Starte på nytt, med blanke ark.

[Løvetannjenta]

Har du eller noen du kjenner startet på nytt her i livet? 

Sagt fra dere det dere har av økonomisk stabilitet, tak over hodet, relasjoner?

Jeg er i en livssituasjon hvor dette frister, vondt nok. Min økonomiske stabilitet brister uten at jeg kan ta ansvar for det, og det er også lite jeg kan gjøre. Når min økonomiske stabilitet brister, henger også hjemmet mitt i en tynn tråd. Relasjoner er det ikke mange igjen av, verken familiære eller vennskapelige/kjærlige. Kun noen få som også er ganske gode, men nye og ustabile. Med ustabile mener jeg at jeg ikke kan forvente at de varer, da er såpass nye. 

Jeg er ung og har egentlig hele livet foran meg. Ung, lovende og vakker. Faktisk. Sikkert veldig teit å nevne det siste, men en ser jo statistisk sett at estetiske vakre mennesker med utadvendte, sprudlende og smittende personligheter har litt høyere sjanse i arbeidsmarkedet, men og på å lykkes i livet generelt. Jeg har det jeg trenger sånn sett, for å kunne nå visse mål. Jeg har utseendet til å kunne reise på casting som modell, men høyden holder meg igjen. Om noen hadde sett forbi høyden vet jeg at det kunne vært en start. Ellers er jeg utrolig god med andre mennesker, så et serviceyrke som start er også en mulighet, kanskje en barista. Nå skriver jeg rett og slett bare ned tankene mine, og mange av dere synes nok jeg er totalt ute og kjøre, og helt på bærtur. Og kanskje jeg er det. Men livet mitt har aldri vært stabilt. Jeg har ikke familie. Og det er ikke min feil, jeg har bare vært fryktelig uheldig med hvilken familie jeg ble født inn i. Jeg har vært min egen omsorgsperson hele livet, og på tross av en forferdelig vanskelig barndom har jeg kommet meg utrolig godt ut av det. Eneste er jo at jeg er alene her i livet. Annet enn de relasjonene jeg nå i senere tid velger å bygge meg. Jeg fikk aldri videregående heller, så det også trekker ned på mulighetene mine. Men det er da andre som har kommet et sted, selv uten studiekompetanse? 

 

Jeg har vært vant med dårlig økonomi, jeg har vært vant med dårlig standard, selv om jeg per nå bor veldig trygt og fint. Jeg spør egentlig ikke om dere mener jeg burde gjøre dette eller ikke. For det må jeg nesten finne ut av selv. Jeg er egentlig låst i en leiekontrakt. Men mister jeg inntekten min her i byen kan jeg ikke betale for meg. Livet mitt akkurat nå er egentlig veldig tungt, og jeg må uansett bygge meg opp igjen fra null med en gang inntekten eventuelt forsvinner og jeg må flytte ut og finne noe nytt.

 

Men jeg ser på muligheter. Jeg ønsker å bo i Paris, Barcelona, Los Angeles, New York, eller lignende steder med store muligheter. Dette er dyre steder, men jeg er veldig åpen for veldig lav standard underveis i etableringsperioden. Men jeg ønsker å bo et sted med potensiale, hvor jeg kan bygge på meg selv, mitt fremtidige liv, mine fremtidige relasjoner, og en fremtidig karriere.

Kjenner du noen som har gjort dette? Hvordan går jeg eventuelt frem? 

Hold dere saklige, jeg ønsker ingen stygge/unødvendige kommentarer. Takk.