Hater bryllup!!

[AnonymBruker]

Er det flere enn meg som bare hater bryllup?? Jeg synes det er kjedelig, slitsomt (er introvert og blir fullstendig utslitt av å måtte smalltalke med fremmede en hel kveld), og ikke minst utrolig uinteressant å få andres kjærlighet trykket opp i ansiktet mitt. Talene er også helt uinteressante for alle andre enn brudeparet og den som holder talen.

Når jeg blir invitert i bryllup blir jeg veldig glad hvis tidspunktet tilfeldigvis sammenfaller med noe annet (at jeg er på reise e.l) så jeg slipper å dra. Men noen bryllup er jeg jo likevel nødt til å dra i- og da gruer jeg meg i ukesvis på forhånd, og er overlykkelig når det omsider er overstått.

Jeg er selv gift, men vi hadde et bittelite bryllup med bare aller nærmeste familie (foreldre og søsken). Kunne ikke ha falt meg inn å belaste alle mulige andre i min omgangskrets med mitt bryllup. (Og nå kommer noen til å rope ut at «det er jo frivillig å delta!!» Men nei, det er virkelig ikke alltid det! Både til familiemedlemmer og til nære venner er vi selvsagt mer eller mindre forpliktet til å delta såfremt vi ikke har en god grunn til å si nei!)

Anonymkode: fdf61...08a

[WhiteSwan]

La heller være å dra enn å komme sur og motvillig.

[AnonymBruker]

Helt enig med deg! 

Anonymkode: b5f15...6b4

[JuneR]

Jeg elsker bryllup, jeg! Synes det er fantastisk å få være med å feire noe så fundamentalt og vakkert som kjærligheten i en ellers alt for travel og kravstor hverdag.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WhiteSwan skrev:

La heller være å dra enn å komme sur og motvillig.

Jeg sitter selvsagt med et påklistret smil hele kvelden- noe som også bidrar til at jeg blir ekstremt mentalt sliten. Og som jeg skriver, er det dessverre veldig ofte ikke noe alternativ å la være å dra, nei.

ts

Anonymkode: fdf61...08a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, JuneR skrev:

Jeg elsker bryllup, jeg! Synes det er fantastisk å få være med å feire noe så fundamentalt og vakkert som kjærligheten i en ellers alt for travel og kravstor hverdag.

 

vakkert og vakkert...ender jo mye med utroskap/drama/skilsmisser, og barna får delt hjem🤭ikke ts her, men en kyniker☺️

Anonymkode: 70912...19e

[Millimani]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg sitter selvsagt med et påklistret smil hele kvelden- noe som også bidrar til at jeg blir ekstremt mentalt sliten. Og som jeg skriver, er det dessverre veldig ofte ikke noe alternativ å la være å dra, nei.

ts

Anonymkode: fdf61...08a

Hvem har sagt at du må være der hele kvelden? Jeg er introvert som deg og sliter i sosiale settinger. Da min søster gifta seg dro jeg hjem intet mindre enn seks timer etter at festen hadde begynt...fullstendig utkjørt. Full forståelse. Bare vær ærlig å si det som det er. Du trives ikke i bryllup, derfor ønsker du ikke å komme...eller du kan komme, men du blir ikke så lenge

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Millimani skrev:

Hvem har sagt at du må være der hele kvelden? Jeg er introvert som deg og sliter i sosiale settinger. Da min søster gifta seg dro jeg hjem intet mindre enn seks timer etter at festen hadde begynt...fullstendig utkjørt. Full forståelse. Bare vær ærlig å si det som det er. Du trives ikke i bryllup, derfor ønsker du ikke å komme...eller du kan komme, men du blir ikke så lenge

 Vi drar alltid så snart det er «lov» å dra, altså med en gang hele middagen er overstått. Men det tar jo som regel minst 6-7 timer fra vielsen starter til bryllupskaken er fortært- og det er 6-7 LANGE og fæle timer for meg  

ts

 

Anonymkode: fdf61...08a

[AnonymBruker]

Har vært i noen hyggelige bryllup, men som kronisk singel uten barn, er jeg sjeleglad for at jeg veldig sjelden blir bedt og må sitte å få gnidd det inn i stereo alt jeg ikke har. Det er så jævlig kleint i de bryllupene hvor man er så og si den eneste. 

Anonymkode: 45df4...4e1

[AnonymBruker]

7 timer siden, JuneR skrev:

Jeg elsker bryllup, jeg! Synes det er fantastisk å få være med å feire noe så fundamentalt og vakkert som kjærligheten i en ellers alt for travel og kravstor hverdag.

 

Ja og noen få år senere, er de skilt.

Anonymkode: bd53d...4fc

[AnonymBruker]

Jeg syns det er kjempekos! Blir lett glad og lykkelig på andres vegne. Selv om jeg er ugift og miserabel i privaten🙂

Anonymkode: 83094...f1f

[AnonymBruker]

Jeg elsker bryllup! Alle er glade og innstilt på at det skal være så hyggelig som mulig, god mat og rikelig med god vin. 

Introverte må trene på fraser og sosialt samvær. Jeg er introvert, men skrur på smilet og stiller folk spørsmål slik at de står for mesteparten av praten. Å lære seg small talk er ikke vanskelig og noe man har god bruk for i mange situasjoner. Behersker man det blir man mye mindre sliten etterpå. 

Ja, som introvert blir man sliten etterpå, men det er ikke farlig, ikke dødelig liksom. Og man har gledet andre.  

Anonymkode: e95f1...047

[AnonymBruker]

Bryllup er hva du gjør det til selv. 

I kirka gjør du jo ingenting annet enn å sitte og se på. Så spiser du middag sammen med folk du kjenner, drikker kaffe og nyter noen kaker, og så kan du gå hjem når siste rest av marsipankaka kakker deg i drøvelen på tur ned. Festen kan du fint droppe hvis du føler at du ikke har lyst. 

Det forventes veldig lite av deg ettersom dagen omhandler alle andre i lokalet, annet enn at du kommer og ser tålig fornøyd ut. Om du vil holde en lav profil så gjør du det. 

Anonymkode: ad32b...268

[AnonymBruker]

Helt enig med deg. Etterhvert blir det heldigvis færre av dem.

Anonymkode: d8077...579

[Gnå]

Alle her er veldig opptatt av ha de synes om bryllup.

1)Handler det ikke først å fremst at brudeparet skal få den dagen de ønsker seg?

2) Er dere ikke glad for at brudeparet inkluderer dere i "drømmedagen sin"?

3) Dere som helst vil slippe, er dere ikke interessert i være med på en så viktig dag i livet til en/to dere er glad i?

Jeg er selv introvert, men det betyr liksom ikke så mye når det handler om de jeg bryr meg mest om. Da får jeg heller være sliten og asosial dagene før og etter. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Gnå skrev:

Alle her er veldig opptatt av ha de synes om bryllup.

1)Handler det ikke først å fremst at brudeparet skal få den dagen de ønsker seg?

2) Er dere ikke glad for at brudeparet inkluderer dere i "drømmedagen sin"?

3) Dere som helst vil slippe, er dere ikke interessert i være med på en så viktig dag i livet til en/to dere er glad i?

Jeg er selv introvert, men det betyr liksom ikke så mye når det handler om de jeg bryr meg mest om. Da får jeg heller være sliten og asosial dagene før og etter. 

Nei helt ærlig er jeg ikke så fryktelig interessert i å være med på en så viktig dag. Med unntak av søsken og helt nær familie og noen få venner.  Hadde nok vært mer ærlig å takke nei til endel av disse invitasjonene.

Anonymkode: d8077...579

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja og noen få år senere, er de skilt.

Anonymkode: bd53d...4fc

Nå får du gi deg, alle skiller seg faktisk ikke. 

Anonymkode: f0c2a...ac1

[Millimani]

13 hours ago, AnonymBruker said:

 Vi drar alltid så snart det er «lov» å dra, altså med en gang hele middagen er overstått. Men det tar jo som regel minst 6-7 timer fra vielsen starter til bryllupskaken er fortært- og det er 6-7 LANGE og fæle timer for meg  

ts

 

Anonymkode: fdf61...08a

Hvis det er en time eller to fra vielsen er over og til maten kommer på bordet i festlokalet så kan du jo finne deg et sted du kan slappe av i mellomtiden. Du trenger jo ikke stå og se på all fotografering på kirketrappa før paret drar til fotografen. Du må kunne ta det litt med ro før du går til selskapet, hvis du har mulighet. 

[aquata]

Jeg er også introvert og blir sliten av mennesker, men akkurat bryllup elsker jeg (har bare vært i tre stykker i mitt liv). Jeg synes det er hyggelig og romantisk. Og det er vakkert å se så mange festkledde folk. Og talene er som regel fine også.

Dessverre ser det ikke ut til at det blir så mange bryllup i min familie, frem til jeg blir pensjonist.

Så hvis noen har lyst til å invitere meg. Send meg en PM. Jeg kommer med gave 😂

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke noe glad i sånne store fester som varer hele dagen med masse ukjente folk. Jeg vil helst ha helgene mine i fred, til å slappe av og være med min datter og samboer, eller møte en venninne eller to av gangen. Jeg er introvert og syntes sosiale ting er slitsomt selv om det er aldri så hyggelig, er litt spesiell i matveien og syntes det er stress med middager, syntes taler og sang er drepen, er overhodet ikke religiøs så føler meg hyklerisk i kirka, også er jeg ganske allergisk mot klisds og romantikk 🙈  Dessuten syntes jeg det er totalt uinteressant med bryllupsplanlegging og utdrikningslag og gavebordhjelp og hjelpe til med ditt og datt og alt sånn som man gjerne blir dratt med på når venninner gifter seg. 

Men, jeg er også et normalt oppegående menneske som skjønner at man har godt av å utfordre seg selv litt i blant, og at man må gi litt av seg selv innimellom. Så selv om jeg alltid tenker "å nei!" når noen skal gifte seg og gleder meg aldri, så gjør jeg det beste ut av det allikevel og overlever jo

Anonymkode: 4dc1c...808