AnonymBruker Skrevet 28. september 2019 #1 Skrevet 28. september 2019 Jeg har en gutt på 9 år, og for en stund siden skjedde det noe som satt meg fullstendig ut. Nå først har jeg kommet frem til at jeg må lufte dette for noen. Sønnen min og jeg hadde en fin dag ute hvor vi klatret i en hinderløype. Vi begge løp løypen på tur og tok tiden på hverandre. Ti minutter etter at jeg hadde løpt min runde, så kommer det en kamerat av meg for å hive seg med på leken. Når han skulle løpe sin runde, så klarte han ikke det ene hinderet, og jeg utbryter "jeg klarte til og med det hinderet!". Da sier sønnen min "nei, det gjorde du ikke". Det høres latterlig ut, men jeg ble litt irritert over den unødvendige kommentaren, og følte at han kameraten min faktisk trodde jeg løyv, som også var litt pinlig. Senere på kvelden når sønnen min og jeg var alene, så spurte jeg han hvorfor han kom med den kommentaren. Da sier han "men du klarte det jo ikke", og kommer med et lurt smil. Jeg spør om han er helt seriøs, og han blir helt seriøs og sier "men du gjorde jo ikke det". Herreminhatt, min egen unge driver med et eller annet psykologisk mind-game, hvor jeg faktisk i noen sekund tviler på min egen oppfattelse av virkeligheten. Hva skjer her? Morer det han når han ser at jeg blir så forvirret og frustrert? Nå har vi hatt denne praten noen ganger, og han står på sitt, og jeg står på mitt. Kjenner jeg faktisk mister tillit til han, og det er skikkelig leit og sårt. Anonymkode: ccc8c...11f
Lisaaaaa Skrevet 28. september 2019 #2 Skrevet 28. september 2019 (endret) Jeg syns kanskje at du var litt ufin da du sa "jeg klarte til og med det hinderet". Tipper han kanskje ble forlegen og flau overfor kameraten din, med tanke på at han selv ikke hadde klart det. Syns det høres ut som en noe uvanlig oppførsel fra deg, men en helt vanlig respons av en 9-åring. Endret 28. september 2019 av Karolineee 25
AnonymBruker Skrevet 28. september 2019 #3 Skrevet 28. september 2019 Du vet at det kan være du som tar feil ja? Har du hørt om falske minner? Selv om at du er ekstremt bastant på ditt, så kan det fortsatt bety at du lyver og husker feil. Det kan også være at han husker feil, men han vet det ikke selv. Les denne du. Er ganske vanlig og har opplevd det selv. Vi har begge like rett og det er sykt provoserende, for vi vil aldri vite hvem av oss som egentlig har rett. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/den-forraederske-hukommelsen-1.13512390 Forresten så er du ganske barnslig og kom med en unødvendig kommentar mot han andre. Ikke akkurat så voksent gjort av deg. Anonymkode: 2c59c...1ec 3
AnonymBruker Skrevet 28. september 2019 #4 Skrevet 28. september 2019 Jeg er enig i det du skriver om at det kunne virke ufint av meg å kommentere det, men det forklarer ikke det han fortsatte med på kveldstid når vi var helt alene, eller? TS Anonymkode: ccc8c...11f
abc123detvardet Skrevet 28. september 2019 #5 Skrevet 28. september 2019 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Herreminhatt, min egen unge driver med et eller annet psykologisk mind-game, hvor jeg faktisk i noen sekund tviler på min egen oppfattelse av virkeligheten. Hva skjer her? Morer det han når han ser at jeg blir så forvirret og frustrert? Hvorfor blir du så forvirret og frustrert for at en 9åring sier at du ikke klarte noe. Snakk om unødvendig dramatikk og overanalysering av situasjonen. 21
AnonymBruker Skrevet 28. september 2019 #6 Skrevet 28. september 2019 Interessant dette med falske minner, jeg skal absolutt lese på det. Jeg irriterer meg likevel grønn, for jeg er så sikker på at det er jeg som har rett. Jeg får bare la dette her fare, men det skal sies at han er en dyktig løgner, og jeg hat tatt han flere ganger og han har den samme lille mimikken som avslører han. Nå må dere ikke ta sånn på vei på grunn av min kommentar, det var en tullete tone og vi alle lo. Han trynte inn i hinderet og det var ikke akkurat en undertone av mobbing. TS Anonymkode: ccc8c...11f 2
Lisaaaaa Skrevet 28. september 2019 #7 Skrevet 28. september 2019 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er enig i det du skriver om at det kunne virke ufint av meg å kommentere det, men det forklarer ikke det han fortsatte med på kveldstid når vi var helt alene, eller? TS Anonymkode: ccc8c...11f Ja, jeg forstår at man av og til får sagt noe litt dumt, uten at det er ment slemt. Tenker at han kanskje fortsatt syns det er flaut at han ikke klarte det. Evetuelt så syns han at det blir flaut å "gi seg" nå, selv om han vet at han tar feil. Husk at han bare er et barn 2
AnonymBruker Skrevet 28. september 2019 #8 Skrevet 28. september 2019 I slike tilfeller, når barnet tviholder på noe som ikke er helt sant, bruker jeg å si til dem det jeg evnt gjetter ligger. Feks "syntes du det var flitt faut at mamma sa det/syntes du det var slemt av mamma at jeg sa...". De gangene jeg da treffer merker jeg det tydelig i hvor letta barnet mitt ble av at jeg sa hva jeg trodde lå bak, andre ganger avfeier barnet det jeg sier. De gangene jeg treffer kan vi ha en fin samtale om hva jeg evnt kan unngå å gjøre og at barnet neste gang kan si at det var flaut/dumt eller lignende i stedet for å lyve Anonymkode: 1c028...1d3 7
AnonymBruker Skrevet 28. september 2019 #9 Skrevet 28. september 2019 Er det noe å bli irritert over da? Det er en niåring. Du bare ødelegger for deg selv med å tenke på det. Anonymkode: de6fe...9f2
AnonymBruker Skrevet 28. september 2019 #10 Skrevet 28. september 2019 Du virker litt fjern som henger deg opp i dette. Og forresten: den gang da, hver gang når. Anonymkode: 8516a...8bc 16
AnonymBruker Skrevet 28. september 2019 #11 Skrevet 28. september 2019 Han er 9 år, og "pre teen". Det kommer bare mer og mer obsternasig oppførsel fremover. Han er ikke uskyldig lenger og vil nok prøve hardere og hardere å teste grenser, utforske det sosiale spillet, prøve å få viljen sin og manipulere. Han er nok ikke en gryende sosiopat Anonymkode: a0567...a8d 1
Gjest ana0603 Skrevet 28. september 2019 #12 Skrevet 28. september 2019 (endret) Jeg hadde aldri lagt faren min i bakken med en sånn kommentar, helt irrelevant om det handler om løgn eller sannhet... får håpe han slutter med dette 🙄 Endret 28. september 2019 av ana0603
AnonymBruker Skrevet 29. september 2019 #13 Skrevet 29. september 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg er enig i det du skriver om at det kunne virke ufint av meg å kommentere det, men det forklarer ikke det han fortsatte med på kveldstid når vi var helt alene, eller? TS Anonymkode: ccc8c...11f Han tuller med deg Anonymkode: dd1d3...3b7 4
AnonymBruker Skrevet 29. september 2019 #14 Skrevet 29. september 2019 Var borti noe lignende, bare med en voksen mann da. Han var sikker på at han var et sted sammen med meg, men han hadde ikke vært der. Det ble en svær krangel ut av det. Da jeg sa han kunne ringe de andre som var der og spørre de, skulle han plutselig ikke snakke om det lenger. Sånt er ekkelt. Har sønnen din jugd sånn før? Kanskje han er lystløgner? Anonymkode: 9d75d...2c7 3
AnonymBruker Skrevet 29. september 2019 #15 Skrevet 29. september 2019 Slapp av, høres bare ut som om sønnen din har humor. Anonymkode: 3c5ea...745 1
kisskissbangbang Skrevet 29. september 2019 #16 Skrevet 29. september 2019 46 minutter siden, AnonymBruker skrev: Slapp av, høres bare ut som om sønnen din har humor. Anonymkode: 3c5ea...745 Enig, det høres ut som om han terger deg. Du terga kompisen din, sønnen din terga deg. Høres jo bare artig ut, og jeg skjønner ikke helt hva du tar sånn på vei for. 2
Purple_Pixiedust Skrevet 29. september 2019 #17 Skrevet 29. september 2019 Synes det er litt spesielt av deg TS å ta sånn på vei for dette. Virker som du tror at sønnen din skal utvikle seg til å bli narssisist. Jeg har en åtteårig sønn. Du skulle hørt hvor mye han prøvde å manipulere meg til å si ja til at han kunne få et til spill på IPaden. Langt mer "utspekulert" enn den situasjonen du beskriver. Det er sånn det er med barn. De vil teste grenser, lyve, manipulere, se hvor mye de kan terge. De vil vite hva de oppnår ved dette, hvordan vi som foreldre og verden for øvrig reagerer på det osv. De aller aller fleste barn legger av seg det meste av slik adferd etter hvert. 2
AnonymBruker Skrevet 29. september 2019 #18 Skrevet 29. september 2019 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Interessant dette med falske minner, jeg skal absolutt lese på det. Jeg irriterer meg likevel grønn, for jeg er så sikker på at det er jeg som har rett. Jeg får bare la dette her fare, men det skal sies at han er en dyktig løgner, og jeg hat tatt han flere ganger og han har den samme lille mimikken som avslører han. Nå må dere ikke ta sånn på vei på grunn av min kommentar, det var en tullete tone og vi alle lo. Han trynte inn i hinderet og det var ikke akkurat en undertone av mobbing. TS Anonymkode: ccc8c...11f Saken er jo ikke denne filletingen, mem helheten av alle slike saker. Så jeg syns ikke du skal gi deg på dette. Han bør nå lære seg å ikke lyve for å slippe unna hendelser. Tenk om det blir større ting, større saker i voksen alder. Han blir jo en mester i manipulering. Anonymkode: 293df...2ac
AnonymBruker Skrevet 29. september 2019 #19 Skrevet 29. september 2019 Du er mor og da bør du oppføre deg som en mor og slutte å være så barnslig. Anonymkode: ff54c...cef 1
AnonymBruker Skrevet 29. september 2019 #20 Skrevet 29. september 2019 Slike 'diskusjoner' hos oss (åtteåring) bunner ofte i et behov for å 'starte noe', terge, få oppmerksomhet e.l. Når hun er i det lunet, er det bortkastet å prøve å overbevise henne om at hun tar feil. Jeg pleier bare å si at 'dette gidder jeg faktisk ikke å diskutere mer' og bare la det ligge. Det blir bare utrivelig hvis vi skal ha en 'jo-nei'-krangel fordi vi begge skal være sta. Jeg er den voksne, jeg har hovedansvaret for å unngå at stemmingen blir pyton over irrelevant småkjekling. Anonymkode: ff43b...9a1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå