Min stedatter

[Blondine]

I 2014 døde min stedatter. Dette har fulgt meg siden, jeg har jobbet for å få oppreisning på hennes og datterens vegne. Men blir vist ikke ferdig med dette! Hun LED av chrons sykdom i noen år før hun døde. Vil si jeg er utdannet hjelpepleier, men er selvsagt ikke noen ekspert på denne sykdommen. Stedatteren min var en glad og optimistisk person. Hun var som meg hjelpepleier og elsket jobben sin. Hun fikk en datter hun elsket over alt i voksen alder. Ettter dette ble hun syk, og fikk påvist chrons etter mange undersøkelser. Hun ble alene med datteren sin, prøvde å stå i jobben, dette ble etterhvert vanskelig da sykdommen eskalerte. Med flere sykehusinnleggelser, hun fortalte ikke meg( stemor) og pappa hvordan det egentlig stod til. Hun sto fram som blid og positiv så og si hele tiden. Jeg og hennes far fikk to barn som var veldig glad i sin storesøster.I løpet av kort tid så vi at sykdommen krevde sitt og hun ble mye dårligere. Hun klagde ikke, men vi så hvordan sykdommen preget henne og tappet hennes krefter. Sommer 2014 fikk hun sepsis, SOM kunne blitt behandlet på sykehuset der hun ble innlagt. Dette var i fellesferien med vikarer. Vi besøkte henne kvelden før hun døde. Hun var veldig dårlig, jeg ( stemor) tok kontakt med sykepleier pga bekymring rundt hennes helsestillstand. Fikk beskjed om at hun ble passet på. Følte meg urolig. Neste morgen kl. 6 fikk min samboer beskjed om at det sto om livet. Da vi kom frem var hun død.Et sjokk så stort at det er umulig å beskrive, hun ble 38 år. En solstråle var borte, hennes datter på 4 år satt igjen uten mor og heller ingen far. Jeg som stemor tok på meg oppgaven( med tillatelse fra mor og far) og følge opp saken med sykehus og helsetilsynet. Det tok 2 år med mye jobb før vi vant ovenfor sykehuset. De hadde sviktet i sin oppgave om å ivareta pasientens behov, og deres ansvar for hennes død. De fikk et lite pålegg( bot). Vi mistet henne, datteren og hennes søsken må leve videre uten henne. Vi vil aldri glemme deg Benita❤️❤️❤️❤️❤️