3

[AnonymBruker]

Jobb mye med å lære dem god sinnemestring og alternativer for å få ut sinne, smerte, frustrasjon. Lær dem også god kommunikasjon, og sørg for at de er vant til å kjenne på egne følelser og kan identifisere disse. Dagbokskriving kan være lurt.  Sørg for at de har god selvfølese og er trygge i seg selv. 

Anonymkode: 371c5...44a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Faren til min sønn er alkoholiker, og sønnen min (nå langt oppe i 20-åra) har store utfordringer med alkohol og rus. Han er oppvokst utelukkende med meg, som ikke gjør noe slikt. Tenker derfor at genetikken er sterk. Jeg lurer ofte på om mye av hans problemer kunne vært unngått/håndtert på en bedre måte hvis jeg var mer oppmerksom på det. 

Anonymkode: e3e75...092

Min har har også slitt med både narkotikamisbruk og er per i dag fortsatt alkoholiker. Jeg er vokst opp med min mor. Har et helt normalt forhold til alkohol. Tror det er andre forhold som spiller en langt større rolle enn genetikk.

Anonymkode: 7c587...ac7

[Kontormus]

Leste en interessant artikkel om emnet for en tid tilbake, men nå finner jeg den ikke igjen.

Men den gikk i korthet ut på at vi er ulikt disponert på hvordan vi reagerer på alkohol. Noen av oss opplever en sterk eufori når vi drikker, som lar seg opprettholde ved å drikke mer. Andre opplever ikke den sterke euforien og det hjelper ikke å drikke mer for da føler vi oss bare verre ved at trøtthet, hodepine eller kvalme oppstår.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alkoholisme og alle andre avhengigheter er en flukt fra følelser. Å speile følelsene til barna, å tilby sunn emosjonell tilstedeværelse, å være sammen med dem igjennom alle typer følelser, legger til rette for et godt grunnlag. Fokus på sunn mental og emosjonell oppvekst, ikke bare det fysiske.

Anonymkode: 986a4...4e3

Dette  

Både mannen og jeg har personer med alkoholavhengighet i familiene våre. Det kan nok hende både vi og barna våre er mer sårbare enn gjennomsnittet for avhengighetsproblematikk eller andre psykiske problemer. Vi har vokst opp i familier som har har et dårlig forhold til følelser - det som var vanskelig skulle legges lokk på, vonde følelser var ikke "lov". Men vi har også vært så heldige at vi har hatt personer rundt oss i oppveksten som delvis veide opp for dette begge to.

Jeg har hatt en spiseforstyrrelse, som jeg tenker var et utslag av både denne genetiske sårbarheten og oppvekstmiljø. Mannen er en robust type, som ikke har hatt psykiske problemer, men han har et søsken som sliter veldig. 

Det viktigste for oss, for å forebygge avhengighet og annet hos barna våre, er å gi dem en tryggest mulig oppvekst hvor de lærer å tåle og regulere egne følelser og utvikler en god selvfølelse. Så kan alle få utfordringer i livet likevel. Men det bidrar i hvert fall til et bedre "psykisk immunforsvar".

Anonymkode: ecc54...fe3

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange  gode  svar ❤️ ts

Anonymkode: 0a83a...925

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min har har også slitt med både narkotikamisbruk og er per i dag fortsatt alkoholiker. Jeg er vokst opp med min mor. Har et helt normalt forhold til alkohol. Tror det er andre forhold som spiller en langt større rolle enn genetikk.

Anonymkode: 7c587...ac7

Det kan godt være. 

Jeg har to sønner (med to forskjellige misbrukere, dessverre), men omtalte bare den ene her. Ingen av dem er oppvokst med sine fedre. Min eldste sønn (nærmere 40) klarer seg bedre, men han har også store utfordringer med alkohol.

Så selvfølgelig - noe er arv, og noe er miljø. Men jeg velger fortsatt å tro at for mange kan arven ("avhengighetsgenet") sitte sterkt. 

Anonymkode: e3e75...092

[AnonymBruker]

De er mer disponert for all slags avhengighet, spill,rus,you name it...

Min far og bestefar var alkohol /rusavhengige, men hos meg og mine søsken har det ikke slått ut.

Anonymkode: 18f2d...826

[AnonymBruker]

Ah, arv eller miljø. Stor diskusjon. Ingen vet helt svaret.

Jeg tror som flere over meg har skrevet at man kan være genetisk disponert for avhengighet, være det seg alkoholisme, overspising, eller andre former for dopamin-relaterte greier. Det er viktig at du snakker med barna dine om dette, slik at de kjenner til at det er en risiko. Og kan være oppmerksomme på det når de selv skal teste alkohol en gang. 

Men genetikk er kompliserte greier, og på ingen måte skjebne. Lær barna dine sunne måter å håndtere sine følelser på. Gi dem en trygg og god oppvekst. Snakk med dem om det som er vanskelig og vær der for dem. Dette ordner seg, TS. ❤️

Hilsen voksen dame med rusavhengige foreldre, men helt uten rusproblemer selv. 

Anonymkode: aaf81...6a7

[AnonymBruker]

For alkoholavhengighet utgjør den genetiske komponenten 55%, mens miljø utgjør 40%. Mennesker som er genetisk predisponerte for alkoholisme har ofte lav alkoholrespons. Dvs. at de må drikke større mengder alkohol for å oppnå samme rus som «normalbefolkningen». 

Anonymkode: 30c6a...b02

[AnonymBruker]

Jeg har en familie med alkoholproblemer samme har mannen min. 

Vi begge har vokst opp uten å ha noen form for avhengighetsproblem. Jeg drikker veldig sjeldent da jeg ikke liker alkohol. Kan også ha med at jeg har sett hva alkohol gjør med folk, så har alltid hvert forsiktig. 

Min mann likedan. Han drikker riktignok mer enn meg men som de fleste andre. En fest i ny å ne og kanskje en øl til kamp eller lignende. 

Det jeg faktisk har lagt merke til og som er interessant at noen nevner i tråden er at jeg kan tåle store mengder alkohol. Så biologi er interessant sånt. Samme gjelder mannen min. Er skummelt når man må drikke så enormt mye mer enn alle andre for å få den samme «effekten». Skjønner da hvorfor man kanskje kan bli alkoholiker om man må innta mer for å oppnå samme rus. 

Men som nevnt  Hos oss har det gått veldig fint. 

Anonymkode: f799c...3e1