Ny kjæreste med ufordragelig unge

[AnonymBruker]

Kjæresten har en datter på 10 år. Og hun er ufordragelig. Hun er freidig og frekk (eks tar seg til rette hos fremmede, stjeler godteri i skapet og lyver om det etterpå, svarer igjen når voksne snakker til henne) og hun er stygg med andre barn (eks baktaler, sender lapper og SMS til andre i klassen at hun hater dem).. det er ofte beskjed fra skolen om ugagn hun har funnet på.

- og far bare unnskylder det!! Han sier hun ikke forstår konsekvenser, at hun ikke vet at det ikke er greit å sende stygge meldinger, at hun er veldig ærlig osv osv. Han synes ikke det er greit å svare frekt eller være stygg med andre barn, men samtidig mener han at hun ikke kan noe for det.

Det irriterer vettet av meg og får på følelsen av at det vil ødelegge for oss, fordi det er så motsatt av hvordan jeg ville håndtert det. 

Har andre erfaringer med kjærester med ufordragelige unger? Hvordan håndtere det? For til syvende og sist er det jo han som er forelderen..

Anonymkode: 18e89...2aa

[Muskath]

Tror bare du skal komme deg ut av det kjæresteforholdet, både for ungen, kjæresten og din egen skyld. Ikke noe å bygge videre på dette. 

[AnonymBruker]

Ønsker du deg barn selv? Om ja - gå videre.

Anonymkode: ffdda...808

[AnonymBruker]

Løp langt vekk fra dem!

Anonymkode: 8975c...688

[AnonymBruker]

Det er ikke ditt problem. Du ble sammen med han, ikke dattera.

Det er ikke noe krav at du skal være hverken mor eller omsorgsperson for en datter han lagde med ei anna kvinne han ikke gadd å være med lenger, eller ble dumpet.

Mitt tips er, bry deg minst mulig og hold litt avstand. Vær litt likegyldig rett og slett. Når han ser det blir han kanskje mer bevisst på sin rolle og hvordan  han oppdrar henne.

Synes ikke de som har barn fra tidligere skal kreve og forvente noe av ny partner,  utover det partner selv ønsker. Det er mange som ikke drar på date engang når de forstår at noen har barn fra før.

Da forventes det vel ikke at man skal oppdra barna de deler med en annen person når man først er sammen? 

Du er sammen med han. Ikke dattera.  Og derfor er alle intriger og problemer med hans datter hans problem. 

Bare mitt tips. 

Anonymkode: f76f0...750

[AnonymBruker]

Jeg tenker faktisk at hvis du virkelig synes datteren hans er ufordragelig, så bør du ikke være kjæresten hans. Jeg tror det vil skape mange konflikter dere i mellom - for som du sier, han er jo faren. 

De to er en pakkeløsning, og hvis du bare ser på jenta som noe negativt så er det skadelig for dere alle tre. 

For øvrig - tiåringer kan virkelig være noen troll. Kjenner tre jenter i den alderen der, og de kan være ganske motbydelige til tider 😅 Selv om de kommer fra møblerte hjem og egentlig er fine jenter. Så mulig det bare alderen... 

Anonymkode: 83a04...6cd

[AnonymBruker]

Hadde jeg oppført meg sånn, hadde jeg fått juling. Tiden har jammen forandret seg på 30 år. Mamma pleide å slå i ansiktet og lugge hvis man gjemte ansiktet i hendene. Hun lugget og smikket helt til hun fikk slå hardt. Jeg hatet henne. Ofte kunne hun slå for uhell som ikke var gjort med vilje også. Hadde jeg ikke vært så redd for å gjøre det, hadde jeg gått til politiet.

Syns ikke oppdragelsen bør gå tilbake til fysisk straff. Det er aldri greit, men grensesetting er viktig. Fri oppdragelse skaper tenåringstroll. Du og kjæresten må bli enige om oppdragelse sammen. Så lenge de får ulikt svar, nytter det lite å sette grenser.

Anonymkode: 7bd6d...db8

[AnonymBruker]

Når en unge går inn for å være slem, så er forholdet tapt før det begynner. Hun kommer til å bli verre og verre, gjerne mot deg, og han kommer til å forsvare henne hver gang. Hun kunne sparket deg i magen og faren ville forsvart henne og sagt at du måtte være den voksne og snille. 

Løp

Anonymkode: 99f8f...d24

[WhiteSwan]

Hun er 10 år og faren sier hun ikke forstår konsekvenser? Da er det på tide at hun lærer at det hun gjør får konsekvenser!

[AnonymBruker]

Har jenta en diagnose? Siden faren påstår hun ikke forstår konsekvenser og at hun ikke forstår helt grunnleggende ting. Jeg hadde snakket med faren her og sagt at om hun ikke har en diagnose så er hun på vei ut på en skjevutvikling. Skjønte ikke helt om hun stjal godteri hos fremmede? Eller mener du hjemme hos dere? For det siste er ikke noe å reagere på. Jeg hadde gjort det klart at her må det oppdragelse til hvis ikke kan ikke vi to fungere. 

En kompis av meg slo opp med ei fordi ungen var helt ufordragelig og eide ikke grenser. 

Anonymkode: fcddd...63e

[AnonymBruker]

Jeg har en 10 åring, og hun er meget meget bevisst på oppførsel, konsekvens, empati og medmenneskelighet.

Sjeldent jeg trenger å sette særlig grenser for  henne. Kan bevisstgjøre på ting pga hun er ung og har ikke livserfaring.

Og slik oppfatter jeg vennene hennes også. 

Hun har et par i klassen som er slik du beskriver. Og fellesnevneren er ustabile hjem med foreldre som ikke ser barns sine.

Ei venninne er stemor til en av disse...Hver dag er en kamp..  Ikke bare med barnet men også med barnets mor. For hun venninnen min er kun stemor og må kjenne sin plass.. men å stå sånn på sidelinjen til noe så dysfunksjonelt som preger deg så nært..

Du kan mildt sagt si at hun stiller seg spørsmål hver dag om det er verdt det...

Anonymkode: dee42...53d

[AnonymBruker]

Hans reaksjon på datterens sin adferd, forteller en god del om ham som person og hans evne til å ta selvkritikk (datteren er en del av ham, kritikk av henne, er også kritikk av ham). 

Om du ønsker å fortsette i forholdet, er eneste mulighet for deg, å komme med dine innspill på datterens adferd og de beskjeder som kommer fra skolen. Du blir ikke kvitt problemet ved å ikke involvere deg, for det er en del av din hverdag om du vil det eller ikke. Tåler ikke far dine innspill, evnt at det skaper misstemning mellom dere, vel så vet du noe nytt om han og må vurdere om det er en side ved ham du kan leve med.

Hva med jentas mor? Har hun også denne holdningen til datterens adferd? Min egen erfaring, som skilt med hovedomsorgen for barna, er at far gjerne ser for mye mellom fingrene med negativ adferd, rett og slett fordi samværet er begrenset til noen få dager i måneden, og far ønsker å unngå bli "upopulær". Selvsagt en lite voksen måte å takle barn på, men slik opplevde jeg det.

Anonymkode: 842b7...4fc

[Chimmy]

Skulle tro det var meg og min situasjon for noen år siden, du skriver om. Datteren var den som bestemte i huset, hun kunne oppføre seg ufordragelig mot foreldrene og andre voksne og barn. Foreldrene unnskyldte henne bestandig, hun forstod ikke, hun mente det ikke slik osv. Hun gjorde akkurat som det passet for henne. Ville hun ikke legge seg, så fikk hun være oppe til hun sovnet i sofaen, sent på kveld. Var det planlagt en tur en dag ,og hun fant ut at hun ikke ville på tur, ble turen avlyst.Fikk hun det ikke som hun ville,, så ble det et skikkelig spetakkel, og foreldrene føyde henne i alt. Jenta hadde problemer med å få venner, noe som ikke var så rart, hun tolererte ikke at hennes ønsker ikke alltid var forenlig med hennes venner. Jeg holdt ut i forholdet i ca 1 år, da fikk jeg nok og gikk,har aldri angret på det. Det var en uholdbar situasjon. Forhold som foreldrene har hatt senere, endte på samme måte, ingen orket å leve i en slik hverdag.

[AnonymBruker]

Nekt han å ha samvær med datteren.

Anonymkode: 5b61b...bff

[ikkevoksen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke ditt problem. Du ble sammen med han, ikke dattera.

Det er ikke noe krav at du skal være hverken mor eller omsorgsperson for en datter han lagde med ei anna kvinne han ikke gadd å være med lenger, eller ble dumpet.

Mitt tips er, bry deg minst mulig og hold litt avstand. Vær litt likegyldig rett og slett. Når han ser det blir han kanskje mer bevisst på sin rolle og hvordan  han oppdrar henne.

Synes ikke de som har barn fra tidligere skal kreve og forvente noe av ny partner,  utover det partner selv ønsker. Det er mange som ikke drar på date engang når de forstår at noen har barn fra før.

Da forventes det vel ikke at man skal oppdra barna de deler med en annen person når man først er sammen? 

Du er sammen med han. Ikke dattera.  Og derfor er alle intriger og problemer med hans datter hans problem. 

Bare mitt tips. 

Anonymkode: f76f0...750

Er du helt idiot? Man kan ikke bare involvere seg selv i forhold med et menneske som har barn og så ignorere barnet fullstendig fordi det ikke er ditt eget biologisk! Barn trenger å føle seg velkomment og ønsket! Hvis ikke bygger det seg opp hat og bitterhet i senere år!

Ts, om du ikke kan fordra barnet så gjør både deg og hun en tjeneste og forlat de!

[ikkevoksen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nekt han å ha samvær med datteren.

Anonymkode: 5b61b...bff

????

 

Er det egentlig NOEN voksne her?

[AnonymBruker]

Ehh kom deg videre. Om 5 år er det nok enda verre. 

Anonymkode: 77884...7f5

[Surriball]

Jeg foreslår at du forlater ham. Foreldre med barn er en pakkeløsning. Hvis du ikke har noe til overs for barnet så har du et stort problem, for barnet kommer til å være der. Du kommer aldri til å få far til å velge deg over barnet og hvis dere ikke har en oppdragerstil som går overens eller du i det hele tatt liker barnet, så er ikke forholdet liv laga. Sorry. 

[Gjest kruspersilletaco]

Det er ingenting du kan gjøre med dette. Hvis du ikke trives i forholdet (med barnet som hører til) så er det nok best å avslutte.

[Gnå]

På 26.9.2019 den 15.04, AnonymBruker skrev:

Kjæresten har en datter på 10 år. Og hun er ufordragelig. Hun er freidig og frekk (eks tar seg til rette hos fremmede, stjeler godteri i skapet og lyver om det etterpå, svarer igjen når voksne snakker til henne) og hun er stygg med andre barn (eks baktaler, sender lapper og SMS til andre i klassen at hun hater dem).. det er ofte beskjed fra skolen om ugagn hun har funnet på.

- og far bare unnskylder det!! Han sier hun ikke forstår konsekvenser, at hun ikke vet at det ikke er greit å sende stygge meldinger, at hun er veldig ærlig osv osv. Han synes ikke det er greit å svare frekt eller være stygg med andre barn, men samtidig mener han at hun ikke kan noe for det.

Det irriterer vettet av meg og får på følelsen av at det vil ødelegge for oss, fordi det er så motsatt av hvordan jeg ville håndtert det. 

Har andre erfaringer med kjærester med ufordragelige unger? Hvordan håndtere det? For til syvende og sist er det jo han som er forelderen..

Anonymkode: 18e89...2aa

PSST: Det er et barn du skriver om.