Hater bryllup!!

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke bryllup, dåp, konfirmasjoner, selskaper eller bursdagsfeiringer. Jeg har sosial angst og hater sosiale settinger. Det verste er at folk flest ikke forstår, og forventer ofte at man skal bli med på ting. 

Anonymkode: af9cc...079

[Hemliganonym]

Jeg synes det er gøy å gå i bryllup. Kunne tenkt meg å deltatt i flere. 

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke slike festlige anledninger, og i særdeleshet ikke bryllup. Det blir for mye støy og kleine samtaler med folk som i bunn og grunn ikke interesserer meg i det hele tatt. Det aller verste er, at jeg som singel ALLTID blir plassert ved siden av en eller annen ukjent fetter eller tante ved middagsbordet. Og det hater jeg!!! Som innadvendt med et snev av sosial angst er dette en prøvelse uten like. Med fremmede så må man small-talke, noe jeg finner både meningsløst og hinsides vanskelig og kleint. Dette er sannsynligvis personer jeg aldri kommer til å møte igjen, så hvorfor skal jeg absolutt prøve å bli kjent med dem ved et middagsbord i et bryllup? Så til dere som planlegger bryllup: Dropp blandet bordplassering. Det virker mot sin hensikt.

Anonymkode: 6fb09...d2d

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg elsker bryllup! Alle er glade og innstilt på at det skal være så hyggelig som mulig, god mat og rikelig med god vin. 

Introverte må trene på fraser og sosialt samvær. Jeg er introvert, men skrur på smilet og stiller folk spørsmål slik at de står for mesteparten av praten. Å lære seg small talk er ikke vanskelig og noe man har god bruk for i mange situasjoner. Behersker man det blir man mye mindre sliten etterpå. 

Ja, som introvert blir man sliten etterpå, men det er ikke farlig, ikke dødelig liksom. Og man har gledet andre.  

Anonymkode: e95f1...047

Jeg er veldig god på small talk, er flink til å stille spørsmål, virke interessert, og få andre til å prate. Jeg er så flink til det at de fleste som ikke kjenner meg godt, får litt sjokk når de får høre at jeg egentlig er veldig introvert, trives best i selskap med noen få nære, og at jeg blir fryktelig sliten av sosial omgang. Det er nesten ingen som tror det engang, fordi jeg for andre fremstår veldig utadvendt.

Og det er jo nettopp fordi jeg gjør en stor innsats for å være hyggelig og en god bordkavaler for de jeg sitter til bords med (og alle de jeg ellers havner sammen med i løpet av kvelden) at jeg blir så ekstremt sliten. Det er jo ikke som om det å «lære seg noen fraser» gjør en mindre sliten hvis en er introvert?? Jeg kan som sagt alle disse frasene, men det er jo det å fremføre dem mange ganger, og å være omgitt av store mengder ukjente mennesker som er det slitsomme.

Og til deg som kommenterte at man ikke behøver å stå og se på at de tar bilder osv hvis det er et par timer fra vielsen og til middagen. Det gjør jeg selvsagt ikke- de to timene er jeg jo nødt til å bruke på å sosialisere og mingle med de andre gjestene- noe som også er med på å slite meg ut. Hadde det vært innafor å være med å se på fotograferingen hadde jeg mye heller gjort det- da hadde jeg iallfall i det minste fått være i fred

ts

Anonymkode: fdf61...08a

[Gjest O.G.]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Vi drar alltid så snart det er «lov» å dra, altså med en gang hele middagen er overstått. Men det tar jo som regel minst 6-7 timer fra vielsen starter til bryllupskaken er fortært- og det er 6-7 LANGE og fæle timer for meg  

ts

 

Anonymkode: fdf61...08a

Så gi fanden i å dra i bryllupet overhodet da.

[AnonymBruker]

43 minutter siden, O.G. skrev:

Så gi fanden i å dra i bryllupet overhodet da.

I min verden er det faktisk ikke greit å takke nei til bryllupsinvitasjoner til nær familie og nære venner med mindre man faktisk har en god grunn.

ts

Anonymkode: fdf61...08a

[Gjest O.G.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I min verden er det faktisk ikke greit å takke nei til bryllupsinvitasjoner til nær familie og nære venner med mindre man faktisk har en god grunn.

ts

Anonymkode: fdf61...08a

Vel, du kan ikke mislike bryllup så mye som du hevder når du ikke klarer å finne på en god grunn for å ikke gå.

[AnonymBruker]

Dere vet at dere ikke er "lenket" fast i bordet når dere er i bryllup?

Det går fint an å møte opp, være der så lenge man klarer, og så enten ta kontakt med brudeparet eller nær familie hvor dem videreformidler til brudeparet at du måtte forlate fordi du følte deg uggen/uvel/dårlig/dårlig form? Dette har du selvfølgelig rett til å gjøre når som helst i forestillingen, selv under middagen! Du kom, du var der, men du måtte forlate av personlige årsaker. Helt fair og god "unnskyldning" eller forklaring det, og ingen vil noensinne tenke noe særlig mer over det enn at det var synd og at du får ha god bedring. 

Anonymkode: ad32b...268

[Gjest Anonym Bruker]

På 26.9.2019 den 9.01, AnonymBruker skrev:

Er det flere enn meg som bare hater bryllup?? Jeg synes det er kjedelig, slitsomt (er introvert og blir fullstendig utslitt av å måtte smalltalke med fremmede en hel kveld), og ikke minst utrolig uinteressant å få andres kjærlighet trykket opp i ansiktet mitt. Talene er også helt uinteressante for alle andre enn brudeparet og den som holder talen.

Når jeg blir invitert i bryllup blir jeg veldig glad hvis tidspunktet tilfeldigvis sammenfaller med noe annet (at jeg er på reise e.l) så jeg slipper å dra. Men noen bryllup er jeg jo likevel nødt til å dra i- og da gruer jeg meg i ukesvis på forhånd, og er overlykkelig når det omsider er overstått.

Jeg er selv gift, men vi hadde et bittelite bryllup med bare aller nærmeste familie (foreldre og søsken). Kunne ikke ha falt meg inn å belaste alle mulige andre i min omgangskrets med mitt bryllup. (Og nå kommer noen til å rope ut at «det er jo frivillig å delta!!» Men nei, det er virkelig ikke alltid det! Både til familiemedlemmer og til nære venner er vi selvsagt mer eller mindre forpliktet til å delta såfremt vi ikke har en god grunn til å si nei!)

Anonymkode: fdf61...08a

Synes det er fint at noen holder tradisjonen med hvit brud, og kyrkjeleg bryllaup  fortsatt vedlike.   Noen ønsker fortsatt å markere ekteskapsløfte med bryllaup  m/  gjerne innbedne gjester i etterkant av den   kyrkjeleg vigsel.     Idag er det imidlertid  ofte vanleg med mange års samboerskap  / prøvetid  før ein endeleg tar standpunktet  om å inngå ekteskap.   Ekteskapsløfte blir egentlig bare oppfattet som en slags  symbolsk handling om å fortsette som før, og gjir ingen garantier.      Det er idag blitt status og feire sølvbryllaup, gullbryllaup m.v , og ekteskapet er utvilsamt den tryggeste plattformen når ein skal vere en familie. 

Er imidlertid helt enig i at det her  bør kunne  reises spørsmål omkring dimensjonen og  markeringen  i etterkant  selv om ein  inngår kyrkjeleg vigsler.    Her burde det så  absolutt vera rom for  mer oppfinnsomhet og andre vurderinger en storslåtte bryllaupsfester m/ mange innbedne gjester.     Slikt krever mye arbeid og energi, og har også en økonomisk side .     

           

[Gjest Anonym Bruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker heller ikke slike festlige anledninger, og i særdeleshet ikke bryllup. Det blir for mye støy og kleine samtaler med folk som i bunn og grunn ikke interesserer meg i det hele tatt. Det aller verste er, at jeg som singel ALLTID blir plassert ved siden av en eller annen ukjent fetter eller tante ved middagsbordet. Og det hater jeg!!! Som innadvendt med et snev av sosial angst er dette en prøvelse uten like. Med fremmede så må man small-talke, noe jeg finner både meningsløst og hinsides vanskelig og kleint. Dette er sannsynligvis personer jeg aldri kommer til å møte igjen, så hvorfor skal jeg absolutt prøve å bli kjent med dem ved et middagsbord i et bryllup? Så til dere som planlegger bryllup: Dropp blandet bordplassering. Det virker mot sin hensikt.

Anonymkode: 6fb09...d2d

Identifisert som Einstøing og usosial person som  går lange omveier for å unngå å bli kjent med andre personer.        

[AnonymBruker]

1 time siden, Anonym Bruker skrev:

Identifisert som Einstøing og usosial person som  går lange omveier for å unngå å bli kjent med andre personer.        

Du kjenner meg ikke, så det kan du ikke vite noe om. Jeg har familie, flere gode venner, og er aktiv i foreningsliv m.m, og lever godt med det. Jeg har ikke noe behov for å få en diger omgangskrets bestående av perifere bekjente jeg har lite til felles med. Hva er vitsen med det? Hvorfor skal jeg absolutt skaffe meg masse nye venner jeg uansett ikke kommer til å ha tid til når det kommer til stykket?

Anonymkode: 6fb09...d2d

[Millimani]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er heller ikke noe glad i sånne store fester som varer hele dagen med masse ukjente folk. Jeg vil helst ha helgene mine i fred, til å slappe av og være med min datter og samboer, eller møte en venninne eller to av gangen. Jeg er introvert og syntes sosiale ting er slitsomt selv om det er aldri så hyggelig, er litt spesiell i matveien og syntes det er stress med middager, syntes taler og sang er drepen, er overhodet ikke religiøs så føler meg hyklerisk i kirka, også er jeg ganske allergisk mot klisds og romantikk 🙈  Dessuten syntes jeg det er totalt uinteressant med bryllupsplanlegging og utdrikningslag og gavebordhjelp og hjelpe til med ditt og datt og alt sånn som man gjerne blir dratt med på når venninner gifter seg. 

Men, jeg er også et normalt oppegående menneske som skjønner at man har godt av å utfordre seg selv litt i blant, og at man må gi litt av seg selv innimellom. Så selv om jeg alltid tenker "å nei!" når noen skal gifte seg og gleder meg aldri, så gjør jeg det beste ut av det allikevel og overlever jo

Anonymkode: 4dc1c...808

Hvem har sagt at du må delta i kirka?  Hvis du ikke ønsker det så kan du jo lure deg unna akkurat det, evt. være ærlig brudeparet og si at du ønsker å stå over selve vielsen. Men samtidig kan du tenke at det er snakk om rundt 45 minutter, og det bør man klare å holde ut når man er normal og oppegående, - selv om man er introvert. Husk at du har også lov til å si nei til å delta på utdrikningslag, eller be om at du ikke skal ha en stor "rolle" i det hele, og det samme med spørsmål om assistent ved gavebord eller i baren. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, Millimani said:

Hvem har sagt at du må delta i kirka?  Hvis du ikke ønsker det så kan du jo lure deg unna akkurat det, evt. være ærlig brudeparet og si at du ønsker å stå over selve vielsen. Men samtidig kan du tenke at det er snakk om rundt 45 minutter, og det bør man klare å holde ut når man er normal og oppegående, - selv om man er introvert. Husk at du har også lov til å si nei til å delta på utdrikningslag, eller be om at du ikke skal ha en stor "rolle" i det hele, og det samme med spørsmål om assistent ved gavebord eller i baren. 

Ja, som du leser nederst så er jeg nettopp et normalt oppegående menneske, og deltar jo selv om jeg syntes det er pyton, og overlever selv om jeg syntes det er slitsomt

Man er ganske sær om man velger å stå over kirkevielsen, det har jeg ikke vært borti, så tror ikke jeg skal starte den trenden! Selvfølgelig overlever jeg fint en times tid i kirka, men det er allikevel en keitete opplevelse og ikke noe jeg føler meg komfortabel i. 

Og jeg har ofte hatt mulighet å snike meg unna ihvertfall deler av utdrikningslag og annet styr, men det er ofte en forventning fra venninner/familie om at man selvfølgelig blir med og man har ikke lyst å skuffe. Så det er ikke bare å si nei, heller, man skal jo fortsette å være i en relasjon med folk. 

Så ja, grin and bear it er min strategi og den har ikke tatt livet av meg ennå

Anonymkode: 4dc1c...808

[AnonymBruker]

På 26.9.2019 den 9.01, AnonymBruker skrev:

Er det flere enn meg som bare hater bryllup?? Jeg synes det er kjedelig, slitsomt (er introvert og blir fullstendig utslitt av å måtte smalltalke med fremmede en hel kveld), og ikke minst utrolig uinteressant å få andres kjærlighet trykket opp i ansiktet mitt. Talene er også helt uinteressante for alle andre enn brudeparet og den som holder talen.

Når jeg blir invitert i bryllup blir jeg veldig glad hvis tidspunktet tilfeldigvis sammenfaller med noe annet (at jeg er på reise e.l) så jeg slipper å dra. Men noen bryllup er jeg jo likevel nødt til å dra i- og da gruer jeg meg i ukesvis på forhånd, og er overlykkelig når det omsider er overstått.

Jeg er selv gift, men vi hadde et bittelite bryllup med bare aller nærmeste familie (foreldre og søsken). Kunne ikke ha falt meg inn å belaste alle mulige andre i min omgangskrets med mitt bryllup. (Og nå kommer noen til å rope ut at «det er jo frivillig å delta!!» Men nei, det er virkelig ikke alltid det! Både til familiemedlemmer og til nære venner er vi selvsagt mer eller mindre forpliktet til å delta såfremt vi ikke har en god grunn til å si nei!)

Anonymkode: fdf61...08a

Så trist at du føler det sånn. Belaste andre med bryllupet sitt... Hva med å ha evne til å føle glede på andres vegne? 

Hvis man ikke klarer å glede seg på andres vegne, og bare kommer med negativitet, så er det bedre å holde seg hjemme. 

Anonymkode: f026a...243

[Gjest Anonym Bruker]

På 27.9.2019 den 19.37, AnonymBruker skrev:

Du kjenner meg ikke, så det kan du ikke vite noe om. Jeg har familie, flere gode venner, og er aktiv i foreningsliv m.m, og lever godt med det. Jeg har ikke noe behov for å få en diger omgangskrets bestående av perifere bekjente jeg har lite til felles med. Hva er vitsen med det? Hvorfor skal jeg absolutt skaffe meg masse nye venner jeg uansett ikke kommer til å ha tid til når det kommer til stykket?

Anonymkode: 6fb09...d2d

Nå er det vel engang slik at man blir oftest  innvitert i  eit  bryllaup av venner eller familiemedlemmer.      Dersom de fleste som  var  innvitert hadde tilsvarende holdninger som du, så hadde det blitt en trist dag / markering  for brudeparet.   Det handler nødvendigvis ikkje om å bli så mye kjent med andre men , men vise lojalitet overfor brudeparet.    Du hørest uttil å vera en "gledesdreper" og fortjener ingen oppmerksomhet.  

Endret 28. september 2019 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

Helt enig med deg! En lidelse å komme deg gjennom et bryllup. Hater å gå i kjole, spiser sjelden det som serveres. Drikker ikke alkohol. Elendig på småprat og føler meg utilpass i slike settinger. Blir veldig sliten i kropp og hode og drar hjem med en gang det er mulig. Mannen kan ofte bli igjen, så kan jeg heller hente han når han vil hjem. 

Som regel drar jeg uten at andre enn mannen vet noe, fordi man gjerne blir bedt om å være lenger... er aldri noen som har savnet meg heller. 

Anonymkode: 328c8...84f

[AnonymBruker]

Hva er poenget ditt da? At man skal slutte å feire bryllup? Ikke invitere andre enn aller nærmeste familie, fordi det er en lidelse å bli invitert? 

 

Anonymkode: f026a...243

[AnonymBruker]

23 hours ago, Anonym Bruker said:

Nå er det vel engang slik at man blir oftest  innvitert i  eit  bryllaup av venner eller familiemedlemmer.      Dersom de fleste som  var  innvitert hadde tilsvarende holdninger som du, så hadde det blitt en trist dag / markering  for brudeparet.   Det handler nødvendigvis ikkje om å bli så mye kjent med andre men , men vise lojalitet overfor brudeparet.    Du hørest uttil å vera en "gledesdreper" og fortjener ingen oppmerksomhet.  

Skriver du en blanding av bokmål og nynorsk, eller er det en slags dialekt?

Anonymkode: 8c18c...d09

[AnonymBruker]

På 29.9.2019 den 19.11, AnonymBruker skrev:

Hva er poenget ditt da? At man skal slutte å feire bryllup? Ikke invitere andre enn aller nærmeste familie, fordi det er en lidelse å bli invitert? 

 

Anonymkode: f026a...243

Ja, jeg synes flere med fordel kunne tenkt seg om både én og to ganger før de inviterer til massive, overdådige bryllup. Vi er faktisk en hel del som synes dette er et ork og et styr uten like å bli invitert til.

ts

Anonymkode: fdf61...08a

[KnekkogPrim]

Mange hater bryllup av de grunnene du nevnte. Selv pleier jeg å drikke det jeg kan få gratis til jeg er i godform, og dra når andre har begynt å dra. Alkohol hjelper alltids.