Er det greit å si at barna ikke får sitte i fanget noen ganger?

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn, hvor de alle er veldig gode og kosete. Så fort den ene har gått av fanget skal den neste. I tillegg kommer 2 åringen oppi senga hver natt hvor han ligger og stryker meg over puppene hele natten, og «klikker» om jeg prøver snu meg... 

Prøver å passe på at alle får like mye kos. Likevel kjenner jeg at av og til får jeg litt klaustrofobi.. De sitter oppi meg, helt oppi ansiktet. Av og til så kjenner jeg at det hadde vært så godt å sitte alene, strikke og drikke kaffe. 

Er det innafor å si nei til fanget av og til, eller må man bare gjøre det selv om man ikke orker?

Anonymkode: 81e7e...c71

[AnonymBruker]

Så klart er det greit å si. Her sier jeg at mamma trenger litt alene tid og ikke orker å ha de på fanget nå. Da kan de sitte ved siden av eller finne på noe annet. 

Anonymkode: 8ceb1...e35

[Surriball]

Det er helt greit å sette grenser for egen kropp. Barna må lære at også mor har grenser og at de må respekteres. 

[AnonymBruker]

Som man reder, ligger man...

Grensesetting er noe av det viktigste i barneoppdragelsen! 

Anonymkode: 04263...26f

[AnonymBruker]

Det er din jobb å lære barna grenser, også for sin egen kropp og andres kropp. Så dermed må du sette grenser for deg selv. Start med toåringen og puppetafsingen 

Anonymkode: 7223f...e12

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke man kan si nei. Dette blir noe annet enn grenser for egen kropp etter min mening. 

Anonymkode: 26747...e92

[AnonymBruker]

Kommer veldig an på. Jeg har aldri sagt nei til kos, annet enn når jeg lager mat, da løfter jeg opp, men orker ikke for lenge og da sier jeg at vi kan kose etterpå, for jeg lager mat

Anonymkode: b22f6...5f1

[Gent82]

Hærregud...

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Gent82 skrev:

Hærregud...

???

Anonymkode: 89718...3c2

[AnonymBruker]

Jeg sier aldri nei til å ha barn på fang, og samsover med ho på 2,5. Men måtte sette grenser ved «puppekos» om natta. Jeg snudde meg med ryggen til også fikk ho heller klage litt . Nå ligger ho oftest som «storeskje» hehe! 

Anonymkode: 17cb1...19e

[Gent82]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

???

Anonymkode: 89718...3c2

Altså...hvorfor stiller noen et sånt spørsmål? ...det bare .blows my mind

[Gjest Warrior]

Kan du aldri si nei til barna dine så lærer de ikke mye. Det der bør du som mor vite selv. Selvfølgelig sier man nei av og til.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes ikke man kan si nei. Dette blir noe annet enn grenser for egen kropp etter min mening. 

Anonymkode: 26747...e92

Selv følgelig kan man si nei! Du ser jo det i dyreverdeb også, hos hunden f.eks. Hvis valpene blir for klengete så sier mamma klart i fra at nå er det nok, gå og lek eller ligg litt for deg selv. Et sunnhetstegn

Anonymkode: 3b965...709

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tre barn, hvor de alle er veldig gode og kosete. Så fort den ene har gått av fanget skal den neste. I tillegg kommer 2 åringen oppi senga hver natt hvor han ligger og stryker meg over puppene hele natten, og «klikker» om jeg prøver snu meg... 

Prøver å passe på at alle får like mye kos. Likevel kjenner jeg at av og til får jeg litt klaustrofobi.. De sitter oppi meg, helt oppi ansiktet. Av og til så kjenner jeg at det hadde vært så godt å sitte alene, strikke og drikke kaffe. 

Er det innafor å si nei til fanget av og til, eller må man bare gjøre det selv om man ikke orker?

Anonymkode: 81e7e...c71

Selvfølgelig skal du si nei! Setter ikke du grenser for din egen kropp kommer ikke ungene til å lære å respektere sin eller andres grenser (hvis ikke de har en barnehage som jobber med det, men da også kommer det til å ta tid). 

Puppetafsing på natta hadde jeg ikke taklet. Snu, la barnet «klikke», stå i det, og så er det slutt på det.

Anonymkode: 23ec8...8ab

[Ulrikke]

Selvfølgelig kan du sette grenser for deg selv! Du SKAL sette grenser for deg selv! Sånn du beskriver natta med 2-åringen hadde jeg aldri orket! Ta kampen og bli ferdig med det! (mener ikke at du skal avvise ungen, men du bestemmer selv hvordan du vil ligge og hvor det er greit å bli tatt på!) 

Ungene har ikke vondt av å lære at mamma er et individ som trenger tid uten en unge på fanget! De trenger ikke være avvist av den grunn, man kan være følelsesmessig tilgjengelig og tilstede uten å bli sittet på og ha dem opp i ansiktet! 

Vi har hatt fire barn i hus, og ingen av dem har fått holde på sånn.... Alle fire respekterer andre men vet at vi elsker dem uten forbehold! De kan ikke bare ture fram som de vil! 

Endret 29. september 2019 av Ulrikke
Skrivefeil

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke man kan si nei. Dette blir noe annet enn grenser for egen kropp etter min mening. 

Anonymkode: 26747...e92

Fsnget mitt er en del av kroppen min, så hvordan kan det å si 'nei' til å sitte på fanget være noe anner enn å sette grenser for egen kropp? Spesielt når det er snakk om unger fra et par-tre år og oppover som ikke er trøtt/sliten/lei seg/har vondt/er syk, men som kleiner på fanget med fingrene ned i utringningen av vane?

Unger har ikke vondt av å høre at 'det passer ikke nå, for jeg vil strikke/drikke kaffe, du kan sitte ved siden av'.

Anonymkode: 9ec6c...461

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke man kan si nei. Dette blir noe annet enn grenser for egen kropp etter min mening. 

Anonymkode: 26747...e92

Selvfølgelig kan man si nei! Barn trenger å lære seg grenser! 

Anonymkode: 0b08f...bcb

[AnonymBruker]

Hvorfor er enkelte foreldre så tafatte at de ikke orker å sette grenser for egne barn?

Du som er forelder skal ikke væren tilskuer til det barna dine gjør, selv om du mange ganger tror det selv.

Anonymkode: e45cc...f63

[Vera Vinge]

Jeg skjønner litt hvorfor du vegrer deg, for jeg sier sjelden nei når barna mine vil ha kos selv. Jeg både elsker at de vil sitte på fanget eller få en lang klem e.l, samtidig som jeg kunne følt at jeg avviste dem om jeg sa nei. Men, selv om mine barn også er veldig kosete og kjærlige, sitter de ikke oppå meg hele tiden. Om de gjorde det, ville jeg noen ganger sagt at jeg skulle gjøre noe annet, at de kunne få en klem og så at jeg ville sitte litt alene og drikke kaffe. Det syns jeg er helt greit. 

Men jeg syns enkelte her er litt harde i sine ord, da jeg syns dette temaet er litt annerledes enn andre områder hvor man snakker om grensesetting. Det er ikke alle foreldre som har som mål at barna skal sove tidlig i egen seng, og være selvstendige på alle mulige vis. I utgangspunktet syns jeg det er mye bra med det du beskriver, og jeg er veldig tilhenger av å gi barna mye nærhet. Men noen ganger må mamma faktisk få slappe av alene, være opptatt, de må kunne gå og leke litt osv. 

[Vera Vinge]

Og til de puppegreiene om natta. Jeg samsover med en på 17 mnd som gjerne vil det samme. Nå sover jeg uansett med genser, men jeg bare legger armen over brystet, oppå genseren, så han ikke kommer til. Jeg får ikke sove av sånn puppekos, selv om jeg mer enn gjerne nattammer. Så jeg ville prøvd å stå i protestene og satset på at det ga seg etter hvert.