Hva tenker dere kan være grunnen til at jeg ikke klarer få venner?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en del forskjellige jobber og har også deltatt i et par hobbyer og frivillig arbeid siden jeg var 16 år. Men det virker som at jeg av en eller annen grunn ikke klarer å få meg nye venner. Venner jeg har fra før har jeg kjent siden barneskolen, så har vel egentlig ingen erfaring med å få venner i voksen alder. Jeg ønsker meg gjerne nye venner og prøver alltid å være åpen og legge innsats i å bli kjent og jeg føler i alle fall at jeg får en god tone med mange, men at det aldri blir noe videre. Det jeg har opplevd tidligere er at vi er som venner når vi møtes på jobb, gjennom hobbyen o.l, men vi har likevel ingen kontakt på fritiden der vi møtes eller sender meldinger. 

Føler jeg har forholdsvis god selvinnsikt, men klarer likevel ikke helt sette fingeren på hvorfor jeg ikke har klart å få nye venner. Vet ikke om det rett og slett er at de personene jeg har møtt ønsker å holde det til et bekjentskap på jobb fordi de ikke har behov for flere venner på fritiden eller ønsker å prioritere tid til det. Eller om det kanskje er noe jeg gjør feil eller at jeg bare mistolker relasjonen vår og at de egentlig bare er normalt hyggelig og "behandler meg som alle andre"? Har i alle fall opplevd i noen tilfeller møtt personer jeg har tenkt gikk veldig godt overens med hverandre, også kan den ene av dem plutselig si til deg når du er alene at de virkelig misliker denne andre personen. Er selvfølgelig ikke ofte det skjer, men tenker det er kanskje ikke så uvanlig som man tror i jobb, skole og lignende plasser der man ikke alltid går like godt overens med hverandre, men bare fokuserer på å gjøre det beste ut av situasjonen og være så hyggelig som mulig. 

Burde kanskje skrive litt om hvordan jeg er som person. Er innadvendt, positiv, tar initiativ og prøver alltid vise interesse. Det tar ofte tid før jeg blir trygg i nye situasjoner og viser mer av meg selv og blir mer slik jeg er til vanlig rundt familie og andre jeg kjenner godt. Men tar ikke så veldig lang tid før jeg føler jeg kan være meg selv. Prøver alltid å være bevisst på å si hei og smile og ellers ha et åpent kroppsspråk (da dette er noe jeg av og til glemmer i nye situasjoner) Ellers føler jeg at jeg er generelt positiv, sier ja til det meste (bytte vakt, møtes, delta på forskjellig), prøver å se positivt på ting (og være bevisst på at det ikke blir for mye). Er jo vanskelig å si noe for noen som aldri har møtt meg å si noe om hva jeg gjør feil, men håper kanskje noen kan gi meg en pekepinn eller noe jeg kan tenke over mer.

Som sagt har jeg hatt en del forskjellige jobber, i noen av dem var det naturlig at vi ikke hadde vennskap utenom jobb (mtp alder, interesser osv), mens en del ganger har jeg tenkt at jeg gjerne skulle ønske at vi kunne møtes av og til. Men det har bare aldri blitt til noe mer. 
Der jeg var frivillig er det veldig naturlig å få et nært bekjentskap til de fleste da man jobber mye sammen både i større og mindre grupper og er avhengig av alle for at det skal fungere. Tenker jeg egentlig kunne blitt venner med flere der, men var ikke med så lenge (pga flytting) at det var naturlig om noen ville møtes på fritiden. I løpet av vgs gikk jeg også i 3 forskjellige klasser, men klarte ikke helt bli kjent med noen der heller. Har sporadisk kontakt med en jeg ble kjent med 2. året er vi møtes kanskje 1-2 ganger i året. Ellers virker det som at resten av de jeg har gått klasse med som jeg har møtt på etter vgs ikke kjenner meg igjen når jeg smiler (og sier hei).

Hva tenker dere kan være grunnen til at jeg ikke klarer få venner? Er det noe jeg gjør feil eller er det kanskje bare det at de er normalt hyggelige og jeg legger mer i "vennskapet" enn det de gjør?

Anonymkode: 2e315...3e0

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 2e315...3e0

[AnonymBruker]

Har du tatt initiativ? Sendt meldinger, lagt dem til på snap og sendt oppdateringer, utvekslet festligheter via private grupper eller invitert dem hjem eller med på ting de har uttrykt interesse for? Og hva sier de i så fall til det? 

Nøkkelen til å bevege seg fra bekjent til venn er ofte at en av partene inviterer den andre inn på sin private banehalvdel. Mange venter på at «noen» skal gjøre denne innsatsen, men skal man få nye venner må man nesten godta at «noen» er en selv i 90% av de innledende tilfellene. (Og så må man jo ta hintet - er den andre alltid «opptatt» så er det ingen interesse)

Venner er, med andre ord, litt som dating. Noen må invitere ut. 

Anonymkode: 11f17...b14

[AnonymBruker]

Helt ærlig, etter egen erfaring, mye observasjon og hva jeg har hørt av familie og venner, det kan faktisk ha noe med at du er innadvendt og bruker litt tid på å bli trygg på folk.

Jeg er selv innadvendt og bruker en stund på å bli trygg på folk og være meg selv, og pga dette har jeg personlig erfart at folk tenker at jeg er for sjenert, de er ikke trygge på meg nettopp fordi jeg ikke er trygge på de med engang. De fleste vennene mine er utadvendte og er veldig trygge på seg selv i nye situasjoner ekstremt fort, og da har jeg lagt merke til at nye bekjentskap og vennskap skjer mye fortere. Det skapes en trygghet og connection ganske raskt om man tør å bare hoppe i det. Har også lest at førsteinntrykk har man dannet seg etter kun 4 sekunder av første møte med en ny person så ja..

Ut i fra det du skriver virker du som en veldig hyggelig og omgjengelig person så hvorfor du ikke har så mange venner er ikke godt å si. Kanskje du helt ærlig prøver for hardt. Noen ganger må man bare se an situasjonen og personen man vil bli kjent med. Det er ikke alle man viber med rett og slett. Det at du legger mer i vennskapet enn den andre personen gjør kan også ha mye og si. Jeg har slitt litt med det selv og trodd at jeg var nærmere personen og kunne fortelle personen noe i fortrolighet mens den andre var mer på den overfladiske siden i vennskapet. 

Anonymkode: 58538...f4f

[AnonymBruker]

Spør rett ut og veldig konkret. Skal vi ta en kaffe på torsdag? Gå tur på søndag? Vin hos meg på lørdag?. Ikke «kanskje vi skal finne på noe en dag?». Er nok mange som har det som deg, er ikke alltid så lett å få nye venner, men bare hopp i det. 

Anonymkode: c5929...9d9

[Trøndere1]

Jeg er totalt ute av stand til å få venner. Konkluderer med at jeg ikke er et særlig bra menneske. Trøster meg med at jeg samarbeider utrolig bra med andre i jobb/firmasammenheng. 

[AnonymBruker]

Hei TS, du høres ut som en helt ålreit person, så jeg er enig med det som andre skriver: prøv å inviter noen med på noe.

En kaffe f.eks. hvis det er kafé i nærheten. Hvis det er flere mennesker til stede når du spør, så går det an å bare spørre "Er det noen som skal noe spesielt etterpå? Skal vi gå bort på kafeen, der er det koselig." bare for å gi et eksempel. Jeg tenker det kan være bra å starte med noe veldig avslappet og uformelt, noe som er lett å si ja til; men også mulig å si nei uten å føle noe "press".

Det kan være fint å "sirkulere" litt, mingle med flere framfor å låse seg fast til bare en person helt fra begynnelsen. Hvis man starter med en liten gruppe, så er det ikke så "skummelt" for de andre å bli med på noe nytt, for man er sammen med flere og kan etterhvert finne ut om man går spesielt godt overens med én eller to personer. Om folk sier nei første gangen du spør, ikke gi opp - noen ganger passer det bare ikke å være sosial.

Et vennskap starter gjerne i en sånn uformell situasjon der man finner tonen sammen med noen, så utvikles det videre med at man foreslår å finne på noe sammen senere også, gjør avtaler. Men ofte kan dette ta tid, så i mellomtiden er det i hvertfall bra å være hyggelig og grei sånn i hverdagen.

Anonymkode: 94b86...e37

[AnonymBruker]

Jeg er utadvendt og har nok venner, men jeg opplever at det er få som virker interesserte i å få seg nye venner. Alle har liksom nok med sitt, og matchen skal være innmari bra om man skal åpne døra for nye venner. Dvs. folk er interesserte i å snakke med nye mennesker, men det stopper liksom der. Det skal mye til for at man blir invitert hjem til noen. Mange har rett og slett ikke plass i livene sine. 

Vet ikke om dette er noen trøst for dem som søker venner, men det er i alle fall en god grunn til ikke å tenke at problemet er deg. Kanskje det er lettere å starte med vennegrupper på nettet, for det er bedre å lete etter venner blant mennesker som er åpne for å ta nye mennesker inn i livene sine, og ikke bare til dørstokken. 

Anonymkode: 90566...882

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å få venner i voksen alder! Jeg har vært med på mange aktiviteter, men opplevd at man må ta mye initiativ for å få relasjonen noe videre. Og ofte blir ikke relasjonen et nært vennskap heller. Så jeg tror ikke det er deg det er noe galt med.

Jeg har ikke prøvd dette selv, men det er flere tråder her inne med folk som vil ha venner. Da møter man likesinnede som har samme behov og ønske for nye vennskap. Fallgruven er at man vet ikke om man passer sammen da, men den sjansen må man kanskje bare ta.

Anonymkode: af30c...1b3

[AnonymBruker]

Du har sikkert Aspergers 😂

Anonymkode: b6990...70b