Noen som har flyttet gjennom "halve landet" med barn?

[AnonymBruker]

Vi vurderer å flytte fra Oslo til Trondheim med 3 barn på 5, 8 og 13 år.
Noen som har flyttet så langt med barn?

Hvordan gikk det, tilpasset dem seg fort, savnet de vennene sine +++?

Anonymkode: 0c937...f12

[AnonymBruker]

Ja. Flyttet fra Kristiansand til Oslo. Med barn som var 3, 8 og 10. 

Gikk helt fint. Ingen problemer, de fikk venner og tilpasset seg skole og bhg. 

Litt savn etter venner, men egentlig lite. De eldste hadde kontakt på mobil. Og vi tok en og annen høst- og vinter ferie der. Null problemer. 

Anonymkode: 1f6ee...812

[AnonymBruker]

Jeg flytter selv i den alderen, bare nesten hele landet. 

Tilpasset meg fort. Savnet ikke venner så mye. Fant fort fritidsaktiviteter. Og alt slikt. 

Vi flyttet slik at jeg startet i ny klasse etter jul, og da er mye vennskap allerede dannet og vanskeligere å komme inn i en gjeng. Men det varierer nok fra sted til sted. 

Anonymkode: 59a43...cda

[AnonymBruker]

Flyttet i sommer fra Oslo til nord-vestlandet (by) med min 10-årige datter. Våre erfaringer er helt topp. Hun begynte i en fantastisk klasse - fikk venner med en gang. Mye roligere liv her oppe enn i Oslo - ungene er jevnt over greiere også. 

Datteren min savner de nærmeste vennene, men de holder telefonkontakt. Får også besøk i høstferien av bestevenninnen fra Oslo.

Anonymkode: 393c3...67e

[AnonymBruker]

Ja, flyttet med min sønn på 23 år til Trondheim fra Bergen og vi trives godt.

Kan være litt vanskelig å få jobb i starten

Anonymkode: c54bb...860

[Fru Uperfekt]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, flyttet med min sønn på 23 år til Trondheim fra Bergen og vi trives godt.

Kan være litt vanskelig å få jobb i starten

Anonymkode: c54bb...860

Ville ikke kategorisert en 23 åring som barn i denne sammenheng

[AnonymBruker]

Tja, det kommer an på barna. Da jeg var barn flyttet vi halve landet. Jeg og broren min tilpasset oss raskt, fikk venner og hadde det fint. Søsteren min tilpasset seg ikke, slet med å få venner, savnet alt det vi flyttet fra og fant seg egentlig aldri til rette. Hun flyttet ganske raskt bort fra plassen vi flyttet til så fort hun fikk anledning. 
 

Jeg flyttet også ganske langt med mitt barn. Hun brukte lang tid på å finne seg til rette, 1-2 år. Hun mistet også favorittaktiviteten sin, fordi det er vanskelig å finne noe tilsvarende tilbud her vi flyttet. Det er en stor sorg for henne. Jeg har innimellom angret på at vi flyttet, for jeg opplevde henne som gladere der vi bodde før. Hun fant også på mer sammen med venner. 

Anonymkode: e036b...bee

[Hemliganonym]

Nei. Men jeg ble flyttet gjennom halve Europa. Kjørte med bil og reiste gjennom Frankrike, England, Tyskland til Spania.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, flyttet med min sønn på 23 år til Trondheim fra Bergen og vi trives godt.

Kan være litt vanskelig å få jobb i starten

Anonymkode: c54bb...860

Nå snakker jeg om litt mindre barn en dette, og en på 23 år må jo ikke være med på flyttelasset om han ikke vil.

Det er på grunn av mulig ny jeg vi snakker om å flytte, så det vil ikke være noe problem.

Anonymkode: 0c937...f12

[Millimani]

On 9/28/2019 at 1:08 AM, AnonymBruker said:

Vi vurderer å flytte fra Oslo til Trondheim med 3 barn på 5, 8 og 13 år.
Noen som har flyttet så langt med barn?

Hvordan gikk det, tilpasset dem seg fort, savnet de vennene sine +++?

Anonymkode: 0c937...f12

Det er jo individuelt. Jeg var 12 år, søsknene mine var 10 og 6 år da vi flytta fra en by til en annen, - to dagsreiser unna med bil. For søsknene mine gikk det helt fint, for meg ble det etter hvert et mareritt. Mine søsken ble "tatt inn i varmen", som det heter, mens i min klasse var det vennegjenger og ikke særlig åpenhet. Riktignok fikk jeg ei venninne i klassen fra dag en, men kontakten oss to imellom sviktet mer og mer fra hennes side da vi nådde ungdomsskolen og måtte begynne på hver vår skole. På ungdomsskolen ble klassene fra barneskolen splittet og blandet med klasser fra andre barneskoler. I de fleste tilfeller synes ungdommen det er flott å finne seg nye venner, men på mitt årskull var det slik at alle tviholdt på det gamle. Så for meg var det gamle et stort savn...