17 år og føler meg ensom

[AnonymBruker]

Har i de siste månedene begynt å føle meg ekstremt ensom... Føler jeg er den eneste som spør vennene mine om å finne på ting... Idag for eksempel har jeg spurt alle de forskjellige vennene mine, en etter en om å finne på noe, men her sitter jeg nokk en dag alene... Blir trist av å skrive dette, fordi det er så sant... Er selvfølgelig en Sjelden gang i blant jeg blir spurt, men ikke ofte...

Noen tips til hva jeg kan gjøre?

Hilsen jente 17 år

Anonymkode: 570fd...1c8

[MortenMinstelønn]

På 24.9.2019 den 18.49, AnonymBruker skrev:

Har i de siste månedene begynt å føle meg ekstremt ensom... Føler jeg er den eneste som spør vennene mine om å finne på ting... Idag for eksempel har jeg spurt alle de forskjellige vennene mine, en etter en om å finne på noe, men her sitter jeg nokk en dag alene... Blir trist av å skrive dette, fordi det er så sant... Er selvfølgelig en Sjelden gang i blant jeg blir spurt, men ikke ofte...

Noen tips til hva jeg kan gjøre?

Hilsen jente 17 år

Bruk heller tiden til å få toppkarakterer, hvis du er 17. Det reelle livet starter først litt senere. Bli god på noe. Så kommer folk rundt deg av beundring. Ikke mist troen på deg selv nå. Noen av de mest interessante personene i verden følte seg ensom i den alderen. 

Endret 12. oktober 2019 av MortenMinstelønn

[Jr.Garcon]

Tror mange kan føle på/ ha sånne perioder iblant i barn-tenårene-voksenlivet. 

Jeg hadde fokusert på ting jeg likte å gjøre - trene, spille, lese , se film /serier, gå turer , skravle med familien, besøke besteforeldre osv osv kanskje starte med en ny aktivitet? Idrett? Frivillig arbeid? Bli kjent med noen jevngamle på nett fra ditt område osv. Så har du litt egne ting og ha fokus på de gangene vennene dine er opptatt

[AnonymBruker]

Vet dessverre godt hvordan det er. Har dessverre ikke noe godt råd til hvordan du kan løse situasjonen akkurat nå. Men prøv å hold deg opptatt med trening, lese bøker, tegning, håndarbeid eller noe annet du liker å gjøre. Når du blir 18 kan du søke etter en deltidsjobb, da treffer du sikkert mange nye folk der som kan bli gode venner etterhvert. Hold ut! :) Sett deg små mål innen hobbyen din, og jobb for å nå dem. Når du er opptatt med noe du synes er gøy og som føles meningsfullt, merker man ikke ensomheten på samme måte. Til sist vil jeg bare sende deg en lang og god klem. Veldig leit at du skal ha det sånn, men jeg tror at det er fordi folk er opptatte med så mye forskjellig at de ikke har tid til å treffe seg så mye som de egentlig skulle ha ønsket. 

Anonymkode: 81a59...d0e

[Gjest Nimbus2000]

 Ikke gøy det der. 

Tipset blir uansett å prøve å få flere venninner.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene jeg har fått! Jeg trener ganske ofte, noe jeg virkelig elsker... Men jeg begynner å bli lei av at nesten det eneste jeg gjør skal være trening eller jobb... Vil liksom være mer sosial, men det funker dårlig...

Anonymkode: 570fd...1c8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svarene jeg har fått! Jeg trener ganske ofte, noe jeg virkelig elsker... Men jeg begynner å bli lei av at nesten det eneste jeg gjør skal være trening eller jobb... Vil liksom være mer sosial, men det funker dårlig...

Anonymkode: 570fd...1c8

Skjønner det veldig godt. Er det noen mulighet for å bli med i noen slags forening der du bor? F.eks. Natur og ungdom eller et politisk ungdomsparti. 

Eller har du undersøkt om kirken der du bor har noe sosialt? Man behøver ikke være kristen for å delta på noe i kirken. Kirken her jeg bor har ungdomstreff der man drikker saft og spiser boller og snakker om absolutt alt mulig, det eneste kristne innslaget er at helt til slutt ber man Fader vår sammen. Men slike aktiviteter vil variere fra kirke til kirke, så sjekk hva slags tilbud som finnes der du bor. Kanskje kan du bli med i et kor? 

Kanskje du må prøve å finne andre måter å være sosial på? Kanskje kan du være sosial med folk i helt andre aldersgrupper, som f.eks. å bli leksehjelper for et barn, personlig assistent for en funksjonshemmet eller besøksvenn for en gammel og ensom dame? Slike ting vil også kunne bidra positivt for deg senere i livet når du skal søke jobb. Det MortenMinstelønn skriver om at det relle livet starter senere er faktisk på en måte litt sant, selvom det ikke føles sånn nå. Folk forandrer seg veldig mye i måten de forholder seg til andre mennesker på, fra VGS til man begynner å studere. Når man går på VGS er det kjempeviktig å være på en spesiell måte, men så når man begynner å studere blir det snudd på hodet og folk beundrer de som er litt rare og annerledes som tør å gjøre ting på sin måte, de som har lest mye, som er flink til å spille et instrument eller som er flink til andre ting. Så kanskje hjelper det litt hvis du prøver å tenke at resten av tiden du har igjen på VGS (selvom det nå kjennes dødslenge ut) egentlig ikke er så lenge, hvis du ser det i forhold til hele resten av livet? Kryss av dag for dag, og unn deg selv noe gøy for hver uke som går? (Har du forresten spurt foreldrene dine hvordan de hadde det da de gikk på VGS? Kanskje har dere noe til felles, og de kan være en støtte?) 

 

 

Anonymkode: 81a59...d0e

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det! ❤️ Kjempebra du tar kontakt med vennene dine. Selv om du føler du får lite tilbake så har du faktisk tatt initiativ og prøvd. Det er faktisk ikke noe annet du kan gjøre. Du kan jo ta det opp med de at du føler deg ensom, kanskje blir de mer bevisste på det? Kanskje de ikke mener noe med det. Ensomhet kan også gi masse tid til å gå inn i seg selv. Man finner alltid ut til slutt hvem som stiller opp. Bare fortsett som du gjør, så ordner det seg nok! 

Anonymkode: 03e9c...fb9

[cmd]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Noen tips til hva jeg kan gjøre?

 

Hva du, eller de gjør i fritid da? De finner på ting uten deg eller? De ekskluderer deg fra gruppen eller?

[AnonymBruker]

16 hours ago, MortenMinstelønn said:

Bruk heller tiden til å få toppkarakterer, hvis du er 17. Det reelle livet starter først litt senere. Bli god på noe. Så kommer folk rundt deg av beundring. Ikke mist troen på deg selv, nå. Noen av de mest interessante personene i verden følte seg ensom i den alderen. 

Er helt uenig i at dette leder en bort fra ensomhet. Jeg driver firma, har grei inntekt, har oppnådd ganske mye i livet.. og allikevel var jeg fryktelig ensom i mange år.

17 hours ago, AnonymBruker said:

Noen tips til hva jeg kan gjøre?

Anonymkode: 570fd...1c8

Hvis du ikke skal føle deg ensom, så bør du ha mennesker i livet ditt som forstår deg og ser deg. Har du noen i livet som du kan prate med og evt. åpne deg for? Noen du stoler på? I såfall anbefaler jeg deg å prate med denne/disse om hvordan du føler deg. Start litt forsiktig.

Sosiale medier hjelper ikke når man føler seg ensom. Dersom du bruker mye tid på sosiale medier, så anbefaler jeg deg å bruke litt mindre tid på dette. Dette er det forsket på og sosiale medier forsterker følelsen av ensomhet for de som sliter med dette.

Hvis du føler ikke noe av dette hjelper, så anbefaler jeg deg å snakke med fastlegen din.

Ensomhet er ganske kjipe greier. Håper du finner ut av det. Ønsker deg en fin dag 😘

Anonymkode: aacc6...cd8

[AnonymBruker]

Synes det blir sagt mye fornuftig av andre, så skal ikke gjenta det som allerede har blitt skrevet. Men ville bare komme med et forslag. Siden du sier at du elsker å trene, hva med å bli med i en lagsport? Fotball, håndball, innebandy eller basketball f.eks. Alt etter som hva du interesserer deg mest for 🙂

Anonymkode: f7756...3ad

[MortenMinstelønn]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er helt uenig i at dette

Men jeg er veldig enig i at du er uenig.

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det TS. Jeg har følt ensomheten av og på siden 15 årsalderen. Men det har gjort meg sterk. 

I dag er jeg 42 år og har barn som er snart på din alder. Men fra jeg var 16 frem 22 var verst. Visste ikke helt hvor jeg hørte hjemme. De fleste hadde vennegjenger og jeg følte meg som outsider. Men brukte fritiden etter skolen på å jobbe og trene. 

Fikk flere venner etter hvert. I en periode i livet mitt som småbarns foreldre var det så travelt og så mye aktiviteter etter jobb med barn , venner og sosiale settinger at det kunne blir for mye. 

Nå nyter jeg alene tiden mye bedre. Slapper av med god bok, favoritt serie på TV, egen trening, lager nye retter, tegner og maler 

Anonymkode: 72e4b...4fb

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange fine svar❤️

Føler meg fortsatt ensom... Men føler det begynner å komme seg litt etter litt. Jeg må nokk begynne å ta kontakten med litt andre gamle venner og noen som er litt nyere, istedenfor å for det meste bare være med/spørre de vennene jeg alltid har hatt. Har spurt bestevenninna mi så lenge om å henge at jeg rett og slett bare ikke må spørre henne mer og vente til hun kommer til meg, selv om det kommer til å ta evigheter... men, men...

Jeg merker at jeg egentlig er en veldig sosial person som elsker å gjøre ting nesten hele tiden... Nå har jeg hatt en sånn lang kjedelig alene periode nesten:( så nå er det på tide å finne nye personer å henge med, selv om det er litt vanskelig haha...

Sååå til noe veeldig positivt som skjedde idag, haha:))) Ble spurt om å bli med i en russegruppe med noen nyyye kjempe hyggelige jenter jeg bare har møtt et par ganger før, wæææ!! Hahah jeg høres sikkert helt teit ut, men jeg har følt meg ensom så lenge at dette var det beste som kunne skjedd meg nå!!!

Anonymkode: 570fd...1c8

[AnonymBruker]

Ville vare si at jeg så absolutt ikke føler meg ensom lengre😍❤️ Jeg har blitt kjent med mange nye jenter! Føler jeg ofte blir spurt nå om å finne på forskjellige ting, noe jeg er så takknemlig for❤️ Tusentakk for alle fine svar❤️❤️

Anonymkode: 570fd...1c8