Trenger hjelp, Barnefar og Stemor

[MockingJay]

Trenger desperat hjelp med samarbeidet oss i mellom nå. 

Far gikk i fra oss når barna var 3 år og 5 mnd. De er nå 6 år og 3 år. Det eldste barnet har vi 50/50 på, og det yngste har samvær fra onsdag til mandag. Hos far har de en stemor og hos meg har de en stefar. 

Konflikten handler om samarbeid og samvær og de «deltagende» i konflikten er meg selv, faren og stemor. 

Vi plages utrolig mye med samarbeid. Jeg har feks aldri fått lov til å møte stemor, men hun har -i følge far, et så stort hat mot meg at hun ikke vill møte meg. Dette gjør hun fordi (som far sier) jeg et så sinnsykt vanskelig å ha med å gjøre. Altså vil hun ikke ha noe forhold til meg. Dette skaper ofte vanskelige situasjoner ved henting/levering, eller når jeg ønsker å gi en beskjed. Jeg synes det er grusomt trist. Hun omgås barna mine såppas mye, og jeg skulle ønske man kunne hatt mulighet til å ta en prat i ny og ne. Man trenger ikke være gode venner, men man burde kunne omgås. Dette er umulig, fordi jeg er umulig. 

Den største konflikten hos oss ligger likevel i situasjoner hvor ting ikke blir akkurat som planlagt. Eller at de blir som jeg og far har planlagt, men som stemor plutselig er uenig i. Til tross for at hun ikke vil ha kontakt med meg så kan hun sa sende meg lange sinte meldinger med trusler osv. I dag har hun også ringt min mor å kjeftet. Min mor har ikke nummeret hennes, så tok telefon til tross for at hun feiret bursdagen sin hjemme. Hun måtte da gå ut fra gjestene sine for å høre på va stemor hadde å si(kjefte) om. 

Idag var altså problemet at jeg hadde ringt å spurt om eldste kunne sove hos meg i dag etter bursdagen (har fått låne barnet til bursdagsselskap), fordi barnet gråt så veldig å bare ville være med hjem samtidig med yngstebarnet. Det eldste barnet sliter ofte med at de skilles slik. Far sa seg da i mot, og jeg spurte om han sa i mot for sin egen skyld eller for at han følte at det var til barnets beste at barnet la seg der isteden for hos meg (dette er i leggetid uansett, så ville bare vært rett i seng når hun kom dit). Hvorpå han brøler ut i telefonen hvor psykisk syk jeg er, at jeg er utviklingshemmet, idiot og vanskapt. Når jeg ber han slutte svarer han med at han ikke hadde noen problemer med å fortsette fordi jeg er så sinnsykt hjerneskadet at det måtte jeg klare å høre. Han sier også at jeg har med å innfinne meg med barnet nå med det samme. Jeg er uansett for sein(som han sier), og kunne se til helvette å få barnet dit. Så legger han på. 

Jeg ringer opp å sier at han får roe ned, det er ikke aktuelt å levere til han nå. 

Jeg har nærmest aldri sagt i fra når han kaller meg ting og holder på på den måten. Jeg er et oppegående menneske som er i full jobb og arbeider med mennesker og barn hver dag. Jeg er tillitsvalgt i jobben og er i tillegg med i styret på en organisasjon som hjelper unge. Jeg er ikke dum, psykisk syk eller utviklingshemmet. Men det sliter veldig å hele tiden få høre hvilke psykiske sykdommer han mener jeg har og alle andre ord han kan komme med. 

Vi går til foreldrevernkontoret jevnlig, men jeg synes ikke vi kommer noen vei. Han kan sitte å si disse tingene der også, uten at mekler reagerer. Mekler sin løsning er forsåvidt at vi må ha mindre kontakt med hverandre. Men hvordan kan det gå når man har en 50/50 fordeling og barnet har venner og fritidsaktiviteter på kryss og tvers? Jeg mener at vi må kunne samarbeide om disse tingene for å ha optimal omsorg for barna. 

Jeg skulle ønske vi kunne gå til noen andre enn familievern kontoret. Jeg synes ikke vi kommer noen vei. 

For meg virker det som om far mener at barnet skal leve to forskjellige liv, fordi hun ikke kan ha kontakt med noen fra min familie eller venner hun får i vårt nabolag på en uke og det må jo være fryktelig vanskelig for en 6 åring. 

Er langt flere situasjoner og andre ting også, men det er mer en jeg orker å skrive. 

Jeg aner ikke hva vi skal gjøre. Jeg orker ikke ha det slik lenger. Jeg er utslitt av alt hatet. 

 

[AnonymBruker]

Vanskelig det der. Ser ut til at du nok berre må svelge kamelen sideveien desverre.

Det beste for å unngå skitslenging er at alle overganger mellom heimane skjer ved skulen eller barnehagen og ellers skriftlig sms eller e-post

Anonymkode: 3c3df...729

[MockingJay]

Ordene er like harde på SMS og e-post. 

Overgangene er på skole og barnehage. 

Men hva når det er klassetreff o.l. i hans uker og han ikke makter å få det med seg? Eller bursdager? Skal ikke de gis beskjed om? 

Jeg synes også det er utfordrende når barna gråter når de skal leveres dit, også får jeg ikke en eneste oppdatering på hvordan det går med de heller. 

Kan du forklare hvorfor jeg må svelge kamelen?

[AnonymBruker]

Skulle tro det var min ekssamboer.. han holder på slik med stygge kallenavn etter snart 10år.. bitter og hatefull mot meg.. Undres hvorfor han fortsatt er singel og ensom🙄 får høre hvor hjerneskada og dum jeg er hver gang vi skal avtale eller avklare ditt og datt... Siste nå er utgifter til tannregulering, han mener han ikke skal betale noe fordi jeg valgte å avslutte forholdet for 10 år siden (pga fysisk og psykisk vold)...

Å jeg hverken har eller tar kontakt med han uten at det er nødvendig.

Anonymkode: dbdcc...7f1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, MockingJay skrev:

Ordene er like harde på SMS og e-post. 

Overgangene er på skole og barnehage. 

Men hva når det er klassetreff o.l. i hans uker og han ikke makter å få det med seg? Eller bursdager? Skal ikke de gis beskjed om? 

Jeg synes også det er utfordrende når barna gråter når de skal leveres dit, også får jeg ikke en eneste oppdatering på hvordan det går med de heller. 

Kan du forklare hvorfor jeg må svelge kamelen?

Hvordan er familien hans? Mulig å få besteforeldre (om barna er trygge på de) til å hente og være litt hyggelig mellomledd?

Ta vare på alt skriftlig. 

Anonymkode: dbdcc...7f1

[AnonymBruker]

Er så glad mine foreldre brukete under en mnd på å innse at det ikke funker. Gi barna fast bosted, om det så betyr at du skal gi slipp.

Anonymkode: 19226...7a1

[MockingJay]

Har samlet på alt skriftlig lenge, men ser ingen grunn til det lengre. Er tydeligvis helt greit at far skriver og snakker til meg på den måten. Jeg opplever at det som sees på som problemet av familievern kontorer er at jeg inviterer til så mye kontakt ved å minne på bursdager osv. Jeg føler faktisk ikke at jeg blir hørt her. 

Kommer nok aldri til å gi slipp, de gråter jo når de skal dit. 

Hvorfor skal barn på død og liv presses inn i 50/50 liv når de så til de grader hater det? De jeg vet, som trives med det, har foreldre som samarbeider så godt at de kan stikke innom hverandre i uke dagene. Da er det jo mye lettere for de små også. Ikke bare fordi de ser den andre forelderen oftere, men fordi de kan oppleve foreldrene som samstemte.

 

[AnonymBruker]

Kanskje du kan ta en prat med helsesøster 

Anonymkode: dec7a...423

[Khloe P.T]

Slik du beskriver han (og henne) ser jeg mennesketypene klart for meg. Fikk du aldri varsellamper da dere var sammen? Jeg vet, det har jo ikke noe å si nå, men jeg lurer.

Jeg fikk skikkelig vondt i magen av å lese det du skrev. Og i denne krigssonen bokser barna opp!

Råder deg til å holde helt lav profil og følge planen slavisk for å hindre nye utbrudd ... men de kommer kanskje likevel? 

Du kan jo undersøke om det er andre enn familievernkontoret dere kan treffes hos. Private terapeuter, Ev nye terapeuter ved familievernkontoret?

Har egentlig ikke noe fornuftig å si, men jeg håper dere får hjelp til å senke konfliktnivået. Masse lykke til.

 

[AnonymBruker]

Om han prater slik om seg så barna kan høre det ville jeg faktisk meldt han til barnevernet. 

Anonymkode: d6831...f36

[Gjest Chroma]

Du sier barna gråter når de skal dit, vet du hvorfor? 

[AnonymBruker]

For å være ærlig.. Barnevernet først, for å fjerne både far og stemor fra barnas dalige/ukentlige liv. Om det ikke går hadde jeg tatt ungene og flyttet langt nok unna til at 50/50 ikke går..

Anonymkode: 4e5b4...e1b

[MockingJay]

Jeg opplever det også som utrolig utfordrende at han ikke ser barnet når jeg ringer å sier barnet gråter veldig og vil hjem til meg. Jeg ringer ikke hver gang de er usikker. Jeg jobber med å ha barna motiverte, men det er svært vanskelig av og til, og denne gangen nå var det altså intenst og en svært sår gråt. Jeg synes det er vanskelig at han da blir rasende og forlanger levering. Jeg føler ikke jeg kan gjøre noe riktig i en slik situasjon. Han hjelper jo ikke til for barnets del. 

 

Jeg har vært utrolig konfliktsky, men av lojalitet til de små har jeg sagt i fra i situasjoner som barnet opplever som vanskelig. Møter da en vegg som jeg dessverre ikke kommer igjennom. 

 

Kan prøve helsesøster ja. Leser at barnevernet også har terapeuter, kanskje de også kan være til hjelp. 

 

 

 

 

 

[Gjest Chroma]

1 minutt siden, MockingJay skrev:

Jeg opplever det også som utrolig utfordrende at han ikke ser barnet når jeg ringer å sier barnet gråter veldig og vil hjem til meg. Jeg ringer ikke hver gang de er usikker. Jeg jobber med å ha barna motiverte, men det er svært vanskelig av og til, og denne gangen nå var det altså intenst og en svært sår gråt. Jeg synes det er vanskelig at han da blir rasende og forlanger levering. Jeg føler ikke jeg kan gjøre noe riktig i en slik situasjon. Han hjelper jo ikke til for barnets del. 

 

Jeg har vært utrolig konfliktsky, men av lojalitet til de små har jeg sagt i fra i situasjoner som barnet opplever som vanskelig. Møter da en vegg som jeg dessverre ikke kommer igjennom. 

 

Kan prøve helsesøster ja. Leser at barnevernet også har terapeuter, kanskje de også kan være til hjelp. 

 

 

 

 

 

Høres ut som en forferdelig situasjon å være mamma i og utifra det du skriver her virker det som du prøver ditt beste å få til et godt samarbeid. Men man må jo være to for å få det til, så når du hele tiden møter en vegg er det ikke lett. 

Går det minste barnet i barnehage? Har du evt spurt de om de merker noen forskjell når du henter og leverer kontra far? Samme med lærerne på skolen.. om de merker forskjell på barnet når barnet er hos deg kontra far. 

[AnonymBruker]

Har du en far TS? 

For når familievernkontoret ikke kan løse dette, eller ikke reagerer som du sier, er det mye mulig at en erfaren og voksen far kunne ha satt foten ned, og tatt seg en meget alvorlig prat med han. Si at nok er nok, og at nå holder det, for det handler om hans barnebarn. 

Anonymkode: a78e1...c9a

[Oppgitt78]

Hvis familievernkontoret utrykker seg på den måten du skriver her, så har de sikkert en relativt god grunn til det.. 

 

[MockingJay]

Har planlagt å spørre i barnehagen, men synes det er vanskelig å spørre på en ikke-ledende måte.  

Men kan vel i grunnen bare spørre rett ut. 

Eldste har akkurat begynt på skolen, så regner ikke med at lærerne har helt full oversikt ennå dessverre. Med der har jeg gjort de oppmerksomme på hvor hun er i oddetall og partallsuker, slik at de hvertfall er oppmerksomme på delingen i deres hverdag.

 

Jeg har dessverre ikke en far, men kanskje en eldre bror vil kunne gjøre litt av nytten. Hittil har min familie bare holdt seg unna for å minske konflikten. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg får angst når jeg leser hva du skriver, for jeg har vært litt i den samme situasjonen selv, med en ex som var fullstendig på vranga og hadde piggene ute 24/7.  Det virker ikke som familivernkontoret dere går til, forstår problemet eller tør å gå inn i det, så jeg hadde byttet kontor hvis mulig eller bestilt mekling hos barnevernet. De kan også tilby dette, og de ser nok mer alvorlig på situasjonen. Ønsker deg lykke til,for det trenger du! 

Anonymkode: 24755...f32

[AnonymBruker]

6 minutter siden, MockingJay skrev:

Jeg har dessverre ikke en far, men kanskje en eldre bror vil kunne gjøre litt av nytten. Hittil har min familie bare holdt seg unna for å minske konflikten. 

Jeg tenker at dette er såpass alvorlig at familie må involveres. Kanskje du kan snakke litt med de, å høre hva de tenker? 

Anonymkode: a78e1...c9a

[Sicci]

1 time siden, MockingJay skrev:

Har samlet på alt skriftlig lenge, men ser ingen grunn til det lengre. Er tydeligvis helt greit at far skriver og snakker til meg på den måten. Jeg opplever at det som sees på som problemet av familievern kontorer er at jeg inviterer til så mye kontakt ved å minne på bursdager osv. Jeg føler faktisk ikke at jeg blir hørt her. 

Kommer nok aldri til å gi slipp, de gråter jo når de skal dit. 

Hvorfor skal barn på død og liv presses inn i 50/50 liv når de så til de grader hater det? De jeg vet, som trives med det, har foreldre som samarbeider så godt at de kan stikke innom hverandre i uke dagene. Da er det jo mye lettere for de små også. Ikke bare fordi de ser den andre forelderen oftere, men fordi de kan oppleve foreldrene som samstemte.

 

Dere har ikke mulighet til å skifte rådgiver på familievernkontoret? Det måtte min søster gjøre for hun dama de hadde først var nesten mere kokko enn eksen hennes...