Jeg er litt lei meg nå.

[Gjest Fast bruker]

Jeg og min forlovede har vært sammen i to år nå.

Vi har hatt det kjempebra, og har nå bestemt oss for å gifte oss, og prøve å få barn.

Mine foreldre ble helt henrykt da jeg fortalte at vi skulle gifte oss. Mamma gråt en skvett og sa gledesstrålende at de ville være med å spandere festen.

Men jeg grudde meg svært til å fortelle det til svigerfamilien. Jeg kunne gjette meg til at reaksjonen derfra ikke ville bli like happy.

Å gjett om jeg fikk rett. Kjæresten ringte sine foreldre, for å fortelle de hyggelige nyhetene.

Moren hans sa knapt gratulerer. Hun kom en laaang tirade.

Det første hun sa var faen meg at nå måtte han sørge for at leiligheten ble hans særeie.

Og så spurte hun om han egentlig visste hva han gjorde.

Jeg hadde kanskje forstått det hvis vi hadde vært sammen et par måneder. Men vi har vært sammen i 2 år, og er begge i midten av tredve-åra.

Damen (Les: dragen) pratet og pratet, og mannen satt bare betuttet og sa "jada mamma, ja jeg vet det. jeg er klar over det."

Han har aldri sagt i mot henne før, så hvorfor skal han gjøre det nå?

"Jada, mamma, jeg skal la leiligheten bli mitt særeie."

Jeg spør her jeg sitter i raseri og frustrasjon: Har en mor noe med hva sønnen på 34 år gjør med sine egne penger?

Tror noen at jeg gifter meg med han for å loppe fyren?

Hun vet ingenting om vår økonomiske situasjon, og vet ikke hvordan han og jeg deler utgiftene, for det syns jeg ikke hun har noe med.

Jeg syns det er helt ok at leiligheten er hans, for han har betalt den ned før han traff meg.

Men jeg syns ikke at andre skal blande seg bort i det.

Jeg er så trist at jeg gråter en skvett her jeg sitter.

Kjæresten gjør som menn flest. Stikker hodet i sanden og sier ingenting.

Jeg har aldri sagt noe negativt til svigermor og far, og heller aldri vært i heftige diskusjoner med dem. Jeg har gått stille i dørene, og heller snakket med andre hvis de har vært ufine mot meg.

Jeg tror de tror at jeg utnytter han.

Fillern så forbannet jeg er. Er det ikke vanlig at voksne folk som har vært sammen noen år, kanskje velger å ta et steg videre?

Åååååååhhhhh :evil: :-x

[Gjest lm]

Svigerforeldre kan være noe herk.... Ta en prat med din kjære, det er jo tross alt dere to det gjelder. Er jo voksne mennesker og burde ergo få bestemme selv!!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jøsses for en dame!

Hva med å snakke med kjæresten om hva du føler? Eller vet han det? Skjønner godt du kaller hun dragen... Maken til svigermor. Er vanskelig å råde i sånne tilfeller, for uansett er det noen som såres. Enten du fordi du velger å fortsette å bite i deg hva hun sier. Elle hun fordi du tar henne fatt, og i begg tilfeller vil vel kanskje samboeren din slites mellom dere... Kan ikke annet enn å si lykke til - men tro personlig jeg ville ha sprukket for lenge siden og lekset opp for damen

[Gjest Ninakanin]

utrolig kjip drage...

[solisol]

Ville bare gi deg en

Vet godt hvordan du har det. Sliter i disse dager med en drage av en svigermor selv.

Er ikke lett å komme i en slik situasjon, en blir så utrolig frustrert og ikke minst sinna.

Håper dere finner en måte å takle dette på sammen, du og din kjære.

[Gjest molla glemtåloggeinn]

Skjønner litt om hvordan du har det. Vi fikk så og si samme spørsmålet om økonomi da vi sa vi skulle gifte oss. Men det var ikke foreldrene hans, men der i mot han min samboer har valgt som forlover. Akkurat som om han har NOE med hvordan vi ordner oss økonomisk...

Samme mannen pesterte å komme med div. skrekk historier om fødsler da vi sa vi var gravide.

Ingen, absolutt ingen har noe med å blande seg inn i deres økonomi.

Ta deg en snakk med samboeren din. Kanskje du kan kjøpe deg inn i leiligheten på et vis?

[Tinema]

[ragsan]

Det er ikke greit med svigermødre, eller andre som stikker nesen sin i ting de ikke har noe med. Men jeg forstår godt mannen din - det er faktisk ofte enklere å bare jatte med enn å ta diskusjonen*. Hun har jo uansett ikke innsyn i deres økonomi, så hva dere faktisk velger å gjøre behøver hun jo ikke å få vite. I deres tilfelle høres jo særeie "rettferdig" ut, men forslaget om at du kanskje på en eller annen måte kan kjøpe deg inn virker også fornuftig - hvis du er med og bærer de daglige utgiftene er det ikke bra om du blir sittende uten noen rettigheter (og det gjør du) - har hørt nok skrekkhistorier om det også (men skal spare deg for dem).

Husk at det viktigste er at dere er enige - hva andre mener kan dere glatt ignorere (det svigermor ikke vet har hun ikke vondt av).

---

*PS: Jeg har selv en veldig hyggelig (kommende) svigermor, men hun er en smule kontrollfrik... Men vi jatter med når hun setter i gang - begge to - og så gjør vi stort sett ting på vår egen måte uansett. Det sparer oss for en masse irritasjon...

[monja]

Huff, så kjipt. Men jeg er enig i det sim er skrevet over her. Snakk med din kjære - det er tross alt han du skal gifte deg med og ikke familien hans. Gratulerer og lykke til!

[Gjest Brudeberta]

Du er nødt til å snakke med samboeren din. For all del; ikke snakk med dragen selv! Det må han gjøre! For dette går ikke an!

[Gjest Queenblue]

Hei!

Prøv å prat med samboeren din, men ikke klag direkte eller for mye på draken. Si heller " Jeg blir lei meg... Jeg føler meg ...

Pass på å ikke kritisere for mye, så hun kommer mellom dere, hvis du skjønner hva jeg mener. Da er det lettere for han å ta ditt parti, enn om du kritierer mammaen hans. Håper du skjønner hva jeg mener..

Hun høres ut som en ordentlig bitch, som ikke vil gi slipp på sønnen sin. Du må prøve å prate med samboeren din, eller blir jo situasjonen uholdbar.

Ellers: Gratulerer så mye!!!!!!

[Trampe]

Må bare si meg enig med de som skriver over her. Snakk med han, ellers blir jo situasjonen uholdbar...

[Gjest Vigdis_brud05]

 

Det er ikke greit med svigermødre, eller andre som stikker nesen sin i ting de ikke har noe med. Men jeg forstår godt mannen din - det er faktisk ofte enklere å bare jatte med enn å ta diskusjonen*. Hun har jo uansett ikke innsyn i deres økonomi, så hva dere faktisk velger å gjøre behøver hun jo ikke å få vite. I deres tilfelle høres jo særeie "rettferdig" ut, men forslaget om at du kanskje på en eller annen måte kan kjøpe deg inn virker også fornuftig - hvis du er med og bærer de daglige utgiftene er det ikke bra om du blir sittende uten noen rettigheter (og det gjør du) - har hørt nok skrekkhistorier om det også (men skal spare deg for dem).

Husk at det viktigste er at dere er enige - hva andre mener kan dere glatt ignorere (det svigermor ikke vet har hun ikke vondt av).

...

Signerer på det meste av det Ragsan sier her

....bortsett fra en ting. Du vil ikke bli sittende uten noen rettigheter om du ikke kjøper deg inn.

Så lenge dere er gift og bor i leiligheten så kan han ikke selge den uten ditt samtykke selv om den er hans særeie.

Lykke til... OG GRATULERER MED GIFTEMÅL!

[Gjest Madam Felle]

Du kan jo spørre din kjære, om det er moren hans som skal styre forholdet deres. Jeg hadde ikke giftet meg med en som ikke klarte å si i mot sin mor, og som lot moren sin styre avgjørelsene. Da er han ikke klar for å gifte seg i mine øyne.

[Gjest Ninakanin]

Ja må si meg litt enig med felle selv om jeg ikke har så mange år på baken.

Vil bare se for meg at det vil bli et utrolig belastende ekteskap med en så vrang svigermor som inngift tredjepart.

Hvis han ikke klarer å heve stemmen og bli litt sinna over negativ fokus når hun blir presentert med en sånn gledesnyhet, har jeg vanskelig for å forestille meg behagelig julefeiring, rolige ferier, for ikke å snakke om innblanding i barneoppdragelse og all slags annet krangle-bart...

Lykke til uansett!!!

[Gjest Trådstarter.]

Hei hei alle sammen.

Hyggelig med mange svar.

Ang å kjøpe meg inn i hans leilighet, så har jeg planer om det etterhvert. Leiligheten er nedbetalt av han for flere år siden, og vi har snakket om og skrevet kontrakt på hvordan vi gjør det pr i dag.

Vi betaler halvparten hver av alle utgifter.

Vi har også to billån, som vi betjener hver for oss.

Da jeg flyttet til han, hadde jeg ingenting, så hvis det skulle være slutt så går jeg herfra med like mye som jeg kom inn med.

Hvis jeg skal ta opp et lån på kanskje en halv million, og gi til han, så vil jo jeg selvsagt være mer sikret med tanke på fremtiden, men jeg vil også være gjeldsslave i tyve år fremover. Jeg tjener ikke så veldig bra på min jobb.

Gjør jeg det, blir det til at han kommer til å betale mesteparten av mat og andre ting, for det er begrenset hvor mye jeg har igjen hvis jeg skal ta opp mer lån enn det jeg har i dag. Og det syns jeg er litt feil.

Derfor ønsket han at jeg skulle vente med å kjøpe meg inn, til jeg har nedbetalt bilen.

Så langt er alt greit.

Det som ikke er greit er at svigermor blander seg inn. Hun har spurt om hun kan komme hit og hjelpe mannen med å rydde litt i papirene (Eller snoke, som jeg ser det.) men før han rakk å svare, sa jeg at det klarte vi selv.

Mannen kommer aldri til å si imot sin mor. Aldri aldri aldri.

Samtidig er han klar over hvordan hun er, og selvom han ikke er enig i det hun sier, jatter han bare med alikevel. For han er livredd for at hun skal bli sint på han.

I hans familie er det ikke vanlig å krangle, eller heve stemmen. Har aldri hørt noen av dem gjøre det.

Jeg er også ganske sikker på at når vi får barn, som vi ønsker oss, så kommer hun til å få helt fnatt.

Hun ser jo at jeg tar fra henne yndlingen hennes.

Men hun mener altså at hun har rett og plikt til å fortelle oss hvordan vi skal gjøre det økonomisk.

Og at vi følger rådene hennes.

Å, jeg har så lyst til å si den dama et ord eller ti. Neste helg er det selskap, og jeg har bestemt meg for at hvis hun begynner å snakke om særeie og sånne ting der, skal jeg bite fra meg. Mannen sier nok ikke noe.

Jeg regner nesten med at hun kommer til å si noe, for hun har alltid noen "gode råd" til meg om alt jeg gjør feil i hennes øyne. Gjerne med et smil om munnen, slik at det blir vanskelig å ta igjen.

Men tilslutt vil jeg si at sønnen hennes er det herligste på denne jord. Vi har vært sammen en stund nå, og jeg har for første gang i livet begynt å skjønne hvor vidunderlig livet kan være.

Han er værdens snilleste godeste mann, som aldri kunne gjort noen noe vondt.

Han er alltid til stede, og er en stabil støttespiller. Har sett han sint på meg en gang på to år.

Jeg har hatt forhold før, og de har ikke alltid vært hyggelige, men nå har jeg det så bra.

Nå blir alt jeg gjør verdsatt.

Og endelig skal vi to gifte oss, og bli mann og kone. Og skape familie sammen.

Som jeg gleder meg