Den såkalte kvinnefrigjøringen har vært en katastrofe

[AnonymBruker]

De siste 100 års kamp for kvinners likestilling, rettigheter og selvstendighet vil mange slå seg på brystene og hylle som en suksess. Fasaden av sterke kvinner som nå styrer landet og menn som arbeider i barnehager har en skyggeside som er alt annet enn frigjøring. Kjønnsrollene er ikke opphevet, de er bare reversert.

Kvinner skal nå vise muskler og overta mannens tidligere plass i samfunnet til et nivå av selvstendighet hvor menn er blitt overflødige. Følgelig oppdras nå de fleste barn av alenemødre. Familien som en gang var fundamentet i samfunnet er i oppløsning og stadig flere av familiens funksjoner overtas av staten.

Derfor begynner barn nå i barnehager i et halvt års alderen. Førskolelærere og fritidspedagoger har overtatt barneoppdragelsen for at mødrene kan vie seg til jobb og karriere og mennene kan gå i pride tog. Den ellers neste skansen av å nedbryte de siste rester av kjønnsmessig normalitet og naturlighet. Under slagord av å hylle mangfold og frihet er det neste stadiet den totale kjønnsmessige forvirring hvor kjønn til slutt mister mening, kan avskaffes og forbys.

For å motvirke denne utviklingen må vi ta kjønnsrollene tilbake. Menns rolle er å vise styrke. Kvinnes styrke er hennes følelser. Kvinner har behov for å hengi seg til en mann, men utvikler kun forakt dersom mannen ikke kan innfri slike forventninger. Isteden ender det med at kvinnen kontrollerer mannen, gjør begge ulykkelige, går fra hverandre og foretrekker å leve alene. I kraft av økende individualisering er den enkeltes personlighet, interresser og preferanser blitt så spesielle at parforhold er blitt så komplisert at mange gir opp før de har begynt.

Menn og kvinner er skapt sammen. De utfyller hverandre. Menn blir svake uten en kvinne til å gi dem den mykheten, omsorgen, varmen og hengivelsen som menn mangler. Kvinner blir harde, kalde og frustrerte dersom de selv må beskytte sine følelser og mangler tryggheten og vernet av familie, hjem og barn mannen skal gi dem.

Både menn og kvinner har ansvar og forpliktelser overfor livet. Kjønnsmessig identitet kan ikke velges etter eget forgodtbefinnende. Naturen har en plan og fjerner vi oss for langt vekk fra naturens orden er det ikke naturen som lider, men vi.

Kvinnefrigjøring kom skeivt ut over hoppkanten fordi det verken forstod eller styrket kvinnens feminine kraft. Tvert i mot svekket det kvinnens identitet ved å fjerne henne stadig lenger vekk fra sin natur. Forsøket på å bekjempe mannen, konkurrere med dem, overta deres domener ble en kamp om rettigheter og territorier på mannssamfunnets premisser. 

Dette er ikke frigjøring, men et sørgelig kapittel av individuell og samfunnsmessig degenerering. Konkret gir dette seg utslag i negativ befolkningsvekst som er realitetene i de samfunnene hvor kvinnefrigjøringen har vært mest vellykket. Dette kjønnsmessige eksperimentet var kjekt så lenge det varte, men er et samfunn uten framtid.

Anonymkode: 331a6...db9

[AnonymBruker]

Kvinner er ikke fri før alle menn er blitt til slaver.

Anonymkode: 97be8...963

[AnonymBruker]

Her var det mye svada og generaliseringer, gitt. 

Anonymkode: 7722c...f8e

[AnonymBruker]

Nei, livet mitt er ikke å ta vare på barn. Jeg får ingen ting igjen for å være barnepasser og hushjelp 24/7. Da ville jeg mye heller ikke vært til. 

Anonymkode: 4ac32...ba2

[AnonymBruker]

Sitat

Naturen har en plan

Anonymkode: f9ec7...359

[AnonymBruker]

Det eneste som har skjedd er at kvinner delvis har kommet i en posisjon i samfunnet hvor vi har de samme mulighetene som menn. Når vi først har det så utkonkurrerer vi menn og gjør det bedre enn dem på mange områder. Dette liker selvfølgelig ikke menn. Det er likevel ikke kvinners ansvar å si fra seg jobben og gå tilbake til kjøkkenbenken så sutrende mannfolk skal bli blide igjen. Jobb hardere selv, og slutt å ta alle godene i livet for gitt, så skal dere se at dere også får det like bra som oss. 

Anonymkode: fd34a...4fe

[himmeloghav]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De siste 100 års kamp for kvinners likestilling, rettigheter og selvstendighet vil mange slå seg på brystene og hylle som en suksess. Fasaden av sterke kvinner som nå styrer landet og menn som arbeider i barnehager har en skyggeside som er alt annet enn frigjøring. Kjønnsrollene er ikke opphevet, de er bare reversert.

Kvinner skal nå vise muskler og overta mannens tidligere plass i samfunnet til et nivå av selvstendighet hvor menn er blitt overflødige. Følgelig oppdras nå de fleste barn av alenemødre. Familien som en gang var fundamentet i samfunnet er i oppløsning og stadig flere av familiens funksjoner overtas av staten.

Derfor begynner barn nå i barnehager i et halvt års alderen. Førskolelærere og fritidspedagoger har overtatt barneoppdragelsen for at mødrene kan vie seg til jobb og karriere og mennene kan gå i pride tog. Den ellers neste skansen av å nedbryte de siste rester av kjønnsmessig normalitet og naturlighet. Under slagord av å hylle mangfold og frihet er det neste stadiet den totale kjønnsmessige forvirring hvor kjønn til slutt mister mening, kan avskaffes og forbys.

For å motvirke denne utviklingen må vi ta kjønnsrollene tilbake. Menns rolle er å vise styrke. Kvinnes styrke er hennes følelser. Kvinner har behov for å hengi seg til en mann, men utvikler kun forakt dersom mannen ikke kan innfri slike forventninger. Isteden ender det med at kvinnen kontrollerer mannen, gjør begge ulykkelige, går fra hverandre og foretrekker å leve alene. I kraft av økende individualisering er den enkeltes personlighet, interresser og preferanser blitt så spesielle at parforhold er blitt så komplisert at mange gir opp før de har begynt.

Menn og kvinner er skapt sammen. De utfyller hverandre. Menn blir svake uten en kvinne til å gi dem den mykheten, omsorgen, varmen og hengivelsen som menn mangler. Kvinner blir harde, kalde og frustrerte dersom de selv må beskytte sine følelser og mangler tryggheten og vernet av familie, hjem og barn mannen skal gi dem.

Både menn og kvinner har ansvar og forpliktelser overfor livet. Kjønnsmessig identitet kan ikke velges etter eget forgodtbefinnende. Naturen har en plan og fjerner vi oss for langt vekk fra naturens orden er det ikke naturen som lider, men vi.

Kvinnefrigjøring kom skeivt ut over hoppkanten fordi det verken forstod eller styrket kvinnens feminine kraft. Tvert i mot svekket det kvinnens identitet ved å fjerne henne stadig lenger vekk fra sin natur. Forsøket på å bekjempe mannen, konkurrere med dem, overta deres domener ble en kamp om rettigheter og territorier på mannssamfunnets premisser. 

Dette er ikke frigjøring, men et sørgelig kapittel av individuell og samfunnsmessig degenerering. Konkret gir dette seg utslag i negativ befolkningsvekst som er realitetene i de samfunnene hvor kvinnefrigjøringen har vært mest vellykket. Dette kjønnsmessige eksperimentet var kjekt så lenge det varte, men er et samfunn uten framtid.

Anonymkode: 331a6...db9

Den tradisjonelle kvinnerollen er ikke så attraktiv lenger. Kvinner er ikke lenger avhengig av en mann, og trenger ikke lenger å være en hus slave for mann og barn. Dersom norske kvinner skal føde flere barn, må det bli mer attraktivt for kvinner. Her må arbeidsgiver og staten bidra mer. Menn burde også lære seg hvordan de skal nærme seg kvinner med resepekt og ikke bruke kvinner som underholdning. 

[AnonymBruker]

Lol

Anonymkode: 6280f...428

[AnonymBruker]

Om du tror mennesker hadde det bedre før, og følte mer mening med livet, så er du veldig naiv. Mye av menneskets eksistens gjenom tidene har vært lidelse, og det fortsetter den dag idag. At du har det vanskelig med deg selv og ditt liv, betyr ikke at livet er vanskeligere enn før. Tvert imot har mange menn hatt det mye verre enn deg, og mange på planeten har også det mye tøffere enn du har det i godstolen foran PC-en og dunken din med cola. 

Logg av PC-en og gå ut i verden, så vil du finne ut at du har muligheten til å ha det ganske godt, i motsetning til det du tror når du sitter med hånda i buksa foran pc-en hver kveld. 

Anonymkode: 9d408...c43

[absinthia]

Hvorfor rakker du sånn ned på menns omsorgsevne? 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det eneste som har skjedd er at kvinner delvis har kommet i en posisjon i samfunnet hvor vi har de samme mulighetene som menn. Når vi først har det så utkonkurrerer vi menn og gjør det bedre enn dem på mange områder. Dette liker selvfølgelig ikke menn. Det er likevel ikke kvinners ansvar å si fra seg jobben og gå tilbake til kjøkkenbenken så sutrende mannfolk skal bli blide igjen. Jobb hardere selv, og slutt å ta alle godene i livet for gitt, så skal dere se at dere også får det like bra som oss. 

Anonymkode: fd34a...4fe

Men når menn gjør det bedre en kvinner ja da sutrer kvinner om at de er ofre for patriarkatet. 

Kvinner syter like mye som menn.

Anonymkode: 97be8...963

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De siste 100 års kamp for kvinners likestilling, rettigheter og selvstendighet vil mange slå seg på brystene og hylle som en suksess. Jeg er takknemlig for at kvinnene før meg har gjort at jeg kan studere og velge å utdanne meg til det jeg vil. Trenger ikke gå lenger tilbake i min familie enn til farmor, for å se undertrykkelse. Hun fikk ikke lov av faren å gå på universitetet, han mente det var bortkastet, hun skulle jo være hjemme uansett. Farmor snakket mye om at hun skulle ønske hun kunne utdannet seg til det hun drømte om. 

Fasaden av sterke kvinner som nå styrer landet og menn som arbeider i barnehager har en skyggeside som er alt annet enn frigjøring. Kjønnsrollene er ikke opphevet, de er bare reversert.

Kvinner skal nå vise muskler og overta mannens tidligere plass i samfunnet til et nivå av selvstendighet hvor menn er blitt overflødige. Hva mener du med overflødig? 

Følgelig oppdras nå de fleste barn av alenemødre. De fleste oppdras ikke av alenemødre nei. 

Derfor begynner barn nå i barnehager i et halvt års alderen. Dette synes jeg og er trist. Skulle ønske flere prioriterte å være lenger hjemme med barna. 

Den ellers neste skansen av å nedbryte de siste rester av kjønnsmessig normalitet og naturlighet. Hva mener du er normalt og naturlig da? 

For å motvirke denne utviklingen må vi ta kjønnsrollene tilbake. Jeg tror ikke de fleste kvinner er enige med deg. Er det ikke finurlig at det bare er menn som sier slik? 

 Kjønnsmessig identitet kan ikke velges etter eget forgodtbefinnende. Naturen har en plan og fjerner vi oss for langt vekk fra naturens orden er det ikke naturen som lider, men vi.Selvfølgelig kan den det, man velger seg hvordan man vil leve. Ingen skal sette noen i bås. Naturens orden? 

Forsøket på å bekjempe mannen, konkurrere med dem, overta deres domener ble en kamp om rettigheter og territorier på mannssamfunnets premisser. Jeg er ikke interessert i å verken bekjempe eller konkurrere med noen. Når enkelte kvinner overtar menns tidligere domener er det fordi de synes yrket eller interessen er interessant, på samme måte som menn kan komme inn på domener som tidligere var kvinners. Det er ikke snakk om å overta noe som helst. Er livet en eneste stor konkurranse for deg?

Dette er ikke frigjøring, men et sørgelig kapittel av individuell og samfunnsmessig degenerering. Konkret gir dette seg utslag i negativ befolkningsvekst som er realitetene i de samfunnene hvor kvinnefrigjøringen har vært mest vellykket. Negativ befolkningsvekst er fordi kvinner (og menn) kan velge om de vil ha barn eller ikke. Prevensjon er også en veldig fin ting. 

Anonymkode: 331a6...db9

 

Anonymkode: 4f197...637

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Når vi først har det så utkonkurrerer vi menn og gjør det bedre enn dem på mange områder. Dette liker selvfølgelig ikke menn.

Dette synes jeg var en god beskrivelse av hva feminisme er.

Anonymkode: 6ebb9...ccd

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Menns rolle er å vise styrke. Kvinnes styrke er hennes følelser. Kvinner har behov for å hengi seg til en mann,

Anonymkode: bd7f7...d29

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her var det mye svada og generaliseringer, gitt. 

Anonymkode: 7722c...f8e

Velkommen til Kvinneguiden. 

Svada-guiden.    

Anonymkode: 4bfb0...bcf

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og er veldig mye enig igrunn, men kan ikke se at det er et alternativ for oss kvinner å gå tilbake til kjøkkenbenken. Vi trengte en forandring, men til hva? 

Anonymkode: eb2d0...ccc

[wintergirl]

Så du vil kvinner skal være dørmatta til menn igjen? NEI TAKK!!!

[Romilo]

Haahhahahahaa hva faen

[Svartfugl]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

De siste 100 års kamp for kvinners likestilling, rettigheter og selvstendighet vil mange slå seg på brystene og hylle som en suksess. Fasaden av sterke kvinner som nå styrer landet og menn som arbeider i barnehager har en skyggeside som er alt annet enn frigjøring. Kjønnsrollene er ikke opphevet, de er bare reversert.

Kvinner skal nå vise muskler og overta mannens tidligere plass i samfunnet til et nivå av selvstendighet hvor menn er blitt overflødige. Følgelig oppdras nå de fleste barn av alenemødre. Familien som en gang var fundamentet i samfunnet er i oppløsning og stadig flere av familiens funksjoner overtas av staten.

Derfor begynner barn nå i barnehager i et halvt års alderen. Førskolelærere og fritidspedagoger har overtatt barneoppdragelsen for at mødrene kan vie seg til jobb og karriere og mennene kan gå i pride tog. Den ellers neste skansen av å nedbryte de siste rester av kjønnsmessig normalitet og naturlighet. Under slagord av å hylle mangfold og frihet er det neste stadiet den totale kjønnsmessige forvirring hvor kjønn til slutt mister mening, kan avskaffes og forbys.

For å motvirke denne utviklingen må vi ta kjønnsrollene tilbake. Menns rolle er å vise styrke. Kvinnes styrke er hennes følelser. Kvinner har behov for å hengi seg til en mann, men utvikler kun forakt dersom mannen ikke kan innfri slike forventninger. Isteden ender det med at kvinnen kontrollerer mannen, gjør begge ulykkelige, går fra hverandre og foretrekker å leve alene. I kraft av økende individualisering er den enkeltes personlighet, interresser og preferanser blitt så spesielle at parforhold er blitt så komplisert at mange gir opp før de har begynt.

Menn og kvinner er skapt sammen. De utfyller hverandre. Menn blir svake uten en kvinne til å gi dem den mykheten, omsorgen, varmen og hengivelsen som menn mangler. Kvinner blir harde, kalde og frustrerte dersom de selv må beskytte sine følelser og mangler tryggheten og vernet av familie, hjem og barn mannen skal gi dem.

Både menn og kvinner har ansvar og forpliktelser overfor livet. Kjønnsmessig identitet kan ikke velges etter eget forgodtbefinnende. Naturen har en plan og fjerner vi oss for langt vekk fra naturens orden er det ikke naturen som lider, men vi.

Kvinnefrigjøring kom skeivt ut over hoppkanten fordi det verken forstod eller styrket kvinnens feminine kraft. Tvert i mot svekket det kvinnens identitet ved å fjerne henne stadig lenger vekk fra sin natur. Forsøket på å bekjempe mannen, konkurrere med dem, overta deres domener ble en kamp om rettigheter og territorier på mannssamfunnets premisser. 

Dette er ikke frigjøring, men et sørgelig kapittel av individuell og samfunnsmessig degenerering. Konkret gir dette seg utslag i negativ befolkningsvekst som er realitetene i de samfunnene hvor kvinnefrigjøringen har vært mest vellykket. Dette kjønnsmessige eksperimentet var kjekt så lenge det varte, men er et samfunn uten framtid.

Anonymkode: 331a6...db9

Jeg lurer litt på om du har tenkt på de samfunnsøkonomiske konsekvensene om de fleste kvinner skal slutte i arbeid for å stelle med hus og barn. Selv om du mener at det nå er normen at kvinner tar "mannejobber" så er det fortsatt en ekstremt høy andel kvinner som jobber i omsorgsyrker som hjelpepleier, sykepleier og lærer. Hvordan skal vi erstatte alle disse, om kvinnene nå skal gå hjem? 

Jeg føler meg innmari fri i alle fall. Fri til å være den jeg ønsker. Fri til å ha en jobb, til å vise kjærlighet og omsorg, fri til å kle meg i kjoler, fri til å bake boller, men også fri til å trene i styresalen, lede møter og være akkurat den jeg er. 

At kjønnsrollene er i endring, betyr ikke at den enkelte person må slutte å oppføre seg i takt med den han eller hun føler er riktig, snarere tvert i mot! Du har full mulighet til å være den du er, uten at noen skal fortelle deg at du er feil. 

 

 

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det eneste som har skjedd er at kvinner delvis har kommet i en posisjon i samfunnet hvor vi har de samme mulighetene som menn. Når vi først har det så utkonkurrerer vi menn og gjør det bedre enn dem på mange områder. Dette liker selvfølgelig ikke menn. Det er likevel ikke kvinners ansvar å si fra seg jobben og gå tilbake til kjøkkenbenken så sutrende mannfolk skal bli blide igjen. Jobb hardere selv, og slutt å ta alle godene i livet for gitt, så skal dere se at dere også får det like bra som oss. 

Anonymkode: fd34a...4fe

Tja til den. Samfunnet er endret til kvinners fordel. Det blir lagt hindringer i veien for at menn ikke skal dominere. Kvotering, ekstra poeng, kvinner foretrekkes, diskriminering av menn osv.

Kvinner dyttes frem kombineres med tiltak for å holde menn tilbake. Som mann så har jeg ingenting annet enn egen innsats å hjelpe meg med. Kvinner derimot har det lettere siden de ofte har enklere krav og kjønnskvoter som som må fylles opp slik at de blir foretrukket.

De som ansetter vil automatisk tenke at "konsekvenser for meg hvis jeg ikke ansetter kvinne", men derimot kan slenges ut uten noen form for risiko.

Som mann stiller man 2 skritt bak og med tyngre ryggsekk. Kvinner er en satsningsgruppe og har egne nettverk for å fremme og løfte dem frem. Egen samlinger, seminarer og rekrutteringstiltak ved høyskoler, politisk ønske om flere kvinnelige ledere osv osv.

Anonymkode: f0b15...f08