Totalt uventet reaksjon hos psykolog. Gikk plutselig fra latter til krisemodus

[AnonymBruker]

Jeg fortalte om en morsom hendelse jeg hadde opplevd. Både jeg og psykologen begynte å le og plutselig var det som hjernen gikk over i fullstendig krisemodus. Fikk et slags anfall (panikkanfall?) der jeg gråt, hyperventilerte, ble trist, redd og kastet opp. Det kom helt uventet. Har aldri opplevd lignende før og klarer ikke se noe som kunne utløst dette eller hvorfor det skjedde. Er ikke stresset, har ikke angst, spiser og sover normalt, følte meg ikke usikker eller redd i situasjonen o.l. Psykologen mener det er en form for angst uten utløsende faktor og som jeg ikke merker selv. 

Noen andre som har opplevd å få sammenbrudd hos psykologen? Var det noe som utløste det? Hvordan reagerte psykologen når det skjedde? Hvordan snakket dere om det etterpå? For meg følte jeg at det ble til en ekstrem reaksjon som eskalerte enormt raskt helt uten grunn. Psykologen visste til slutt ikke hva han skulle gjøre og bare satt der helt stille, følte ikke at vi fikk snakket gjennom det etterpå. Sliter også med det nå. 

Ønsker gjerne også å vite hva dere tenker om dette? Kan det være noe annet enn angst? Kan det være jeg ble trigget av noe men ikke innser det?

Anonymkode: 31391...727

[AnonymBruker]

Det at du delte noe gøy/fint med psykologen kan ha trigget sterk angst. Jeg tviler på at det er uten grunn at du fikk en slik reaksjon. Det er nok noe i situasjonen som trigget deg, men kanskje ikke så lett å se hva/det er noe du kanskje ikke tenker over at kan trigge. Jeg kan få veldig kjipe reaksjoner på gode ting. 

Anonymkode: 3ee17...e7a

[AnonymBruker]

Hvordan reagerte psykologen da du kastet opp og hyperventilerte?

Anonymkode: 0c2f3...5a5

[AnonymBruker]

Jeg har merket noe lignende hos meg selv. Har fortiden depresjon. Når jeg først får en ekte latterbyge(sjeldent) så blir den umiddelbart etterfulgt av en voldsom tristhetsfølelse. Jeg mistenker at det er et brått fall/endring av lykkehormoner som gjør at når jeg først kjenner overflod av disse, så blir kontrasten for tydelig når de normaliseres igjen. 

Anonymkode: cb4df...067

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det at du delte noe gøy/fint med psykologen kan ha trigget sterk angst. Jeg tviler på at det er uten grunn at du fikk en slik reaksjon. Det er nok noe i situasjonen som trigget deg, men kanskje ikke så lett å se hva/det er noe du kanskje ikke tenker over at kan trigge. Jeg kan få veldig kjipe reaksjoner på gode ting. 

Anonymkode: 3ee17...e7a

Det du skriver er egentlig det jeg tenker óg. Men det at det skjedde en så brå og voldsom endring og spesielt det at det gikk fra latter og glede rett over til gråt og angstanfall gjør det så vanskelig å tolke. Spesielt siden det er to følelser helt motsatt av hverandre. Ikke har jeg opplevd å bli trigget av noe før heller.

Anonymkode: 31391...727

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan reagerte psykologen da du kastet opp og hyperventilerte?

Anonymkode: 0c2f3...5a5

Siste gangen jeg så på ham satt han helt stille og med kroppen vendt til ene siden og med blikket vendt mot veggen. Så ikke så mye på han under anfallet, så vet egentlig ikke hvordan han reagerte med kroppsspråket men han sa i alle fall ingenting.
Kan legge til at med en gang anfallet begynte prøvde han å stille spørsmål, men da jeg ikke klarte å svare og det eskalerte sluttet han å snakke og begynte å sitte på måten forklart over.

Anonymkode: 31391...727

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har merket noe lignende hos meg selv. Har fortiden depresjon. Når jeg først får en ekte latterbyge(sjeldent) så blir den umiddelbart etterfulgt av en voldsom tristhetsfølelse. Jeg mistenker at det er et brått fall/endring av lykkehormoner som gjør at når jeg først kjenner overflod av disse, så blir kontrasten for tydelig når de normaliseres igjen. 

Anonymkode: cb4df...067

Det høres egentlig ut som en logisk forklaring. Opplever du bare følelsen av tristhet når dette skjer eller begynner du å gråte eller få sterkere reaksjoner også?

Anonymkode: 31391...727

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres egentlig ut som en logisk forklaring. Opplever du bare følelsen av tristhet når dette skjer eller begynner du å gråte eller få sterkere reaksjoner også?

Anonymkode: 31391...727

Kjenner absolutt at tårene presser på. Men klarer å holde det i sjakk ved å tenke på det jeg nevnte over, at det bare er fysiske reaksjoner i kroppen-ingenting å ta på vei over. Men klart, julaften i fjor var jævlig. Da var det hormon-karusell. 

Anonymkode: cb4df...067

[AnonymBruker]

Syntes ikke psykologen din - ut fra det du skriver - viste deg noe god støtte under dette anfallet/sammenbruddet? 
For å besvare spørsmålet ditt: Ja, jeg har hatt liknende anfall. Jeg har traumelidelse, og kroppen snakker. Psykologen har hentet bøtte, satt seg foran meg og snakket beroligende til meg (setninger som "det går bra/over/det er ikke farlig") og regulert meg til et nivå slik at jeg har kunnet hente meg inn igjen. Selv med en slik god støtte kan jeg ofte føle meg dum som ikke klarer å styre de reaksjonene helt. Hadde han sittet der med et steinansikt vendt bort fra meg, ville jeg aldri klart å vise meg for han igjen... Jeg er veldig takknemlig for et så godt og dyktig menneske. 

Husk at kroppen også har et språk. Slik noen nevner over her, så tenker heller ikke jeg at dette skjedde uten grunn. Kanskje finner du heller ikke ut av det med det første, men tenker at det er viktig å forsøke å akseptere at det skjedde, og at ingenting av det var din feil. Kanskje du/dere kan jobbe med verktøy du kan bruke for å regulere deg selv dersom det skulle skje igjen? For det kan skje. 
Dersom du ikke opplever å få den støtten du fortjener og har rett på, vil jeg anbefale deg å finne en annen. Det fortjener du!

Anonymkode: f39fb...f32

[AnonymBruker]

Vet det er snart er 3 år siden nå, men jeg tenker fortsatt på dette. Har ikke skjedd igjen men det hender jeg er redd for det. Har så mye innestengte følelser, det er nok ikke bra for meg.

Anonymkode: 5eef8...43b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Vet det er snart er 3 år siden nå, men jeg tenker fortsatt på dette. Har ikke skjedd igjen men det hender jeg er redd for det. Har så mye innestengte følelser, det er nok ikke bra for meg.

Anonymkode: 5eef8...43b

Du er ikke ts JF. ab-kodene…

Men uansett, snakk med behandleren din om det om du har en! Det finnes mange teknikker for å hjelpe til og til og med hindre panikkanfall, og det virker! Og får du panikkanfall så er det ikke farlig, det er dritekkelt ja, men ikke farlig, om du har konkrete teknikker å sette i gang når du får det så vil det minske med tiden!❤️

Anonymkode: cc8d8...25d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du er ikke ts JF. ab-kodene…

Men uansett, snakk med behandleren din om det om du har en! Det finnes mange teknikker for å hjelpe til og til og med hindre panikkanfall, og det virker! Og får du panikkanfall så er det ikke farlig, det er dritekkelt ja, men ikke farlig, om du har konkrete teknikker å sette i gang når du får det så vil det minske med tiden!❤️

Anonymkode: cc8d8...25d

Jo, det er jeg. Har bare fått ny bruker. Skal ta det opp med behandler.

Anonymkode: 5eef8...43b