AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #1 Skrevet 24. september 2019 Jeg er bonusmamma til ei på 6 år. Jeg lurer litt på hva vi bør forvente av henne? Jeg mener at hun bør kunne gå på badet og skifte til pysj og gå på do selv når det er leggetid. Det gjør hun ikke i dag. Vi må følge henne og stå og se på. Hvis ikke sitter hun bare og roper om at vi må komme og være der. Hun vil gjerne dusje , men vi må gjøre alt fra skru på dusjen, vasking og tørking. Jeg mener at vasking og tørking bør hun kunne nå når hun går på skolen? Sitte rolig ved matbordet er et annet tema. Det var også noe barnehagen tok opp gang på gang. Hun klarer ikke å sitte rolig, hun vrir seg, halvligger og er veldig urolig. Ikke spiser hun opp maten heller, men 10 minutter etter at middagen er ferdig så holder hun på å dø av sult. Vi holder hardt på at hun må vente til neste måltid, men det er mas og sutring om hvor sulten hun er. Ligge på eget rom. Hjemme hos moren ligger hun på samme rom eller i samme seng. Her har hun ligget i samme rom som oss på grunn av oppussing, men nå er rommet hennes ferdig oppusset, men det er et mas og styr uten like hver kveld om at hun vil ligge i senga vår. Hun har selv fått bestemme hvordan rommet hennes skal være med farger og diverse, men nå er alt galt. Vi blir fortvilte over alt tullet hun finner på. Hva forventer dere av 6åringene deres? Anonymkode: c2670...250
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #2 Skrevet 24. september 2019 Det er tydelig at dette ikke er ditt eget barn. Min seksåring sover på vårt rom, vi har satt sammen to dobbeltsenger så det er plass til hele familien. Det er fantastisk godt for tryggheten, de er fortsatt veldig små selv om de har begynt (alt for tidlig spør du meg) på skolen. Særlig for et barn som har opplevd skilsmisse er denne tryggheten veldig viktig. Her klarer hun fint å ta kveldsstellet selv, men det er jo hyggelig å være sammen, i en travel hverdag, så en av oss pleier å være med på badet. Hun ordner alt selv hvis vi har barnevakt eller hun sover borte. Det høres ut som jenta har et veldig behov for å føle seg sett og at dere vil være sammen med henne, noe dere tydeligvis ikke er så gode på.. Her leker seksåringen fint alene i timesvis, fordi hun vet at vi alltid har tid til henne hvis hun trenger det. Ekstremt mye innsats ble lagt ned de første årene for å sikre dette. Et barn som flytter mellom to hjem og har nye steforeldre vil definitivt ikke ha samme grunnleggende trygghet med mindre dere har jobbet dobbelt så hardt for å gi henne det. La den sovingen gå i hennes tempo, det er ikke skadelig å sove med foreldrene sine. ❤️ Du foretrekker vel selv å sove med partneren din? Da er det logisk at hun vil sove sammen med pappa, istedet for å ligge alene på eget rom. Anonymkode: 8cf55...8ed 4
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #3 Skrevet 24. september 2019 Min 6-åring ordner seg på badet selv, bortsett fra tannpuss, det gjør vi for han. Vi må stille inn temperaturen på dusjen, men han dusjer selv. Men vi har brukt tid på å øve på dette ettersom han går på svømming og faren ikke alltid kan være med for å hjelpe ham i garderoben. Man kan ikke forvente at de plutselig skal klare det selv uten at man øver på det. Han måtte nok fortsatt hatt hjelp hvis han hadde hatt langt hår. Sitte rolig klarer han ikke, hverken ved matbordet eller på skolen. Han har adhd, men har likevel inntrykk av at dette ikke er unormalt i den alderen. Foreldrene til en venn av han sier at vennen ikke hadde trengt stol ved matbordet, for han sitter aldri på den likevel. Forskjellen er vel at han tar seg sammen og sitter rolig på skolen og på besøk, det klarer ikke min gutt. Han ligger på eget rom, men det er ikke så mange uker siden han sluttet å komme inn til oss om natten. Det var en prosess, med belønningssystem og premie. (Vi gjorde det fordi han gjerne ville overnatte hos bestevennen, men ikke turte fordi han var vant til å komme inn til oss.) Anonymkode: 010e8...00a 1
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #4 Skrevet 24. september 2019 21 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er tydelig at dette ikke er ditt eget barn. Min seksåring sover på vårt rom, vi har satt sammen to dobbeltsenger så det er plass til hele familien. Det er fantastisk godt for tryggheten, de er fortsatt veldig små selv om de har begynt (alt for tidlig spør du meg) på skolen. Særlig for et barn som har opplevd skilsmisse er denne tryggheten veldig viktig. Her klarer hun fint å ta kveldsstellet selv, men det er jo hyggelig å være sammen, i en travel hverdag, så en av oss pleier å være med på badet. Hun ordner alt selv hvis vi har barnevakt eller hun sover borte. Det høres ut som jenta har et veldig behov for å føle seg sett og at dere vil være sammen med henne, noe dere tydeligvis ikke er så gode på.. Her leker seksåringen fint alene i timesvis, fordi hun vet at vi alltid har tid til henne hvis hun trenger det. Ekstremt mye innsats ble lagt ned de første årene for å sikre dette. Et barn som flytter mellom to hjem og har nye steforeldre vil definitivt ikke ha samme grunnleggende trygghet med mindre dere har jobbet dobbelt så hardt for å gi henne det. La den sovingen gå i hennes tempo, det er ikke skadelig å sove med foreldrene sine. ❤️ Du foretrekker vel selv å sove med partneren din? Da er det logisk at hun vil sove sammen med pappa, istedet for å ligge alene på eget rom. Anonymkode: 8cf55...8ed Støtter denne. Tydelig at TS ikke har erfaring med hverken barn eller seksåringer. Men også barn som etter skilsmisse bor i ulike hjem. Slutt å fokusere på alt hun ikke får til. Du forstår henne tydeligvis ikke- hverken henne eller hennes behov. Anonymkode: d6815...e21 2
Hactar Skrevet 24. september 2019 #5 Skrevet 24. september 2019 Kort sagt, kan man ikke forvente mer av barnet enn det man har hjulpet barnet å bli klar for. Hvis barnet har to hjem, blir det også mer utfordrende om dere har helt forskjellige regler. Da må dere bruke mer tid og kanskje være litt mer smidige om dere vil ha forandring. Om det at hun steller seg selv om kvelden er en prioritering, kan det hjelpe å finne en måte å gi henne lyst til det. Skjer det noe gøy/koselig etter stellet? Kan dere si at dere rekker å lese bok om hun er kjapp på badet mens dere rydder etter kvelds, for eksempel? Min erfaring er at man kommer lenger med å finne frem til noe som motiverer, heller enn å bare ha forventninger pga en viss alder. 2
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #6 Skrevet 24. september 2019 30 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er tydelig at dette ikke er ditt eget barn. Min seksåring sover på vårt rom, vi har satt sammen to dobbeltsenger så det er plass til hele familien. Det er fantastisk godt for tryggheten, de er fortsatt veldig små selv om de har begynt (alt for tidlig spør du meg) på skolen. Særlig for et barn som har opplevd skilsmisse er denne tryggheten veldig viktig. Her klarer hun fint å ta kveldsstellet selv, men det er jo hyggelig å være sammen, i en travel hverdag, så en av oss pleier å være med på badet. Hun ordner alt selv hvis vi har barnevakt eller hun sover borte. Det høres ut som jenta har et veldig behov for å føle seg sett og at dere vil være sammen med henne, noe dere tydeligvis ikke er så gode på.. Her leker seksåringen fint alene i timesvis, fordi hun vet at vi alltid har tid til henne hvis hun trenger det. Ekstremt mye innsats ble lagt ned de første årene for å sikre dette. Et barn som flytter mellom to hjem og har nye steforeldre vil definitivt ikke ha samme grunnleggende trygghet med mindre dere har jobbet dobbelt så hardt for å gi henne det. La den sovingen gå i hennes tempo, det er ikke skadelig å sove med foreldrene sine. ❤️ Du foretrekker vel selv å sove med partneren din? Da er det logisk at hun vil sove sammen med pappa, istedet for å ligge alene på eget rom. Anonymkode: 8cf55...8ed Hva vet du om hvor mye tid vi bruker med henne?? Vi tar fri fra jobb tidligere den uka hun er hos oss for at hun skal slippe sfo/buss hjem. Skilsmisse har hun aldri opplevd, da mor forlot far like etter at hun fant ut at hun var gravid. Foreldrene har et fantastisk samarbeid, så ikke noe problem der. Vi er med henne på aktiviteter og hun har venner her, og hun er trygg. Oppmerksomhet får hun fra oss, muligens litt for mye, for hun takler ikke at vi har besøk eller noen andre snakker med oss. Da finner hun på alt for å få oppmerksomhet. Hun ønsker seg ikke småsøsken, for hun vil ha oss alene sier hun.. Så hvor går grensen mener du? Anonymkode: c2670...250 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå