Voksen psykisk syk datter

[AnonymBruker]

Hei

Føler meg nå veldig hjelpesløs. Har ei datter som er godt voksen. Hun bodde hjemme hos meg til hun var langt opp i20 årene. Har siden bodd i midlertidige kommunale boliger. Jeg mener min datter et veldig syk psykisk. Selv virker hun som regel likeglad til sin situasjon. Bryr seg ikke om seg selv, og slik har det vært i siden hun var 17-18 år gammel. Ligger stort sett hele tiden og spiller tv-spill. Hun har ved flere anledninger blitt tilbudt hjelp hos psykolog 1 gang i uken, noe hun fort dropper ut av. 

I tillegg har hun skaffet seg stor gjeld. Tror det kan være snakk om 2-3 hundre tusen. Dette har hun ikke mulighet til å betale ned på. Slik det har vært den siste tiden, har hun ikke fått penger fra nav i det hele tatt. Selvfølgelig for at hun ikke møter opp på det hun skal. 

Nå mener Nav at jeg som mor skal ta min datter hjem til meg da kommunen ikke kan finne bolig til henne. Noe jeg mener av erfaring er en dårlig løsning for både min datter, meg og hennes mindreårige søsken. 

Noen gode råd fra d som har vært i en lignende situasjon som meg eller min datter

Hilsen en frustrert og sliten mor 

Anonymkode: 0dd24...db4

[AnonymBruker]

Vanskelig, men nav plikter å hjelpe. Ikke alle familier kan hjelpe barna sine

Anonymkode: 835fe...606

[AnonymBruker]

Jeg er i litt samme situasjon, bortsett fra at min sønn har blitt utredet og fått en alvorlig psykiatrisk diagnose. (Noe han ikke har samarbeidet til, og er heller ikke alltid er enig i den) . Men når alt kommer til alt så har han masse symptomer og er temmelig preget av sykdommen din for oss utad. 

Uansett. Han har svært dårlig funksjon, i perioder både sosialt, økonomisk, styre tid er vanskelig, snur døgnet, spiller mye, sover mye, det ut som en grisebinge rundt han. Jeg tror ikke han åpner 1/10 av regningene han får. Strømregninger bare drifter han i å betale. Har opparbeidet seg masse gjeld. Aner ikke omfanget. 

Sist han var innlagt kom spørsmålet om bolig opp. Denne gangen var leiligheten hans ubeboelig. Jeg så så skånsomt men tydelig jeg kunne at det ikke var et alternativ at han kan bo hjemme. Det er en dårlig løsning for alle parter unntatt kommunen. Men de HAR boliger, og de er pliktig til å fremskaffe noe. Om så det er en nødbolig/hospits. 

Om din datter er psykisk syk vil det tvinge seg frem en løsning, og du må dessverre tåle å se at hun nærmest går til grunne før hun får hjelp. Det er en helt forjævlig vanskelig og umenneskelig situasjon å være i. Å bli dradd mellom mammahjertet som vil hjelpe, og fornuften. Men det er trolig nødvendig å være litt hard og sette grenser. Dersom hun ikke blir innlagt (og kanskje til og med diagnosert) før det går så langt, - slik min sønn ble. Ønsker deg lykke til! 

-fra en alenemor som prøver hardt hver dag

Anonymkode: 7993e...75f

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i litt samme situasjon, bortsett fra at min sønn har blitt utredet og fått en alvorlig psykiatrisk diagnose. (Noe han ikke har samarbeidet til, og er heller ikke alltid er enig i den) . Men når alt kommer til alt så har han masse symptomer og er temmelig preget av sykdommen din for oss utad. 

Uansett. Han har svært dårlig funksjon, i perioder både sosialt, økonomisk, styre tid er vanskelig, snur døgnet, spiller mye, sover mye, det ut som en grisebinge rundt han. Jeg tror ikke han åpner 1/10 av regningene han får. Strømregninger bare drifter han i å betale. Har opparbeidet seg masse gjeld. Aner ikke omfanget. 

Sist han var innlagt kom spørsmålet om bolig opp. Denne gangen var leiligheten hans ubeboelig. Jeg så så skånsomt men tydelig jeg kunne at det ikke var et alternativ at han kan bo hjemme. Det er en dårlig løsning for alle parter unntatt kommunen. Men de HAR boliger, og de er pliktig til å fremskaffe noe. Om så det er en nødbolig/hospits. 

Om din datter er psykisk syk vil det tvinge seg frem en løsning, og du må dessverre tåle å se at hun nærmest går til grunne før hun får hjelp. Det er en helt forjævlig vanskelig og umenneskelig situasjon å være i. Å bli dradd mellom mammahjertet som vil hjelpe, og fornuften. Men det er trolig nødvendig å være litt hard og sette grenser. Dersom hun ikke blir innlagt (og kanskje til og med diagnosert) før det går så langt, - slik min sønn ble. Ønsker deg lykke til! 

-fra en alenemor som prøver hardt hver dag

Anonymkode: 7993e...75f

 

Min datter er akkorat slik du beskriver din sønn. Roter og griser rundt seg, og boliger hun bor i blir ubeboelig. Regninger åpner hun ikke.

Hun fikk også diagnoser da hun var yngre. Men ble ikke behandlet for de. 

Blir bare så frustrert. 12 år er gått, uten at det er noe fremgang. Og nå mener nav at jeg skal ha min datter boende hjemme. Det gjorde hun til at hun var 25 år, hvor hun ikke fikk støtte fra nav, og jeg måtte forsørge henne. 

Det jeg også reagerer på at de kan nekte henne nødpenger når hun ikke har fått ei krone inn på kontoen på flere mnd. 

Blir bare så sliten og oppgitt

 

Ts 

Anonymkode: 0dd24...db4

[AnonymBruker]

Sett hardt mot hardt, det er kommunens plikt å ivareta mennesker som ikke kan ivareta seg selv. Det er ikke meningen at hele familien skal gå til grunne fordi en person er syk, enten det er fysisk eller mentalt. 

Ikke ta din datter hjem igjen. Det vil ikke «redde» henne, men ødelegge dere andre.. Og det blir en sovepute for hjelpeapparatet. Hun må få tilrettelagt bolig og kontinuerlig tilbud om psykisk helsehjelp i tilfelle hun en gang bestemmer seg for å ta imot.. Tvang kan de kun bruke dersom hun blir suicidal eller voldelig. 

 

Anonymkode: a0f84...e31

[exictence]

Når hun ikke møter opp gang etter gang, og de vet hun er psykisk syk, da må jo noen fra det offentlige reagere? Hun er voksen. Hvorfor kan hun ikke få lov til å fortsette å bo der hun var før? Da må de jo sørge for at hun kan bo et annet sted. Er det snakk om at hun bor hos deg midlertidig, hvor lenge?

Handler det om at hun ikke er "syk" nok?

 

 

Endret 27. september 2019 av exictence

[Chimmy]

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sett hardt mot hardt, det er kommunens plikt å ivareta mennesker som ikke kan ivareta seg selv. Det er ikke meningen at hele familien skal gå til grunne fordi en person er syk, enten det er fysisk eller mentalt. 

Ikke ta din datter hjem igjen. Det vil ikke «redde» henne, men ødelegge dere andre.. Og det blir en sovepute for hjelpeapparatet. Hun må få tilrettelagt bolig og kontinuerlig tilbud om psykisk helsehjelp i tilfelle hun en gang bestemmer seg for å ta imot.. Tvang kan de kun bruke dersom hun blir suicidal eller voldelig. 

 

Anonymkode: a0f84...e31

Dette

[AnonymBruker]

29 minutter siden, exictence skrev:

Når hun ikke møter opp gang etter gang, og døde vet hun er psykisk syk, da må jo noen fra det offentlige reagere? Hun er voksen. Hvorfor kan hun ikke få lov til å fortsette å bo der hun var før? Da må de jo sørge for at hun kan bo et annet sted. Er det snakk om at hun bor hos deg midlertidig, hvor lenge?

Handler det om at hun ikke er "syk" nok?

 

 

Boligen hun bor i nå skal rives. Dette er en kommunal bolig hun fikk bo i midlertidig. 

 

Ts

Anonymkode: 0dd24...db4

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sett hardt mot hardt, det er kommunens plikt å ivareta mennesker som ikke kan ivareta seg selv. Det er ikke meningen at hele familien skal gå til grunne fordi en person er syk, enten det er fysisk eller mentalt. 

Ikke ta din datter hjem igjen. Det vil ikke «redde» henne, men ødelegge dere andre.. Og det blir en sovepute for hjelpeapparatet. Hun må få tilrettelagt bolig og kontinuerlig tilbud om psykisk helsehjelp i tilfelle hun en gang bestemmer seg for å ta imot.. Tvang kan de kun bruke dersom hun blir suicidal eller voldelig. 

 

Anonymkode: a0f84...e31

Er det jeg har forsøkt. Da hun bodde hjemme sist, holdt det på å ødelegge både meg og de to mindreårige jeg har.

Men føler det er liten forståelse for det fra kommunen da jeg har stor nok bolig, samt hei økonomi. 

Anonymkode: 0dd24...db4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er det jeg har forsøkt. Da hun bodde hjemme sist, holdt det på å ødelegge både meg og de to mindreårige jeg har.

Men føler det er liten forståelse for det fra kommunen da jeg har stor nok bolig, samt hei økonomi. 

Anonymkode: 0dd24...db4

Du har gjort så godt du kan. Det du gjør nå er riktig. Jeg forstår at du ønsker en felles forståelse med kommunen, men de tenker bare på å spare kommunale penger. 

Ikke forvent forståelse, bare erklær at det er uaktuelt for deg av hensyn til mindreårige søsken å ha henne boende. Og at du anser at du har gitt beskjed til kommunen, dermed er det kommunens ansvar. Skriv en formell søknad om tilrettelagt kommunal bolig, ikke ta til takke med «prat» i et møte. Alt skal være skriftlig. 

Hilsen sosionom.

 

Anonymkode: a0f84...e31

[StovnerJune]

Når man kommer i en situasjon som hennes er det nok vanskelig å finne viljen til å gjøre noe med det. Når hun i tillegg til det psykiske har pådratt seg stor gjeld kan det hende hun tenker at alt har gått så på trynet at det ikke er noe vits å prøve. Spiller tross alt ikke så stor rolle om du har 300 eller 600 tusen i gjeld hvis du ikke kan betale uansett.

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har gjort så godt du kan. Det du gjør nå er riktig. Jeg forstår at du ønsker en felles forståelse med kommunen, men de tenker bare på å spare kommunale penger. 

Ikke forvent forståelse, bare erklær at det er uaktuelt for deg av hensyn til mindreårige søsken å ha henne boende. Og at du anser at du har gitt beskjed til kommunen, dermed er det kommunens ansvar. Skriv en formell søknad om tilrettelagt kommunal bolig, ikke ta til takke med «prat» i et møte. Alt skal være skriftlig. 

Hilsen sosionom.

 

Anonymkode: a0f84...e31

Tusen takk for råd ☺️ skal gjøre det. 

Anonymkode: 0dd24...db4

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sett hardt mot hardt, det er kommunens plikt å ivareta mennesker som ikke kan ivareta seg selv. Det er ikke meningen at hele familien skal gå til grunne fordi en person er syk, enten det er fysisk eller mentalt. 

Ikke ta din datter hjem igjen. Det vil ikke «redde» henne, men ødelegge dere andre.. Og det blir en sovepute for hjelpeapparatet. Hun må få tilrettelagt bolig og kontinuerlig tilbud om psykisk helsehjelp i tilfelle hun en gang bestemmer seg for å ta imot.. Tvang kan de kun bruke dersom hun blir suicidal eller voldelig. 

 

Anonymkode: a0f84...e31

Men så lenge datteren overhodet ikke interessert , så er det vel egentlig ikke så mye kommunen kan gjøre? 

De har vel ikke muligheen til å bruke tvang, med mindre de tror det står om liv og helse... 

Anonymkode: aff0f...70a

[AnonymBruker]

Umyndiggjøre henne. Få psykiatrisk til å vurdere og dette rette diagnose.

Anonymkode: c1bba...6ef

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men så lenge datteren overhodet ikke interessert , så er det vel egentlig ikke så mye kommunen kan gjøre? 

De har vel ikke muligheen til å bruke tvang, med mindre de tror det står om liv og helse... 

Anonymkode: aff0f...70a

Kommunen kan ikke tvinge henne til å motta psykisk helsehjelp, de kan bare tilby den. Slik som jeg forstår HI har ikke datteren noe imot å bo for seg selv, så det vil ikke innebære tvangsbruk. Kommunen har plikt til å tilby bolig. Er hun uten boevne må de tilby hjelp til å holde bolig i orden. Det er det jeg mener med tilrettelagt bolig. 

Omsorgsnivå i tilrettelagt bolig er varierende.

Anonymkode: a0f84...e31

[AnonymBruker]

Fortsettelse fra forrige innlegg: Mor kan heller ikke tvinge datter til å motta hjelp.For en mamma er det uansett en kjempestor påkjenning at barnet ditt sliter psykisk på et slikt nivå. Men å ha barnet boende i huset slik at ALLE deler av barnets eksistens blir ditt ansvar er umenneskelig. 

Anonymkode: a0f84...e31

[AnonymBruker]

5 hours ago, exictence said:

Når hun ikke møter opp gang etter gang, og døde vet hun er psykisk syk, da må jo noen fra det offentlige reagere? Hun er voksen. Hvorfor kan hun ikke få lov til å fortsette å bo der hun var før? Da må de jo sørge for at hun kan bo et annet sted. Er det snakk om at hun bor hos deg midlertidig, hvor lenge?

Handler det om at hun ikke er "syk" nok?

 

 

Må. Det skjer med barn og.

Anonymkode: e9504...2ec

[AnonymBruker]

Du må sette hardt mot hardt både mot nav, kommunen og din datter. 

Hun er voksen og du skal IKKE gi henne penger, mat eller husly. Slutt å gjøre henne bjørnetjenester. Krev at nav, kommunen og fastlegen gjør jobben sin. 

Skjønner at dette vil gjøre vondt i mammahjertet, men det er dette du må gjøre for å få hjelp til datteren din

Anonymkode: 45d16...bba

[AnonymBruker]

Hvor syk er datteren? Evner hun ikke å møte på nav og behandling når hun skal, eller gidder hun ikke? 

Er hun så tilstede at du kan si at fra nå må hun ta ansvar for seg selv, selv? Det er veldig lett å lene seg på mamma når alt ordner seg uten at hun trenger å gjøre noe.

Anonymkode: 15438...2a1

[AnonymBruker]

Det er brutalt, men du må rett og slett si ifra om at du har gjort det du kan, og at det er fullstendig uaktuelt at hun flytter hjem. Da vil du også bukke under, og du har to mindreårige som trenger deg. Uansett press, du må bare si nei. Ikke nøle noe på det. 

Har en venninne der hele familien er ødelagt nå, fordi bror som sliter psykisk flyttet hjem. Mor er fullstendig knust, far er helt ødelagt, min venninne orker ikke mer og holder seg unna, og hele familien har rett og slett gått til h...

Anonymkode: fc643...b0e