Når er det greit å avlyse samvær?

[Gjest fast bruker - ii]

Jeg sitter her med en vond klump i halsen. Faren til min datter har avlyst samvær om en uke, pga en danmarkstur som plutselig "dukket opp". Datteren min er ni år, og tok beskjeden veldig tungt. Hun vil imidlertid ikke snakke med meg om det, for hun vil ikke snakke negativt om faren... :cry:

Litt av problemet er at det blir så lenge til neste gang. De har bare samvær hver 3. helg fordi vi bor fem-seks timers reise unna. Siden hun allerede har meldt seg på en utflukt med en av fritidsaktivitetene hun er med på helgen etter den aktuelle helgen, kan hun ikke reise da heller. Det blir fort lenge mellom gangene når dette skjer. Det er ikke første gang, og det blir nok ikke siste heller.

Faren har altså vunnet denne turen og synes det er dumt om den går til spille. Men er dette virkelig grunn nok til at han kan gjøre datteren sin så lei seg?

Jeg får prøve å kompensere med å finne på noe ekstra denne helgen også... :-?

[Gjest gjesta]

Å, det der kjenner jeg igjen. Samværsforelder som lar egne behov og lyster gå foran. Som bostedsforelder så blir man den som må trøste, forklare og dekke over.

Greit at han vant en Danmarkstur, men kunne han ikke tatt med datteren sin da? Snakket han med deg om det før han bestemte seg å dra? Det kan være mange løsninger her som tilgodeser alle parter, men da kreves det en dialog i forkant. Ikke bare beskjed om at jeg har bestemt...

[Gjest *Fiona*]

Ja, så lenge faren prioriterer på den måten, faller resten på deg. Ikke prøv å få datteren din til å snakke om det, hun trenger å holde på lojaliteten til hun er stor nok til å se at lojalitet må være fortjent ;-) Inntil da må du bare være der for henne, støtte opp om andre ting, og la faren grave sin egen grav. Du vet, gi dem langt nok rep så henger de seg selv... Det er bare mulig inntil en viss grad å beskytte barna fra ubrukelige omsorgspersoner, enten det er pappaer, tanter, bestemødre eller hva. En kan bare gjøre sitt beste med å gi dem en trygg plattform og et godt nettverk, så de har gode rollemodeller rundt seg og blir i stand til å forvalte SINE relasjoner bedre når de vokser opp.

La henne forstå at det er greit å si fra om ting, så hun en dag vil si fra til HAM om skuffelsene sine. Uten å kritisere ham unødig, selvsagt, men det er ikke feil å lære bort at selvrespekt er nødvendig.

[Gjest fast bruker - ii]

Å, det der kjenner jeg igjen. Samværsforelder som lar egne behov og lyster gå foran. Som bostedsforelder så blir man den som må trøste, forklare og dekke over.

Greit at han vant en Danmarkstur, men kunne han ikke tatt med datteren sin da?

Det nevnet han ingenting om, og jeg tror ikke det blir aktuelt. Det er nok mer en type fylle/rølpetur.

Snakket han med deg om det før han bestemte seg å dra?

Nei, det gjorde han ikke. Han hadde allerede bestemt seg og takket ja.

Det kan være mange løsninger her som tilgodeser alle parter, men da kreves det en dialog i forkant. Ikke bare beskjed om at jeg har bestemt...

Det var vel en slags dialog, men avgjørelsen var jo allerede tatt. Har i grunnen ikke noe jeg skulle ha sagt. Hun kunne jo være hos moren hans, men det blir jo ikke det samme. Ikke at hun ikke kan være hos bestemoren, for det ser jeg ingen problemer med, men hun er gammel og syk og det blir uansett ikke noen god erstatning.

[Gjest fast bruker - ii]

Ja, så lenge faren prioriterer på den måten, faller resten på deg. Ikke prøv å få datteren din til å snakke om det, hun trenger å holde på lojaliteten til hun er stor nok til å se at lojalitet må være fortjent ;-) Inntil da må du bare være der for henne, støtte opp om andre ting, og la faren grave sin egen grav. Du vet, gi dem langt nok rep så henger de seg selv... Det er bare mulig inntil en viss grad å beskytte barna fra ubrukelige omsorgspersoner, enten det er pappaer, tanter, bestemødre eller hva. En kan bare gjøre sitt beste med å gi dem en trygg plattform og et godt nettverk, så de har gode rollemodeller rundt seg og blir i stand til å forvalte SINE relasjoner bedre når de vokser opp.

La henne forstå at det er greit å si fra om ting, så hun en dag vil si fra til HAM om skuffelsene sine. Uten å kritisere ham unødig, selvsagt, men det er ikke feil å lære bort at selvrespekt er nødvendig.

Tusen takk for god støtte. Datteren min vet at hun kan snakke med meg, at det er lov å vise følelser og si fra. Barn er lojale mot sine foreldre uansett hva, det er bare slik det er, og det skal man respektere.

[Far til 2]

3 uker mellom hver gang de treffes er lang tid. For lang tid spør du meg. Og det synes som om avstanden/flyttingen (til den som valgte en slik løsning) er sterkt medvirkende til problemet.

Om det er en engangsforseelse kan det til en viss grad aksepteres at slike ting kan skje. Men for barnets skyld bør det ikke skje for ofte. Forutsigbare rutiner er ofte viktige for barn i denne alderen.

Jeg håper faren tar denne Danmarksturen med en litt bitter smak i munnen og at han er innforstått med at slike ting ikke bør skje for ofte.

[Gjest fast bruker - ii]

3 uker mellom hver gang de treffes er lang tid. For lang tid spør du meg. Og det synes som om avstanden/flyttingen (til den som valgte en slik løsning) er sterkt medvirkende til problemet.

Hvorfor antar du at det har vært flytting inne i bildet? Jeg og faren har aldri bodd sammen. Han har aldri bodd sammen med barnet. Ja, 3 uker er lang tid, men det er svært vanskelig å få til samvær oftere. Samvær med 3 ukers mellomrom har fungert stabilt i lange perioder, men i det siste har dette sporet av igjen.

Om det er en engangsforseelse kan det til en viss grad aksepteres at slike ting kan skje. Men for barnets skyld bør det ikke skje for ofte. Forutsigbare rutiner er ofte viktige for barn i denne alderen.

Jeg håper faren tar denne Danmarksturen med en litt bitter smak i munnen og at han er innforstått med at slike ting ikke bør skje for ofte.

Det håper jeg også, men det hjelper ikke jenta mi stort.

[Gjest *Fiona*]

For lang tid spør du meg

Hun gjorde ikke det... dropp å mene noe om hennes samværsordning, det er ikke det hun spør om. Stol på at ting er ordnet slik de kan ordnes i deres tilfelle. Men det skal du ha, du holdt avsporingen minimal selv om du ikke klarte å dy deg...

[Gjest fast bruker - ii]

Dette ble litt feil. Vi har bodd sammen, men ikke etter at barnet ble født. Det er altså ikke noe "one night stand" eller noe slikt som er til grunn, uten at det bør ha noen betydning for øvrig.

[Gjest gjesta]

Det var vel en slags dialog, men avgjørelsen var jo allerede tatt. Har i grunnen ikke noe jeg skulle ha sagt. Hun kunne jo være hos moren hans, men det blir jo ikke det samme. Ikke at hun ikke kan være hos bestemoren, for det ser jeg ingen problemer med, men hun er gammel og syk og det blir uansett ikke noen god erstatning.

Som du skrev i første innlegget så er ikke det her første gang og trolig heller ikke den siste. Jeg har levd med en slik situasjon i over 10 år. Det eneste du kan gjøre er å ta vare på datteren din. *Fiona* hadde mange fine tanker omkring det. Far kan du ikke oppdra så han får bare seile sin egen sjø. Bruk energien din på deg selv og datteren din istede.

[mockinbird]

Faren har altså vunnet denne turen og synes det er dumt om den går til spille. Men er dette virkelig grunn nok til at han kan gjøre datteren sin så lei seg?

Man kan spørre seg hva det er slags menneske som ser på en danmarkstur som viktigere enn å få være sammen med dattera som han ser sjeldent nok som det er. Men jeg skjønner at du blir fortvilet, for ingenting er mer sårt enn å oppleve at ens barn blir skuffet - enda verre når det er den andre forelder som skuffer.

Gjør noe ekstra for henne den helgen, og la henne vite at du aldri vil svikte henne på samme måte. Om ikke med ord, så vis henne det med handlinger. Hvis hun åpner seg, så lytt, svar på eventuelle spørsmål, eller kom med trøst, men ikke DU si noe som kan tolkes som kritikk av faren, det kan føre til at hun lukker seg. Barn er dessverre så alt for, alt for lojal, på godt og vondt.

Etterhvert vil dattera di bli voksen nok til selv å ta et valg. Og hvis ikke faren skjerper seg angående prioriteringer, er det uansett til syvemde og sist hn som vil tape på det.

Ha ei fin helg, og kos dere ilag.

[Far til 2]

Hun gjorde ikke det... dropp å mene noe om hennes samværsordning, det er ikke det hun spør om. Stol på at ting er ordnet slik de kan ordnes i deres tilfelle. Men det skal du ha, du holdt avsporingen minimal selv om du ikke klarte å dy deg...

Nå har du virkelig bestemt deg for å "ta meg" :-)

Jeg skal forklare hva jeg mente på en bedre måte.

Moren sier i dette tilfellet, sitat:

"Litt av problemet er at det blir så lenge til neste gang. De har bare samvær hver 3. helg fordi vi bor fem-seks timers reise unna. - sitat slutt.

Det jeg forsøker å si er at jeg er enig med henne i at "DET BLIR LENGE TIL NESTE GANG", og når "DE BARE HAR SAMVÆR HVER 3.HELG" blir det lang tid mellom hver gang. Deretter la jeg til for egen del: For lang tid spør du meg.

Det må være mulig å kommenter en setning eller 2 uten å bli angrepet og beskyldt for avsporing.

Det gagner ikke din vedetta mot meg å kaste deg over alt jeg skriver for deretter å forsøke å ta meg for noe, og det beviser langt på vei at du ikke er så opptatt av hva jeg skriver, - bare jeg skriver noe du kan angripe.

[Gjest fast bruker - ii]

Jeg synes faktisk at dere kan holde deres personlige diskusjoner utenfor denne diskusjonen. Ta det på personlige meldinger heller.

[Far til 2]

Jeg sitter her med en vond klump i halsen. Faren til min datter har avlyst samvær om en uke, pga en danmarkstur som plutselig "dukket opp". Datteren min er ni år, og tok beskjeden veldig tungt.

...

La faren få litt dårlig samvittighet.

Datter'n deres kan f.eks ringe han mens han er i Danmark. Kansje hun spør når de treffes neste gang. Og kansje han forstår at han gjør deres datter en stor urett når han tar mer hensyn til seg selv enn til henne når han velger henne bort på den måten han gjør.

[Gjest fast bruker - ii]

La faren få litt dårlig samvittighet.

Datter'n deres kan f.eks ringe han mens han er i Danmark. Kansje hun spør når de treffes neste gang. Og kansje han forstår at han gjør deres datter en stor urett når han tar mer hensyn til seg selv enn til henne når han velger henne bort på den måten han gjør.

Nei det gjør jeg ikke. Hun blir bare skuffet om han ikke svarer eller ikke har tid til å snakke. Har prøvd det før.

Nei vi får finne på noe vi to. Hun er heldigvis ikke kravstor, så noe skal jeg nok finne på. Men hun har nok lært en lekse om faren jeg skulle ønske hun kunne slippe.